Jan Helge Solbakk: - Gledelige nyheter for norsk stamcelleforskning

Bioteknologinemnda vil anbefale at både preimplantasjonsdiagnostikk og forskning på overtallige befruktede egg tillates i Norge. - Dette er gledelige nyheter for norsk stamcelleforskning, sier Jan Helge Solbakk, professor i medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo.

- Snart kan norske forskere endelig være med på å løse de mange utfordringene som gjenstår innen stamcelleforskningen, sier professor i medisinsk etikk ved UiO, Jan Helge Solbakk.
Foto: Ola Sæther

Bioteknologinemnda går i en uttalelse nesten samstemmig inn for å tillate begrenset bruk av preimplantasjonsdiagnostikk i kombinasjon med assistert befruktning. Det gjør det mulig å sikre at par som er friske bærere av alvorlig, arvelig sykdom, får barn uten den aktuelle sykdommen.

Når det gjelder spørsmålet om i tillegg å tillate vevstypetesting for å lage såkalte donorbarn, går imidlertid et knapt flertall imot. I januar gikk et stort flertall i den samme nemnda inn for å tillate forskning på overtallige befruktede egg, som er befruktede egg som er blitt til overs i forbindelse med assistert befruktning.

Stor tro på liberalisering

- Vi søker ikke konsensus. Vi er et rådgivende organ, som skal få fram de ulike aspektene ved eventuelle lovendringer før regjeringen sender sitt forslag til ny bioteknologilov ut på høring, sier Lars Ødegaard, leder for Bioteknologinemnda. Han har stor tro på at loven vil liberaliseres.

- Men også regjeringen er splittet i synet på donorbarn, slik at mye tyder på at høringsrunden blir utsatt til etter sommeren. Lovforslaget skal så behandles i Stortinget, slik at en ny lov tidligst vil være klar i løpet av våren 2007.

- Gledelig for norsk stamcelleforskning

- Bioteknologinemndas innspill er gledelige nyheter. Norge har et lite, men fremragende miljø av stamcelleforskere, som i mange år har lidd under forbudet mot å forske på befruktede egg, som også omfatter forbud mot å importere stamcellelinjer fra utlandet, uttaler Jan Helge Solbakk, professor i medisinsk etikk ved UiO og tidligere medlem av nemnda. Han håper den nye loven vil kunne tre i kraft alt fra årsskiftet.

- Snart kan norske forskere endelig være med på å løse de mange utfordringene som gjenstår innen stamcelleforskningen. For å makte det er man helt avhengig av å kunne forske på embryonale stamceller utviklet fra befruktede egg. Når disse grunnforskningsutfordringene er blitt løst om noen år, vil man forhåpentligvis kunne gå videre med behandlingsforsøk på pasienter, fortsetter han.

Mehmet-saken

Det var Mehmet-saken i 2004/05 som førte til kravet om at bioteknologiloven måtte revideres. Dispensasjonen i Mehmets tilfelle har gitt presedens, mener Solbakk, som vil bli veldig overrasket om Stortinget ikke endrer loven også på punktet om donorbarn. Han vet om to liknende tilfeller i Norge, hvor dispensasjonsnemnda har godtatt foreldrenes søknad om slik behandling i utlandet. På verdensbasis er trolig 30 donorbarn brakt til verden.

- Norge er et foregangsland på ett område. Vi har fått på plass en uavhengig, bredt sammensatt nemnd som har det overordnede ansvaret for å vurdere søknader om preimplantasjonsdiagnostikk. Det gjør det lettere å føre kontroll med virksomheten og justere reglene etter hvert som man får systematisert erfaringene med denne diagnostikken og behandlingen, sier Solbakk.

Emneord: Bioteknologi, Forskning, Etikk Av Lars Hoff
Publisert 29. mars 2006 15:02 - Sist endret 10. des. 2008 15:17
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere