- Vi hever undervisnings-kvaliteten for studentene

– Jeg mener at det å ha utdanningsfaglig kompetanse er en forutsetning for å lykkes med god undervisning. Frem til nå har det kun vært et vagt krav om pedagogisk kompetanse, skriver forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø i dette innlegget.

HEVER LISTEN: – Nå hever vi listen slik at alle skal ha krav om utdanningsfaglig kompetanse. Ved å fastsette et slikt krav, vil vi også få høyere verdsetting av undervisning på universiteter og høyskoler, skriver forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø i dette innlegget.

Foto: Marte Garmann /Kunnskapsdepartementet

Skikkelig god undervisning skal gi mer prestisje og telle mer ved ansettelse eller opprykk i universitets- og høyskolesektoren.

Alle som har studert husker den foreleseren som eide rommet, som virkelig kunne lære bort og som vekket lysten til å lære mer. Men vi husker også den foreleseren som bidro til at et fag ble tyngre og tyngre.

God undervisning gjør en stor forskjell i studiekvaliteten, og jeg mener vi må ha enda større ambisjoner på studentenes vegne. Derfor innfører regjeringen krav om utdanningsfaglig kompetanse for ansettelse og opprykk i professor og førsteamanuensisstillinger i universitets- og høyskolesektoren. Dette er et av flere tiltak for å bedre kvaliteten i høyere utdanning.

Frem til nå har det kun vært et vagt krav om pedagogisk kompetanse

Noen spør hvorfor vi innfører dette nå. Jeg mener spørsmålet heller bør være hvorfor det ikke har blitt innført tidligere. Jeg mener at det å ha utdanningsfaglig kompetanse er en forutsetning for å lykkes med god undervisning. Frem til nå har det kun vært et vagt krav om pedagogisk kompetanse. Det har i stor grad vært opp til institusjonene selv å bestemme hva slags undervisningskrav de har stilt. Nå hever vi listen slik at alle skal ha krav om utdanningsfaglig kompetanse. Ved å fastsette et slikt krav, vil vi også få høyere verdsetting av undervisning på universiteter og høyskoler.

For det er fortsatt en del å hente. Tilstandsrapporten for høyere utdanning viser at andelen bachelor- og masterstudenter som fullfører på normert tid, ligger på rundt 50 prosent. Det er en bedring, spesielt blant bachelorstudentene, men det er langt fra det nivået vi bør ligge på. Ferske tall fra OECD viser at det i Norge er en større del av befolkningen som begynner på høyere utdanning, men andelen som fullfører en grad er lavere. Det er det nok mange årsaker til, vi har blant annet gratis tilgang til høyere utdanning og bor i et land med lav arbeidsledighet, men undervisningskvaliteten er en del av totalbildet.

Høringen viste at dette er noe sektoren er positiv til

Derfor er målet med kravet som innføres fra neste høst at det skal gi enda bedre undervisningstilbud og læringsutbytte for studentene. Høringen viste at dette er noe sektoren er positiv til. Nå må de ta den gode innstillingen med seg og utvikle kriterier for hvilken utdanningsfaglig kompetanse som skal kreves av de ansatte, og hvordan den kompetansen skal dokumenteres. De må forsikre seg om at reglene for bedømmelse ivaretar bestemmelsene i den nye forskriften.

Institusjonene må også få på plass program eller kurs for å kvalifisere dem som ikke oppfyller kravene når de blir ansatt. For førsteamanuensisstillingen må de oppfylle kravene innen to år fra ansettelsen. For professor gjelder kravene ved ansettelsen eller opprykket. Det gir nødvendig fleksibilitet slik at vi ikke oppretter et marked der søkere må gå inn i uforutsigbare midlertidige stillinger for å opparbeide kompetanse. Det skal heller ikke gå utover muligheten til å rekruttere internasjonale forskertalenter selv om de mangler utdanningserfaring. Den skal de få tid og mulighet til å skaffe seg.

Den tiden må de bruke godt

Nå har universiteter og høyskoler ett år på seg før kravet trer i kraft. Den tiden må de bruke godt. Målet er at arbeidet med å blant annet utvikle egne kriterier for hva slags utdanningsfaglig kompetanse som skal kreves skal bidra til å løfte oppmerksomheten hos alle universiteter og høyskoler om verdien av god undervisning. Til studiekvalitetens beste.  

Emneord: Undervisning, Studentforhold, pedagogikk Av forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V)
Publisert 27. sep. 2018 10:33 - Sist endra 27. sep. 2018 10:33

Ministeren skriver: "Alle som har studert husker den foreleseren som eide rommet, som virkelig kunne lære bort og som vekket lysten til å lære mer. Men vi husker også den foreleseren som bidro til at et fag ble tyngre og tyngre"

Lystprinsippet kan være godt til sitt formål, og innebærer ofte en viss iver slik vi ser ved nyansatte i posisjoner, men kan i lengden bli overfladisk.  I forelesningssammenheng foretrekker jeg tyngde. Kravet  om tyngde bør man også kunne stille til en som skal forvalte utdanningen og forskningen ved landets universiteter.

Simone Weil skrev følgende om tyngdekraften: "I korthet innebærer den at det vi forventer av andre, er bestemt av den tyngden vi har i oss selv, det vi mottar, er bestemt av andres tyngde. Noen ganger er disse to (tilfeldigvis) sammenfallende. Ofte er de det ikke." La pesanteur et la grâce "Paris 1947.

Heidi Thorp Stakset

Heist@webid.uio.no - 27. sep. 2018 18:23

"Dumskap og dårlig kvalitet tror jeg det er meget vanskelig å lovgive mot" —Søren Pind

tgs@ntnu.no - 2. okt. 2018 22:00
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere