Erna tok grabben i bruk da hun satte i gang arbeidet med livsvitenskapsbygget

Etter åpningstalen satte statsminister Erna  Solberg seg bak spakene i ny miljøvennlig gravemaskin, for å ta det første "spadetaket" for det  gigantiske nybygget.

"GJØR TING HUN IKKE KAN" – Dette er en episode i serien "statsministeren gjør ting hun ikke kan", sa Erna Solberg før hun satte seg inn i maskinen. 

Foto: Ola Sæther

Statsminister Erna Solberg sparte ikke på lovordene om livsvitenskapsmiljøet i Oslo da hun i formiddag offisielt startet byggingen av det nye livsvitenskapsbygget på Universitetet i Oslo.

– Hver dag jobber miljøene her med forskning som bidrar til at vi skal få en bedre behandling av kreftsykdom, nevrologiske lidelser, demens og immunsykdommer, bare for å nevne noen eksempler. For et bygg kan jo være så mye. Det er innholdet som er viktig. Og dette dreier seg om løsninger på problemene vi ser for folk i dette landet, og i resten av verden fremover, sa hun i sin åpningstale. 

Iselin Nybø, forsknings- og høyere utdanningsminister, supplerte med å nevne at så mye som sytti prosent av patentene som kommer ut fra universitetets patentkontor Inven2, kommer fra livsvitenskapsdisiplinene.

– Skal sikre internasjonal konkurransekraft

Det er ikke lite det nye bygget skal romme, og særlig innovasjon ble trukket fram som mål i statsministerens tale.

 – De vil få noe bedre forhold for å drive med forskning og samarbeid, som gir innovasjon og fremskritt. Dette blir et bygg som skal fremme omstilling og vekst. Det skal bidra til å utvikle et ledende tverrfaglig miljø for forskning, utdanning og innovasjon i vitenskap. Det siste er også viktig. Både med hensyn til å løse flere oppgaver for folk, men også i fremtiden å skape flere arbeidsplasser innenfor den investeringen vi gjør i høykompetanse. Det skal sikre Norge internasjonal konkurransekraft på dette feltet.

 

Iselin Nybø og Erna Solberg som tar på verneutstyret.

– Ikke et hvilket som helst bygg

Solberg understreket at dette var en enormt stor satsing for regjeringen, også økonomisk.

– Bygget har en samlet kostnadsramme på 5,7 milliarder kroner. I tillegg kommer 1,1 mrd i inventar og vitenskapelig utstyr i toppklasse.Til sammen innebærer dette at det vi satser på en investering på 6,8 milliarder kroner i kunnskap, forskning og innovasjon, sa hun.

Livsvitenskapsbygget blir, når det står ferdig i 2024, Norges største universitetsbygning, på 66 700 kvadratmeter, og er nå det største pågående prosjektet til Statsbygg. På en festdag som denne skjøv Solberg heller ikke under teppet at det ikke bare har vært et enkelt prosjekt. 

– Det har vært noen utfordringer underveis, for eksempel måtte Statsbygg finne en løsning på kvikkleiren som er på tomten. Jeg var ikke helt begeistret da jeg så regningen på det. Vi måtte finne de pengene, sa hun.

Både statsministeren og Nybø trakk fram denne nye bygningens miljøfortrinn i sine åpningstaler. Når det står ferdig, skal bygningen ha omtrent halvparten så mye klimautslipp som tilsvarende bygg.

– Vi har høye ambisjoner. Målet er at livsvitenskapsbygningen skal ha kun halvparten så store klimautslupp som en standarbygning av samme størrelse. Vi skal også utnytte overskuddsenergi fra nabobygningen, og i tillegg skal vi produsere lokal, grønn elektrisitet fra solcellepark på taket, sa  Erna Solberg.

 

Emneord: Livsvitenskap, Livsvitskap, Bioteknologi, Kjemi, Farmasi, Medisin, Forskningspolitikk Av Margrethe Gustavsen
Publisert 8. feb. 2019 15:35 - Sist endra 8. feb. 2019 16:49
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere