Nedkvitne svarer Sanne Boessenkool og Bastiaan Star

Er CEES kompetent til å produsere nyskapende norsk historieforskning? Det spør Arnved Nedkvitne i et svar til forskerne Sanne Boosenkool og Bastiaan Star.

LÆRTE MEG GRUNDIG TYSK: – Jeg skrev min doktoravhandling på 765 sider om den tyske hansaen og Bergen, utgitt på det tyske forlaget Böhlau (The German Hansa and Bergen 1100-1600). Det var da en selvfølge at jeg lærte meg grundig tysk for å kunne lese den omfattende tyskspråklige litteraturen om emnet, skriver Arnved Nedkvitne, professor emeritus i historie.

Foto: Ola Sæther

Er CEES kompetent til å produsere nyskapende norsk historieforskning?  CEES' debattinnlegg 9.10 gjør det interessant å ta opp to problemfelt. Har CEES produsert nye resultater om nordnorsk tørrfiskeksport og grønlandsk havrosstann? Og for det andre, hvordan presenterer de egen innsats for norsk historieforskning utad? De to spørsmålene henger sammen, men plasshensyn gjør det bare mulig å ta opp det første. Debattinnlegget er skrevet av Sanne Boessenkool fra UiO, Bastiaan Star fra UiO og James Barrett fra Cambridge i fellesskap. For korthets skyld vil jeg referere til det de skriver som oppfatninga til CEES.

De har presentert sine konklusjoner om norsk tørrfisk og grønlandsk hvalrosstann i to versjoner. På UiOs hjemmeside, under Titan.uio.no presenterte de (07.08.2017 og 13.08.2018) en versjon som tydelig var beregnet på lesere som ikke hadde forhåndsinnsikt i problematikken. De har også skrevet versjoner som var beregnet på et vitenskapelig kompetent publikum utgitt samme år som de to foregående artiklene, 5 sider om Grønland og 9 sider om den begynnende tørrfiskeksporten fra Nord-Norge. De ønsker at min drøfting skal basere seg på den vitenskapelige versjonen. Men saken er ikke så enkel, da Titan-versjonen også leses av personer som har innflytelse på fordelinga av penger, og da må en også se på hvilke argumenter de bruker for å oppnå det. Begge versjoner er relevante.

CEES har som sitt viktigste poeng å vise at deres metode med DNA har gitt ny realhistorisk kunnskap i forhold til det historikere og arkeologer har hevdet tidligere. "It is simply incorrect for Nedkvitne to assert that historians already knew Greenland was the main source of ivory trade to Europe throughout the Viking Age and Middle Ages" (Uniforum 05.10.2018). For å få svar på det må en gå til empirien.

Dette er i overveiende grad skrevet på dansk og norsk

            Både når det gjelder den norrøne bosetninga på Grønland og første fase av tørrfiskeksporten fra Nord-Norge, finnes en omfattende forskningslitteratur i bøker og artikler skrevet gjennom de siste 150 årene. Det finnes også et omfattende skriftlig kildemateriale og en lang rekke arkeologiske utgravningsrapporter, artikler og bøker. Dette er i overveiende grad skrevet på dansk og norsk og er bare tilgjengelig for dem som kan lese disse språkene.

 

Allerede i 1934 skrev arkeolog og seinere direktør ved Nationalmuseet, Poul Nørlund ei bok om De gamle nordbobygder ved verdens ende. Han hadde ledet flere store og viktige utgravninger på det norrøne Grønland. Han skrev:

 

Men det er ganske utvivlsomt Grønland som ha været den største leverandør af hvalrostand. Fra tiden før Grønlands opdagelse kendes betegnende nok kun ganske, ganske få genstande af dette materiale, og det ældste bevarede, virkelig kunstnerisk udarbeidede stykke deraf i sin stil just fra Erik Rødes tid, altså før år 1000. Fra 1000-årene er det bevaret ikke så ganske få sager af hvalrostand, men først i 11–1200-årene bliver de virkelig talrige. Det er som det ægte elfenben en tid næsten trænges ud fra det nordeuropeiske marked av sin arktiske konkurrent. Først og fræmmest gjælder det naturligvis Skandinavien, men også i andre lande vinder hvalrostanden frem, særlig på de britiske øer og desuden Nederlandene, Nordtyskland, Rhinegnene og Nordfrankrig. Da den pavelige legat i 1327 fra grønlenderne mottog 130 lispund (ca. 1 ton eller omkring 250 stykker) hvalrostand i korstogstiende og Peterspenge, solgte han dem etter norske bispers råd til en kjøpmand fra Flandern (s. 92-93).

Denne beskrivelsen er aldri blitt motsagt.

Arbeidet en i dag refererer til for det europeiske eksportmarkedet for elfenbein inkludert hvalrosstann, er arkeologi-professor i Århus, Else Roesdahls studie Hvalrostand, elfenben og nordboerne i Grønland (Odense 1995). I følge også henne varte den grønlandske dominansen fra ca. 1000 til slutten av 1200-tallet.

 

Men brugen af hvalrostand til kunshåndværk i Vesteuropa tog først riktig fart  omkring år 1000 – ihvertfald stiger mængden af bevaret kunshåndverk af hvalrostand markant fra den tid. Grunden er formentlig, at Grønland omkring år 895 blev opdaget og bebygget af nordboerne. Og fra Grønland kunne det skaffes masser af tand – dog ikke fra de bebyggede områder i Øster- og Vesterbygden (begge på Grønlands vestkyst). De gode jagtmarker for hvalrosser lå betydeligt længer mot nord, vistnok også dengang i Diskobugten, 800 km nord for Vesterbygden, som var den norsligste af de to grønlandske hovedbygder. Det var altså nødvendig at organisere særlige fangstrejser (Roesdahl 1995, s.14).

 

Eksporten av hvalrosstann til Europa før 1000 AD kom fra det nordlige Norge. Roesdahls resultater har vært akseptert fordi de er så veldokumenterte. Men Roesdahl dokumenterte bare oppfatninger som på hennes tid lenge hadde vært generelt akseptert.

            Fragmenter av hvalrosskranier er funnet på en lang rekke steder, og der funnsted og funnomstendigheter overbeviser Roesdahl om at hvalrossen kom fra Grønland. Det gjelder funn fra Trondheim, Bergen, Oslo, Gamla Uppsala, Sigtuna, Lund, Dublin og Slesvig i dagens Tyskland. "Skriftlige kilder fortæller som nevnt om eksport af hvalrostænder fra Grønland, og som nevnt er det på vesteuropeiske museer bevaret meget kunsthåndværk skåret i hvalrostand fra omkring 1000 og nogle århundreder frem" (Roesdahl 1995, s. 16-18). Det mest berømte av alle elfenbeinsfunn er de 78 sjakkbrikkene fra Lewis på Hebridene, det lå på seilingsruta mellom Bergen og Irland (Roesdahl 1995, s. 21).

 

Den fremste autoriteten på det norrøne Grønland er i dag arkeolog ved Nasjonalmuseet i København, Jette Arneborg. Hun tar opp emnet i en artikkel som er skrevet på engelsk.

 

From Greenland [walrus ivory] was much in demand in periods when it was difficult to obtain elephant tusk from Asia or Africa. In Northwestern Europe this was the case from the ninth century until the last quarter of the thirteenth century. The number of carvings in walrus ivory held in the museums of Europe and the United States dating to after the year 1000 increases concurrently with the Norse settlement of Greenland. Increased supplies to the western European market from Greenland may explain the large number of ivory artefacts that have been preserved (Arneborg 2000, p. 309).

 

Disse sitatene skulle vise at det har vært konsensus blant skandinaviske forskere i snart hundre år om at grønlandsk elfenbein dominerte det nordeuropeiske markedet fra 1000-tallet til 1200-tallet.Tallrike kilder forteller om hvalrossfangst og eksport av hvalrosstenner fra Grønland. Kilder som nevner eksport fra andre deler av Bergens oppland i Nord-Norge og på Island, viser at dette var marginale fenomen. Viktigste konkurrenten på det europeiske markedet var elefanttenner som også i denne perioden i redusert omfang kom fra Middelhavet.

Det er fristende å omskrive CEES’ utsagn om undertegnede: "It is simply incorrect for Boessenkool, Star and Barret to assert that their DNA analyses have given Scandinavian historians and archaeologists a new understanding of the importance of Greenlandic ivory on the North European market 1100-1300." Det er alltid nyttig å få bekreftet gammel kunnskap, men nyskapende er det ikke.

En kan bare trekke én konklusjon av dette, de tre forskerne fra CEES leser ikke skandinavisk

Skyldes de tre forskernes manglende kjennskap til tidligere skandinavisk forskning manglende språkkunnskaper? Litteraturlistene til de to nevnte vitenskapelige artiklene deres fra 2017 og 2018 indikerer det. Etter artikkelen om det norrøne Grønland har CEES oppført 104 arbeider, ingen av dem er på skandinaviske språk. Etter artikkelen om opphavet til tørrfiskeksporten har CEES ført opp 95 arbeider, her er den eneste artikkel på skandinavisk (norsk) oppført. De har bare én fotnote-referanse til denne norske artikkelen, og da står den sammen med en artikkel av samme forfatter skrevet på engelsk og som sier det samme. En kan bare trekke én konklusjon av dette, de tre forskerne fra CEES leser ikke skandinavisk og har ikke adgang til den omfattende litteraturen om emnet på disse språkene. Det katastrofale med dette er at størstedelen av tidligere forskning er skrevet på skandinaviske språk. Jeg skrev min doktoravhandling på 765 sider om den tyske hansaen og Bergen, utgitt på det tyske forlaget Böhlau (The German Hansa and Bergen 1100-1600). Det var da en selvfølge at jeg lærte meg grundig tysk for å kunne lese den omfattende tyskspråklige litteraturen om emnet. Norsk historikertradisjon ligger på et høyere kvalitetsnivå og ambisjonsnivå enn CEES.

            Når CEES overser tidligere skandinaviske oppfatninger om grønlandsk elfenbein på det europeiske markedet, går jeg ut fra at det skyldes sviktende språkkunnskaper. Dersom det skulle vise seg at de har lest denne litteraturen, blir saken alvorligere, men jeg går ut fra at det ikke er tilfelle. Det er et grunnleggende metodisk krav at en skal gjøre rede for tidligere forskning og ens egen bruk av den. Men den regelen forutsetter relevante språkkunnskaper.

            CEES har ikke produsert nyskapende historieforskning på de områdene som her er drøftet. Det gir grunn til bekymring at de ikke ser grensene for egen kompetanse, det kan indikere at det jeg har opplevd på mitt spesialområde, ikke er unikt. Dette har også relevans for de metodene som brukes når forskningsmidler fordeles. Jeg håper å kunne komme tilbake til CEES’ egenpresentasjon på historiefeltet.

 

 

 

 

Emneord: Internasjonalisering, Språkpolitikk, Språk, Biologi Av Arnved Nedkvitne, professor emeritus i historie
Publisert 18. okt. 2018 13:41 - Sist endra 18. okt. 2018 13:41
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere