–Vi må vite hva som gikk galt for å gjøre riktige grep i fremtiden. En gjennomgang vil hjelpe oss med dette, skriver HF-dekan Arne Bugge Amundsen i dette innlegget om IFIKKs økonomiske situasjon.
Besøksadresse
NEMKO-bygningenGaustadalleen 30 D
–Vi må vite hva som gikk galt for å gjøre riktige grep i fremtiden. En gjennomgang vil hjelpe oss med dette, skriver HF-dekan Arne Bugge Amundsen i dette innlegget om IFIKKs økonomiske situasjon.
At internasjonal publisering tillegges stor vekt er utmerket, men det forutsetter også at tidsskriftenes evne og kapasitet til en kritisk fagfellevurdering finnes og at den øker i pakt med behovet. Det er ikke selvsagt, skriver Uniforum-skribent Sigurd Allern i denne kronikken.
Er CEES kompetent til å produsere nyskapende norsk historieforskning? Det spør Arnved Nedkvitne i et svar til forskerne Sanne Boosenkool og Bastiaan Star.
Terje Tvedt er ikke beskyldt for verken forskningsjuks eller forskningstyveri, skriver Jostein Gripsrud.
– Jeg ser ingen grunn til å følge opp den type spekulativ mistenkeliggjøring som Nedkvitne framfører, skriver Nils Chr. Stenseth i sitt svar og sluttinnlegg til historiker Arnved Nedkvitne.
DEBATT: Jostein Gripsrud bør umiddelbart og offisielt trekke sine ugrunnede beskyldninger tilbake, skriver Terje Tvedt.
– Min hovedkonklusjon var at utlendinger bør ansettes på norske universitet og gis økonomisk støtte når de har noe nytt å tilføre forskningsmiljøene der, slik at kvaliteten heves. Import av utenlandske forskere har ingen verdi i seg selv, skriver professor emeritus Arnved Nedkvitne i et svar til fakultetsprofessor Nils Chr. Stenseth.
Det er ti år siden Lausungeaksjonen for alvor satte midlertidighet og dårlige karriereutsikter på dagsorden i akademia. Mye har skjedd siden den gang, men forholdene er ikke særlig mye bedre. Det er på tide med en forpliktende plan med konkrete mål, skriver hovedtillitsvalgt Belinda Eikås Skjøstad og leder Steinar A. Sæther i Forskerforbundet UiO.
– Norsk forskning drar stor fordel av at vi bringer inn utenlandske forskere, skriver fakultetsprofessor og tidligere leder for CEES, Nils Chr. Stenseth i dette svaret til historiker Arnved Nedkvitne.
– It is simply incorrect for Nedkvitne to assert that historians already knew Greenland was the main source of ivory trade to Europe throughout the Viking Age and Middle Ages, the researchers Sanne Boessenkool, Bastiaan Star and James H. Barrett write in an answer to retired Professor Arnved Nedkvitne.
DNA-metoden er utvilsomt lovende, og jeg vil ønske biologene lykke til med å finne historiske spørsmål der de har mulighet for å si noe vi ikke visste fra før. For å ha hell med seg ville det være lurt å inkludere norske historikere og arkeologer i prosjektet, skriver Arnved Nedkvitne, professor emeritus i historie.
Denne høsten setter vi i gang arbeidet som skal lede frem til en ny strategi for UiO i perioden 2020 til 2030. Som rektorat har vi et sterkt ønske om å ta i bruk kunnskapen som finnes på og utenfor UiO på best mulig måte, skriver rektoratet ved UiO i dette innlegget.
Det ser altså ut som forsøplingen av havet kan spores tilbake til bærekraftsideologiens misoppfatninger slik de fremkommer i Brundtlandrapporten, skriver driftstekniker og styremedlem i Klimarealistene, Nicolay Stang i dette debattinnlegget.
– Jeg er helt sikker på at Open Access må være målet. Bak dette målet ligger samfunnets legitime krav om at skattebetalernes penger skal komme skattebetalerne til gode, skriver UiO-rektor Svein Stølen i dette innlegget.
– Jeg mener at det å ha utdanningsfaglig kompetanse er en forutsetning for å lykkes med god undervisning. Frem til nå har det kun vært et vagt krav om pedagogisk kompetanse, skriver forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø i dette innlegget.
– Den Watergate-berømte Bob Woodward i Washington Post er beryktet for sin løsslupne og ukritiske omgang med anonymiserte kilder. Det gjelder også når han portretterer lystløgneren Donald Trump, skriver Uniforum-skribent Sigurd Allern som i denne kronikken tar for seg medietillit og politisk polarisering.
Hva er viktigst, at alle i verden kan lese spesialiserte fagartikler, eller at alle forskere over hele verden får mulighet til å publisere sin forskning i velredigerte tidsskrifter med høy «impact»? Det er spørsmålet instituttleder Per Barth Lilje ved Institutt for astrofysikk, UiO ønsker svar på fra Forskningsrådet.
– Me legg oss ikkje bort i ei vurdering av klokskapen i avgjerda om å investera pengar i OsloMets avis Khrono. Men me er opptekne av at avgjerda skal ha legitimitet og forankring i dei styrande organa ved Universitetet i Oslo, skriv Uniforum-redaktør Martin Toft i eit svar til UiO-rektor Svein Stølen.
– At beslutningen ikke er «forankret i de styrende organer ved UiO», som Toft skriver, kjenner jeg meg ikke igjen i, svarer rektor Svein Stølen på kritikken fra Uniforum-redaktør Martin Toft om framgangsmåten som ble brukt da det ble bevilget ekstra penger til OsloMets avis Khrono.
Det vil være svært uheldig hvis instituttet i Athen skulle bli nedlagt. Instituttet må sikres videre drift, oppfordrer initiativtakerne bak dette oppropet.
– Oppfordringen til å undergrave SAIHs økonomi bryter med det som bør være våre felles akademiske og politiske idealer, skriver historieprofessor Erling Sandmo i et svar til UiO-kollegene Jens Saugstad, Stig S. Frøland, Kjell Madsen, Janne Haaland Matlary, Reidun Sirevåg og Inger Nygaard Preus.
Det viktigste fremover blir å finne balansen mellom erfaring og nytenkning, mener dekan Arne Bugge Amundsen på Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Oslo.
– Ord og handling harmonerer dårlig ved UiO, og det er ikke bare statlige direktiver som er årsaken til at kunnskap ikke verdsetter høyere, skriver professor emeritus Øivind Ekeberg i en kommentar til svaret fra personaldirektør Irene Sandlie.
- Det er nettopp i møte med politisk ukorrekte elementer i fortiden eller andre kulturer at man kan lære noe om fordommer – våre egne og andres. På den måten kan fortiden brukes som et laboratorium, skriver førsteamanuensis i latin, Vibeke Roggen i det siste innlegget om debatten rundt drikkevisa Gaudeaumus igitur.
Er tellekantsystemet en del av problemet eller en del av løsningen? Fra vårt ståsted er i hvert fall én ting åpenbar: Et system som belønner kvantitet er ikke en garantist for kvalitet, skriver UiO-rektor Svein Stølen.