Historie er viktig, også innen vitenskap. Jeg merker meg at Uniforum omtaler sebrafisk som “den nye forsøksmusa”, noe som førsteamanuensis Camilla Vicencio Esguerra er raskt ute med å korrigere når hun sier at det hele begynte i 1995 da Janni Nűsslein-Volhard vant Nobelprisen (sammen med Eric Wieschaus og Ed Lewis). Men heller ikke dette er riktig. Nűsslein-Volhard og co. fikk Nobelprisen for sitt arbeid på bananfluer, der de oppdaget (Lewis) og kartla grunnmekanismene for (Nűsslein-Volhard og Wieschaus) homeotiske og andre gener som bestemmer hvordan kroppstrukturer blir bygget opp under utviklingen.
De fantastiske oppdagelsene de gjorde i dette klassiske modellsystemet fikk Nűsslein-Volhard til å bestemme seg for å undersøke lignende problemstillinger i en virveldyrmodell. At hun valgte sebrafisk var neppe tilfeldig, for denne arten hadde allerede blitt et viktig modellsystem for utviklingsstudier gjennom pionérarbeidet til Chuck Kimmel og hans medarbeidere ved University of Oregon i Eugene.
Fra begynnelsen av 1980-tallet tok Kimmel og co. sebrafisken, som tidligere hadde blitt brukt nesten utelukkende til toksikologiske studier, til nye høyder. Ved penetrerende bruk av “fate-mapping”, studier av mutanter (inkludert mutasjoner i de homeotiske genene som hadde blitt oppdaget hos bananfluen), og fremstilling av et stort utvalg av celletype-spesifikke antistoffer, klarte Eugene-miljøet å etablere sebrafisken som ett av de viktigste plattformene for embryologisk forskning, og allerede før Nűsslein-Volhard publiserte sitt første arbeid på sebrafisk i 1991 fantes det et stort internasjonalt sebrafiskmiljø med egne konferanser, databaser og nyhetsbrev. Riktignok etablerte Nűsslein-Volhard det dertil største sebrafisk-laboratoriet på 1990-tallet, men eventyret begynte med Kimmel for nesten 40 år siden. Han er fortsatt aktiv.
Dessuten tar Uniforum feil ved uttalelsen “…det er først de siste årene at den lille fisken har gjort sitt inntog i norske laboratorier.” Forskning på sebrafisk i Norge begynte sent på 1980-tallet, hos Anders Fjose ved Universitetet i Bergen, som hadde tette bånd til Kimmels gruppe. Og flere norske laboratorier har drevet med sebrafisk i stor skala siden.
Logg inn for å kommentere
Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere