Nettsider med emneord «Bioteknologi»

Energidrikk før eksamen, gjenoppliving av mammutar, tørråte i poteter og ei genbok. Det var tema elevar ved Ris skole hadde laga oppgåver om i livsvitskap og bioteknologi under lanseringa av det som kan bli framtidas skulefag.

Etter åpningstalen satte statsminister Erna  Solberg seg bak spakene i ny miljøvennlig gravemaskin, for å ta det første "spadetaket" for det  gigantiske nybygget.

GK Inneklima har inngått kontrakt med Statsbygg om å levere ventilasjon til det nye prestisjebygget til UiO.  Kontrakten er på nærmere 200 millioner kroner.

Ein internasjonal evalueringskomité gir Norsk senter for molekylærmedisin ved Det medisinske fakultetet, UiO svært god skår for fagleg forsking, for god rekruttering og for godt internasjonalt samarbeid for å styrke den pasientnære forskinga.

Forskarar i bioteknologi som har gode idear, men manglar laboratorium og fagfellar, kan no få begge delar i ShareLab i Forskningsparken i Oslo.

Sebrafisken kom inn i norske laboratorier allerede sent på 1980-tallet, opplyser medisinprofessor Joel Glover i dette leserbrevet.

Bioteknologi skal brukast for å styrkja nasjonal verdiskaping, helse og ta vare på miljøet. Frå 2012 skal regjeringa investera 175 millionar kroner årleg på prosjekt innanfor bioteknologi, opplyste statsråd Tora Aasland før helga.

– Tyske helsestyresmakter gjorde ein altfor dårleg jobb med å spora opp kvar den giftige E.coli-bakterien kom ifrå. Det seier professor Per Einar Granum til Uniforum. Han er leiar for Senter for mattryggleik ved Noregs veterinærhøgskule og ein av Noregs fremste ekspertar på  E.coli-bakterien.

I dag åpner en norsk node i et europeisk nettverk av molekylærbiologiske forskningsgrupper. Forskningsrådet bevilger 50 millioner kroner over fem år til driften, melder Forskningsrådet. Professor Kjetil Taskén ved Bioteknologisenteret på UiO er leder for noden.

Om nokre år kan det bli mogleg å gi pasientar medisin sjeldnare enn i dag. Årsaka er ein teknologi UiO-forskarane Jan Terje Andersen og Inger Sandlie har utvikla.– Teknologien vil kunna påverka kor ofte pasientar treng å ta medisinen sin, anten dei er heime eller på sjukehuset. På lang sikt kan det gi ganske store helseøkonomiske gevinstar, trur Andersen. Dei har nyleg inngått ein avtale med bioteknologiselskapet Novozymes.  

– I 2008 har me utført over 10 000 utrekningar på til saman 1 million timar. Me gir forskarar og studentar høve til å gjera store utrekningar på tungreknemaskinene til Universitetet i Oslo. Det seier prosjektleiar Kamran Shalchian-Tabrizi og dagleg leiar Pål Enger i Bioportalen ved UiO.

Magasinet Genome Technology rangerer Oslos bioteknologimiljø blant de 20 beste i verden, og er det eneste europeiske på lista, melder Forskningsrådet. Blant miljøene som trekkes fram er Bioteknologisenteret ved Universitetet i Oslo.

Avgjørelsen om framtidig organisering og lokalisering av Norges veterinærhøgskole var ventet å være del av forslaget til statsbudsjett for 2008. Slik gikk det ikke. - En håpløs beskjed, vi hadde ventet å få svar i dag, sier en skuffet rektor Lars Moe.

Personar med hjartesvikt kan i framtida kanskje leva lenger og betre takka vera eit funn gjort av forskarane Kjetil Taskén og Birgitte Lygren ved Bioteknologisenteret på UiO. No håpar dei det kan brukast til å utvikla ein ny medisin for personar med hjartesvikt.

300 bakterieforskarar frå 30 land er denne veka i Oslo for å presentera nye funn om forskinga på miltbrannbakterien (bacillus anthracis) og dei to slektningane; jordbakterien (bacillus cereus), som fører til matforgifting, og bakterien som er mest brukt som biologisk sprøytemiddel (bacillus thuringiensis). Farmasiprofessor Anne-Brit Kolstø leier organisasjonskomiteen og har med seg forskaren Nicolas J. Tourasse (t.v.) og førsteamanuensis Ole Andreas Økstad.

I den nye "Masterplan for universitetets områder" står det ikkje eitt ord om at Institutt for molekylær biovitskap skal inn i det framtidige Life Science-senteret i Gaustadbekkdalen. Instituttleiar Reidunn Aalen meiner dette er eit brot på styrevedtaket frå desember 2005, medan teknisk direktør Frode Meinich seier at det ikkje er mogleg å få plass til alle som vil inn i den bygningen.

Professor i rettsmedisin ved UiO, Torleiv Ole Rognum, er skeptisk til liberaliseringen av bioteknologiloven. Han hadde helst sett at myndighetene satset på omprogrammering av adulte stamceller, for eksempel fra benmargen - både av etiske og medisinske grunner.

Professor i medisinsk etikk ved UiO, Jan Helge Solbakk, hilser velkommen forslaget til ny bioteknologilov, som Stortinget skal stemme over til våren. Men han synes det er lite gjennomtenkt av regjeringen å komme med et så kontroversielt lovforslag uten at det følger med penger til forskning.

Regjeringen går inn for å tillate forskning på overtallige befruktede egg, inkludert stamcelleforskning og vil også åpne for å bruke preimplantasjonsdiagnostikk (genetisk undersøkelse av befruktede egg før de settes inn i livmoren) ved alvorlige arvelige sykdommer. Det går fram av regjeringens forslag til endringer i Bioteknolologiloven. Forslaget sendes ut på høring i dag, skriver Helse- og omsorgsdepartementet i ei pressemelding. Statsråd Sylvia Brustad mener endringene er svært viktige.

Bioteknologinemnda vil anbefale at både preimplantasjonsdiagnostikk og forskning på overtallige befruktede egg tillates i Norge. - Dette er gledelige nyheter for norsk stamcelleforskning, sier Jan Helge Solbakk, professor i medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo.

Universitetet i Oslo er ikkje blant dei 100 beste biomedisinske forskingsmiljøa. Det går fram av ei rangering publisert i den britiske avisa The Times denne månaden. - Ikkje uventa, meiner rektor Arild Underdal .

Bioteknologisenteret legges inn under EMBIO, styringsgruppen for universitetets forskning innen molekylærbiologi, bioteknologi og bioinformatikk. Gruppene som i dag er tilknyttet senteret, skal fristilles, og gruppelederstillinger skal utlyses internasjonalt.