Det er vanskelig å se at den akademiske frihet generelt skal kunne overprøves med basis i strategien, men det er naturligvis utmerket at man unngår formuleringer som kan mistolkes, i verste fall misbrukes.
Pandemien som vi forhåpentligvis er på vei ut av, kan kanskje gjøre det lettere å snakke om psykiske helseutfordringer.
Et Vitenskapens hus på Tullinløkka vil kunne bli et sammenbindende og sentralt element for det som etter hvert har vokst fram som en kunnskapens nord-sør akse i hovedstaden fra Karl Johan til OsloMet.
Det mest effektive UiO kan gjøre i sin bærekraftssatsing er å styrke et allerede eksisterende Senter for utvikling og miljø. Gjerne – blir det nødvendig - med et nytt navn.
Jeg har altså ført studenter opp til den digitalt baserte mastergraden nå, uten å ha møtt dem noen gang. Jeg er ikke sikker på om det er så lurt.
Etter min mening er det svært uheldig for NTNU om vi ender med en avskjedigelse i denne saken.
Man kan spørre seg om hvor tungnem man må være for ikke å oppfatte klare signaler, selv i akademia. Navnespørsmålet kunne løses så enkelt som å ha et norsk navn og en engelsk undertittel.
Hva man måtte føle og tenke om personen Øyvind Eikrem, og om noen anonyme, ringeaktende ytringer på en anonym Facebook-konto, skal ikke hindre en uhildet og saklig behandling av saken.
De nye programmene vi må forholde oss til har navn det er nesten umulig å huske, fordi de ikke har navn som knytter noen assosiasjon til funksjonen. Inspera? Fronter. Canvas. Cristin, Zoom, Teams. Fyll på, fyll på.
Internasjonalt samarbeid er viktig for utvikling og spredning av kunnskap. Vi kan verken som forskere eller samfunn isolere oss. Den pågående pandemi viser dette med all tydelighet.
Global oppvarming og endret arealbruk i land- og skogbruket øker risikoen for store vegetasjonsbranner, skriver Hans Petter Graver og Nils Chr. Stenseth i en meddelelse fra Akademiets utvalg for klima, miljø og ressursbruk.
Nylig behandlet Stortinget regjeringens «klimamelding», som staker ut en kurs mot et Norge med radikalt lavere utslipp av klimagasser. En helhetlig plan er et viktig første steg, men Norges klimapolitiske ansvar er større enn det meldingen gir uttrykk for.
I de fleste sammenhenger hvor kompetanse- og karriereutvikling er på agendaen og tiltak og handlingsplaner utformes, er vitenskapelig ansatte målgruppen.
Fakultetets strategi bør også være en bærekraftstrategi. Dette bør bygge på et forskningsbasert bærekraftskonsept og legge til rette for at bærekraft integreres i forskning og undervisning.
UiO må sette faglig frihet og god personalbehandling foran «byråkratiske verdier».
Jeg mener todelt ledelse er å foretrekke på fakultets- og instituttnivå, men er åpen for at lokale forhold kan gjøre enhetlig ledelse til en god løsning enkelte steder.
Jeg har større tro på målrettede grep enn generelle tiltak. Jeg kan derfor ikke svare Solbakk med hvilke strukturelle grep jeg ønsker å gjennomføre.
Den viktigste støtten jeg fikk på veien til kvalifisering kom fra kolleger utenfor organiserte programmer. I mitt nettverk eksisterer det en kultur for å støtte andre.
Jeg er skeptisk til todelt ledelse ved vårt universitet, men her er viktige nyanser avhengig av nivå.
I spørsmålet om å rekruttere flere kvinner til faste vitenskapelige stillinger, professorstillinger og akademiske lederstillinger ved UiO er det ingenting å lure på.
I motsetning til Jordheim er det ett «dilemma», for å bruke hans uttrykk, jeg ikke har glemt i min valgplattform; gapet mellom kvinner og menn i faste akademiske stillinger.
Jeg ser ingen grunn til at debattene om sentrale temaer i universitetspolitikken skal føres som om vi befant oss i henholdsvis herre- og damegarderoben.
Mitt ønske om å beholde valgt rektor trumfer mitt eget syn på todelt ledelse på toppen.
Johansen begrunner ikke hvorfor todelt ledelse på lavere nivå er «en dårlig ide», mens han tilsynelatende ikke har problemer med en todelt ledelsesstruktur høyere opp i systemet.
Gjelsvik er motstander av de sentrale satsingene, mens jeg mener at det ikke er satsingene i seg selv som er problemet.