Internasjonalisering er viktig for norsk akademia

– Norsk forskning drar stor fordel av at vi bringer inn utenlandske forskere, skriver fakultetsprofessor og tidligere leder for CEES, Nils Chr. Stenseth i dette svaret til historiker Arnved Nedkvitne.

IKKE NORSK HISTORIE: – Selv om vi jobber ved en norsk institusjon er det ikke først og fremst norsk historie som er vårt fokus. For vårt arbeid opp mot torsk og vikinger har utgangspunktet vært utgravninger i den nordlige delen av Tyskland, og for hvalross-arbeidene våre er det den globale utbredelsen av denne arten over historisk tid som er fokus, skriver fakultetsprofessor Nils Chr. Stenseth i dette innlegget.

Foto: Ola Sæther

 

Vi setter stor pris på at Arnved Nedkvitne viser interesse for den biologiske forskningen vi har gjort – og gjør – ved Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) (https://www.uniforum.uio.no/leserbrev/2018/norsk-kvalitet-i-et-eu-organisert-forskningsmiljo.html). Vi har hele tiden ment at den forskningen som Nedkvitne viser til burde være av interesse for arkeologi- og historiefagene, og nettopp derfor har vi et godt samarbeid med forskere fra disse fagene. Det vil vi fortsette med: Om kort tid kommer vi med en ny peststudie der vi har med både historikere og arkeologer nettopp for å sette den biologiske forskningen vi gjør inn i sin rette kontekst.De tre utenlandske forskerne Nedkvitne nevner, går i rette med noen av de faglige påstandene i et eget innlegg. Det essensielle budskapet i Nedkvitnes artikkel er likevel, slik jeg ser det, at utenlandske forskere ikke er ønsket i Norge – eller i alle fall skal slippe til i langt mindre grad enn hva som gjøres i dag. Jeg er helt uenig med Nedkvitne på dette punkt. Norsk forskning drar stor fordel av at vi bringer inn utenlandske forskere. Mye av suksessen til CEES skyldes, i tillegg til de mange dyktige norske forskerne og studentene på senteret, de dyktige forskerne og studentene vi har klart å tiltrekke oss fra andre land.

Selv om vi jobber ved en norsk institusjon er det ikke først og fremst norsk historie som er vårt fokus. For vårt arbeid opp mot torsk og vikinger har utgangspunktet vært utgravninger i den nordlige delen av Tyskland, og for hvalross-arbeidene våre er det den globale utbredelsen av denne arten over historisk tid som er fokus. Også for våre pestarbeider er det det globale perspektivet – og ikke Norge – som er fokus.

Nedkvitne trekker inn to av mine nære kollegaer – Sanne Boessenkool og Bastiaan Star (henholdsvis førsteamanuensis og forsker ved CEES/IBV) og deres utenlandske samarbeidspartner, James H. Barrett fra Cambridge Universitetet – på en, etter min mening, besynderlig måte. Nedkvitne synes som nevnt å mene at forskning som berører Norge skal være forbeholdt norske forskere. Jeg er sterkt uenig. Nederlandske Boessenkool og Star er to meget dyktige, unge forskere i vårt miljø – forskere som jeg er stolt av at jeg har vært instrumentell i å trekke til Norge. De har begge fått tildelt «Unge forskertalenter»-prosjekt fra Forskningsrådet, og de har begge levert forskning av høy vitenskapelig kvalitet i en årrekke allerede. Det er for eksempel 7 år siden Star var førsteforfatter på en Nature-artikkel om torskens genom: vi på CEES var de første i verden som sekvenserte torskegenomet – et arbeid som har åpnet flotte forskningsperspektiver både hos oss og internasjonalt. Vi er oppriktig stolte av å ha Boessenkool og Star og andre forskere med utenlandske navn i forskerstaben; og vi vil helt sikkert også i fremtiden være stolte av forskningen som de – og nye forskere som flytter hit – utfører.

Nedkvitne synes også å være bekymret for kvaliteten på UiOs forskning på fagfeltet. Han er kanskje ikke klar over at CEES ved flere anledninger er vurdert som et senter av topp internasjonal klasse. (Se for eksempel https://www.mn.uio.no/cees/english/about/documents/). Vi har en fin liste med publikasjoner i noen av de beste journalene. Personlig synes jeg at artikkelen i Titan (https://titan.uio.no/node/3018) som Nedkvitne mener kun er en skryte-presentasjon, gir en fin journalistisk fremstilling av mye av det spennende som skjer på CEES – arbeid som i stor grad er gjort sammen med utenlandske forskere som har jobbet hos oss.


 • Les innlegget til Arnved Nedkvitne: Norsk kvalitet i et EU-organisert forskningsmiljø

Emneord: Internasjonalisering, Biologi, Historie Av Nils Chr. Stenseth, fakultetsprofessor ved MNF og tidligere leder for CEES
Publisert 9. okt. 2018 23:42 - Sist endra 10. okt. 2018 13:23

Jeg kan ikke se at det essensielle i Nedkvitnes innlegg dreier seg om internasjonalisering, men om utenlandske forskere ved et senter for fremragende forskning som ikke forholdt seg til forskningstradisjonen. Arnved Nedkvitne går inn i en faglig diskusjon i sitt innlegg, og det er ikke redelig å gjøre saken til et spørsmål om internasjonalisering og rekruttering av utenlandske forskere. 

Vi kan også legge merke til at forskerne  Sanne Boessenkool og Bastiaan Star bruker et hyperbol språk når de presenterer sine funn: "Vi visste da vi begynte at analyser av gammelt DNA åpnet store muligheter for ny historisk kunnskap. Men resultatene av disse analysene er spektakulære og enda mer interessante enn vi hadde ventet… "  

Det hyperbole gir et interessant innblikk i fenomenet CES, og det samme gjør Nedkvitnes innlegg om forskerne som unnlater å forholde seg til fagtradisjonen.  

Heidi Thorp Stakset, Trondheim

Heist@webid.uio.no - 12. okt. 2018 09:28

Jeg støtter Stenseth svar. Internasjonalisering er ikke bare nøvendig i Norsk akademia, det gjør oss bedre og relevant!

Noen av Nedkvitnes holdninger krever en kommentar.

"Likevel gir NFR økonomisk støtte til forskning på norsk historie drevet av utlendinger også når norske forskere har dypere innsikt."

Meninger jeg ikke trodde fantes i akademia i Norge... men som dukker opp med jevne mellomrom... Troen på at noe som noen definerer som kulturelt, historisk, språklig oa. norsk kun kan forskes rett på, på norsk, og helst av norske menn. Holdningene gjør oss til en pikyrande liten forskningsnasjon.. langt mot nord. Møtt de samme holdningene når jeg har rangert norske akademikere til deltagelse på internasjonale forskningstokt.. "ja men hun er jo ikke norsk deltager - hun er jo tysk!" WTF?

Leserinnlegget til Nedkvitne inneholder og litt gufne måter å omtale norske forskere på (for de er vel norske forskere når de er ansatt ved UiO?) "Den er basert på intervjuer med de samme personene med hollandsk navn som ga opplysningene til artikkelen om norsk tørrfikseksport, Bastiaan Star og Sanne Boessenkool, i samarbeid med James Barrett i Cambridge"

Klæsh i trynet... Det blir litt på samme måte som å invitere til fagmøte med Phd studenter og Post docs der >50% kommer fra andre land enn Norge og har knapt vært her i 1 år og starte møtet med "er det noen som har noe i mot at vi snakker Norsk" ?

Helga Flesche (et Flamsk klingende navn på UiB med dype røtter i Sunnfjord, fra Osterøy og Hardanger :-) )

nglkk@uib.no - 16. okt. 2018 11:08

Helga, jeg tror deg når du skriver om holdninger generelt i akademia, men jeg er ikke helt enig i din tolkning av Nedkvitnes utsagn. Han skriver om ansettelse av forskere som ikke kjenner/forholder seg til landets forskningstradisjon, og redegjør for et konkret eksempel på sitt fagfelt, historie, som krysser biologenes felt i deres forskning. En må forholde seg til de faglige problemstillingene  og spørsmålene han reiser. Debatten om ansettelse av utenlandske forskere har vi ellers sett tidligere da det kom krav om at man burde kunne norsk for å forske på Ibsen( tror jeg det var)

For ordens skyld; slik svarer Professor Emeritus Nedkvitne professor Stenseth: "Min hovedkonklusjon var at utlendinger bør ansettes på norske universitet og gis økonomisk støtte når de har noe nytt å tilføre forskningsmiljøene der, slik at kvaliteten heves. Import av utenlandske forskere har ingen verdi i seg selv» Han føyer til: " Departementets økonomiske prioriteringer gjør ansettelse av utlendinger til en verdi i seg selv for universitetene fordi det bringer flere penger til institusjonen."  

At forskningen blir markedsstyrt er svært uheldig. Det fører til at en blir tvunget til å vise resultater hyppig for å kunne utløse stadig nye midler. Hvert minste funn blåses opp og omkranses med superlativer- enten det gjelder rottehjernen, torsken eller hvalrossen på Grønland- for at kapitalen skal svare. 

Er det blitt et forfengelighetens marked? Forskerens arbeid blir heroisert og forskeren framstår selv som en Titan. Det er noe umenneskelig over det, slik jeg ser det.

Konkurranse om midler og funn legger grunnen for potensiell strid 

Heidi Thorp Stakset.

Heist@webid.uio.no - 16. okt. 2018 23:54
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere