Arnved Nedkvitne: - Jeg håper bare kvaliteten er høyere enn på deres historiske forskning!

– Min hovedkonklusjon var at utlendinger bør ansettes på norske universitet og gis økonomisk støtte når de har noe nytt å tilføre forskningsmiljøene der, slik at kvaliteten heves. Import av utenlandske forskere har ingen verdi i seg selv, skriver professor emeritus Arnved Nedkvitne i et svar til fakultetsprofessor Nils Chr. Stenseth.

FORDEL: – Før en sluker en vurdering av CEES, er det viktig å spørre hvem som har skrevet den, og om noen i bedømmelseskomiteen har hatt fordel av tidligere kontakter med den institusjonen søkeren/søkerne tilhører, skriver Arnved Nedkvitne i et svar til Nils Chr. Stenseth.

Foto: Ola Sæther

En takk til Nils Chr. Stenseth for at han (09.10.2018) tok seg tid til å svare på min artikkel i Uniforum (05.10.2018).

            Stenseth kommer med en rekke generelle og selvrosende påstander uten å dokumentere dem. En påstand kan formuleres i én setning, men å falsifisere eller verifisere den kan ta flere sider. Derfor gir en slik debatt-teknikk et dårlig utgangspunkt for en faglig diskusjon når sidetallet er begrenset. Den kan likevel gjøre inntrykk på personer uten faglig innsikt. To viktige men udokumenterte påstander hos Stenseth er:

  • Det essensielle budskapet i Nedkvitnes artikkel er likevel, slik jeg ser det, at utenlandske forskere ikke er ønsket i Norge. … Nedkvitne synes å mene at forskning som berører Norge skal være forbeholdt norske forskere.
  • Vi har et godt samarbeid med forskere i historie og arkeologi og kan derfor sette vår biologisk forskning i rett kontekst.

Jeg håper bare kvaliteten er høyere enn på deres historiske forskning!

Disse påstandene må Stenseth bringe opp på et høyere presisjonsnivå med empiri før jeg kan drøfte og svare på dem på en måte som er det vitenskapelige miljøet ved UiO verdig.

Min kritikk av Stenseth gjelder hans forsøk på å bygge CEES opp til å bli et senter for historisk forskning. Kvaliteten på deres biologiske forskning har jeg aldri sagt noe om, og har ingen forutsetninger for å mene noe om det. Jeg håper bare kvaliteten er høyere enn på deres historiske forskning!

Min hovedkonklusjon var at utlendinger bør ansettes på norske universitet og gis økonomisk støtte når de har noe nytt å tilføre forskningsmiljøene der, slik at kvaliteten heves. Import av utenlandske forskere har ingen verdi i seg selv. Dette er ingen selvfølge. NFR og universitetene har systematisk prioritert søknader om økonomisk støtte der det inngår utlendinger. Utlendinger som ansettes fast ved et norsk universitet vil ha gode kontakter til personer og forskningsmiljø i sitt gamle hjemland, og derfor ha lettere for å skape prosjekter organisert slik NFR og departementet vil ha dem med et sterkt utenlandsk innslag. Departementets økonomiske prioriteringer gjør ansettelse av utlendinger til en verdi i seg selv for universitetene fordi det bringer flere penger til institusjonen. Det kan føre til at utlendinger prioriteres foran bedre kvalifiserte norske søkere. Stenseth vil selvfølgelig ikke innrømme at CEES har brukt denne mekanismen pragmatisk for å få vekst i staben. Men for oss som kjenner systemet innenfra er det ingen selvfølge at flere utenlandske ansatte vil heve kvaliteten, de kan også senke den fordi utlendingene mangler samme bakgrunnskunnskap som norske forskere. Departementets prioritering kan ha som utilsiktet bivirkning å senke nivået fordi minister og byråkrater ikke forstår følgene av det de gjør.

Den er langt mer kompleks og krevende enn CEES tror

Stenseth ser ikke ut til å ha forstått forskjellen på den måten humanister og naturvitere bruker sine metoder på. En kompetent historiker vil kjenne en rekke ulike metoder som han bruker på ulike kildetyper, og som er tilpasset ulike problemstillinger og ulike samfunnstyper. I en undersøkelse må han bruke flere metoder og flere kildetyper som han kombinerer på mer eller mindre komplekse måter. Stenseth gir inntrykk av å komme fra en tradisjon der en bruker én metode på én kildekategori. Når han introduserer en ny metode, DNA-analyse, vil det forandre mer eller mindre et stort antall hypoteser om torskefiskeriene i Nordnorge og hvalrossfangsten på Grønland. Han forstår ikke at en DNA-analyse ikke betyr noe som helst for de aller fleste sidene av vår forståelse av torskefisket og hvalrossfangsten som historisk fenomen i førmoderne tid. Og han forstår heller ikke at flere metoder kan brukes til å besvare samme spørsmål, det vil si at en ny metode ofte bare bekrefter det vi visste fra før. Jeg ville aldri finne på å utnevne meg selv til autoritet i biologisk metode, og vil håpe Stenseth har bevart såpass respekt for andre disipliner at han forstår at han mangler innsikt i historisk metode. Den er langt mer kompleks og krevende enn CEES tror.

Stenseth hevder også at CEES tenker globalt mens historikere inkludert undertegnede tenker nasjonalt. Her mangler han også forståelse for forskjellen mellom humaniora og naturvitenskap. Både Newton og Einstein viste og var klar over at de samme naturvitenskapelige lovene ikke bare gjelder på hele jordkloden, men også i hele solsystemet og sannsynligvis hele universet. I HumSam-fagene er dette spørsmålet mer komplekst fordi en her arbeider med sosiale regelmessigheter. I alle gode analyser av sosiale og økonomiske forhold inngår en analyse av hvilke sosiale grupper de verifiserte regelmessighetene gjelder. Noen ganger er det et lokalt fellesskap, andre ganger en nasjon eller hele jordkloden. En historiker har her en mer krevende oppgave enn naturvitere. Stenseth og CEES behersker ikke denne komplekse kombinasjonen av metoder med ulik utstrekning, og de burde ikke late som de gjør det. Stenseths noe uklare påstand om at CEES arbeider i et globalt perspektiv står ikke til troende når det gjelder den delen av deres forskning som er historisk. De har analysert fem torskebein fra vikingtida utgravd i Haithabu, og konklusjonen var at nordlendinger som besøkte Haithabu hadde med seg tørrfisk som niste. Hva er så globalt med det? Dessuten var det en konklusjon de var blitt presentert for, fortalt av og hadde arvet fra professor Alf Ragnar Nilsen og undertegnede. Undertegnede har et langt videre perspektiv i mye av det jeg har skrevet. Men mine to publiserte bøker/avhandlinger om norsk tørrfiskproduksjon og handel ga selvsagt ikke noen dypere forståelse av førmoderne fiskerier på andre sida av kloden.

Før en sluker en vurdering av CEES, er det viktig å spørre hvem som har skrevet den

Stenseth peker på at "CEES ved flere anledninger er vurdert som et senter av topp internasjonal klasse." Vi som kjenner systemet innenfra vet at SFF-er og andre store prosjekt ved ulike universitet i ulike land støtter gjensidig opp om hverandre. De rekrutterer hverandres masterkandidater, doktorkandidater og sitter i hverandres komiteer når penger og stillinger skal vurderes og fordeles. Før en sluker en vurdering av CEES, er det viktig å spørre hvem som har skrevet den, og om noen i bedømmelseskomiteen har hatt fordel av tidligere kontakter med den institusjonen søkeren/søkerne tilhører. Stenseth har gjennom sine mange år som leder for CEES skapt seg et stort nettverk!

Mer å stole på er "benchmarking" fra eksterne organisasjoner og som deltakerne ikke kan påvirke, slik som det europeiske forskningsrådet (ERC). Uniforum skrev 21.06.2016 en artikkel om en "benchmarking" mellom 9 europeiske universitet som ERC hadde foretatt. Uniforum skriver:

 

"Tvert om beskrives det at UiO «henger etter» i ERC-tildelinger innenfor livsvitenskap. Sisteplassen deles med Universitetet i Bergen, og bare i Norden gjør universitetene i Helsinki og Uppsala det betydelig bedre… Samtidig som rapporten avdekker svake ERC-resultater innenfor livsvitenskap, går det fram at UiO har gode ERC-resultater i fagområdet realfag og teknologi og «i særdeleshet» gode innenfor humaniora og samfunnsfag." (UiO på bunn i livsvitenskapstildelinger)

 

Nåværende rektor Stølen har en fortid som styreleder for livsvitenskap-satsinga på UiO, og liker nok ikke slike artikler. Det er bare å håpe at omorganiseringa av universitetsavisene ikke vil gjøre gravejournalistikk på høyt nivå umulig på landets største universitet!

            Konklusjonen på dette svaret til Stenseth er at han delvis formulerer seg så vagt og udokumentert at det er umulig å drøfte hans påstander, delvis har han ikke forstått forskjellen mellom historisk og naturvitenskapelig metode, og delvis bruker han vurderinger der det kan settes spørsmålstegn ved objektiviteten til de som vurderer.

            Svar til de tre utenlandske forskerne tilknyttet CEES følger seinere i uka.

Tidligere innlegg i debatten:

• Les innlegget til Nils Chr. Stenseth: Internasjonalisering er viktig for norsk akademia

• Les innlegget til Boessenkool, Star og Barrett: A response to Arnved Nedkvitne

Les innlegget til Arnved Nedkvitne: Norsk kvalitet i et EU-organisert forskningsmiljø

Av Arnved Nedkvitne, professor emeritus i historie
Publisert 15. okt. 2018 13:26 - Sist endra 16. okt. 2018 16:31

Jeg orkar inte läsa alt, Stenseth är korrupt, det er bra med utläningar 

Karl Kristoffer Andersson - 22. okt. 2018 04:31
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere