Debatt

Det er ikke slik at de fleste vi slipper inn er for dårlige i engelsk. Det er nærmere slik at de er mye flinkere enn de fleste middelmådige norske byråkrater. Jeg synes faktisk dette urimelige språktestkravet er både flaut og unødvendig, skriver Uniforum-skribent Johanne Sundby. 

Forskningsrådet stiller ikke krav om at infrastrukturprosjektene må være næringsmessig- og samfunnsmessig relevante, skriver administrerende direktør John-Arne Røttingen i et svar til lingvistikkprofessor Janne Bondi Johannessen. 

At norrønt må være næringslivsrelevant for å være støtteverdig, høres ut som en vits, bare så synd at det er sant, skriver Uniforum-skribent Janne Bondi Johannessen.

Sør-Korea krever at det skal forbys å bruke det japanske orlogsflagget under OL i Tokyo neste år. Harry Solvang som er professor i japansk ved Universitetet i Bergen, forklarer i denne kronikken hvorfor.

Studentene på Nesna forutsetter at vi får fullføre utdanningen vår på Nesna, og at nedleggelsen vil skjer etter at studentene som begynte høsten 2019 er ferdige, altså våren 2024, skriver studentrepresentant Kathrine Øines Dishington Johnsen.

Selv de forsiktige allmennkringkasterne oppfattes nå av høyrepartiene – nettopp fordi de er brede, populære og samlende – som en potensiell motkraft til en mer aggressiv, høyreorientert politikk, skriver Uniforum-skribent Sigurd Allern fra Sverige.

Studenter fra Norge og rike land – med god finansiering – får ofte eget eller delt kontor. Studenter fra Sør, med dårligere finansiering, må ofte ta til takke med en delt lesesalsplass. Slike ulikheter skaper skillelinjer mellom de rike fra nord og de mindre rike fra sør, skillelinjer som til syvende og sist kan telles inn som lettere rasistiske, skriver Uniforum-skribent Johanne Sundby. 

For sentraliseringspolitikerne, med Høyre i spissen, er en universitets- eller høgskolecampus i et lite kystsamfunn ved polarsirkelen betraktet som en anomali, en irregularitet i forhold til byenes selvsagte dominans. Sånt gjelder det å fjerne, skriver Uniforumskribent Sigurd Allern.

Det humanistiske fakultet (HF)  ved UiO har eksperimentert med mikroutdanninger som gir nye muligheter for forskningsbasert videreutdanning. Prodekan Gunn Enli  og førsteamanuensis Alexander Refsum Jensenius tror UiO kan lære av det.

Det ville være synd om «klima» fikk overskygge alle andre omstendigheter som en ny strategi for Universitetet i Oslo bør ta inn over seg. Og skal man si noe om hvilken retning UiO bør gå i tiden som kommer, er det nå man bør gjøre det, skriver Kristian Bjørkdahl.

Med uro ser jeg at samarbeid og kapasitetsbygging med de svakeste landene er prioritert ned. Vi mistet NORAD-stipendprogrammene og kvotestipend, og nå ser vi nesten ingen afrikanske studenter på våre engelskspråklige studieretninger, skriver Uniforumskribent Johanne Sundby.

Bevissthet og oppmerksomhet er ikke nok, skriver psykologiprofessor Geir Kirkebøen i sitt svar til rektor  Svein Stølen. Kirkebøen mener hans første innlegg  viser hvor galt det kan gå på instituttnivå om ikke universitetsledelsen involverer seg sterkere.

For å ivareta det breddeuniversitetet som UiO er, og fortsatt skal være, må vi være bevisst på hvordan ekstern finansiering vil kunne påvirke fordelingen av våre interne ressurser, skriver rektor Svein Stølen i et svar til psykologiprofessor Geir Kirkebøen.

Innplasseringen av bærekraftsmålene kan trene oss til å finne ut hvordan vi generelt skal få større plass til store samfunnsutfordringer i fagplanene, skriver prodekan Gunn Enli og professor Trine Syvertsen ved Det humanistiske fakultet, UiO.

Antisemittisme er ikke noe som hører fortiden til. En ny rapport peker på at antall voldsepisoder og alvorlige hendinger rettet mot jøder har økt med 13 prosent i Europa det siste året. Mandag arrangerte Det norske Vitenskaps-Akademi heldagsseminar om temaet.

Frikjøp skader ikke undervisningsoppdraget, det blir ansatt unge, entusiastiske undervisere i de frikjøptes sted, skriver dekankandidat Ragnhild Hennum og prodekankandidatene Tarjei Bekkedal og Vibeke Blaker Strand i et svar til  Andreas Føllesdal og Geir Ulfstein.

Vårt poeng her er at vi ønsker en bredere ekstern finansieringsplattform, som også legger til rette for private finansieringskilder, skriver jusdekankandidat Trine-Lise Wilhelmsen og prodekankandidatene Geir Stenseth og Benedikte Høgberg i et svar til Andreas Føllesdal og Geir Ulfstein.

Avisa beviste – selv for de mest skeptiske – at det fantes et lesermarked knyttet til en intellektuell og kulturelt interessert offentlighet, skriver Uniforum-skribent Sigurd Allern om Morgenbladet. 

Dersom fakultetet ikke opprettholder dagens nivå av eksternfinansiering må det kutte totalbudsjettet, skriver Andreas Føllesdal og Geir Ulfstein ved PluriCourts ved Det juridiske fakultet.

Målet for regjeringen er å skape et grønnere, mer moderne og tryggere Norge. Da er forskning og høyere utdanning helt avgjørende. UiO er ett av universitetene som etter min mening bør være fornøyd med budsjettet, skriver statsråd Iselin Nybø.

Tilgangen på eksterne midler har endret innholdet i profesjonsutdanningen av psykologer ved UiO og, slik jeg ser det, gjort denne utdanningen mindre relevant for mye psykologisk profesjonsutøvelse, skriver psykologiprofessor Geir Kirkebøen.

Klimakrisen, som utvilsomt er vår tids største utfordring, kan ikke bakes inn i en sekkepost. Den krisen vi står overfor er samfunnsutfordring nummer én. Ingen over, ingen ved siden, skriver Christen Andreas Orvin Wroldsen, leder for Studentparlamentet ved UiO.

Og selvsagt må UiO handle! Derfor har styret allerede vedtatt utarbeidelsen av en klima- og miljøstrategi som skal ferdigstilles i 2020. Derfor har vi utarbeidet et klimagassregnskap. Derfor skal vi vedta en tiltaksplan i desember for å redusere vårt klimafotavtrykk. 

Norge må klare å utdanne flere av legene sine selv. Det blir krevende, men Agder kan og bør hjelpe til, skriver  kommuneoverlege Preben Aavitsland.

Jeg mener at UiO skal kunne tørre å satse på noe mer ambisiøst enn det som står i utkastet som ble sendt på høring. Det som er viktig med en strategi er visjonen, evnen til å skape ønsker og å forme en forestilling om en annen fremtid, skriver professor Mariel Cristina Støen.