Bioteknologisenteret reorganiseres

Bioteknologisenteret legges inn under EMBIO, styringsgruppen for universitetets forskning innen molekylærbiologi, bioteknologi og bioinformatikk. Gruppene som i dag er tilknyttet senteret, skal fristilles, og gruppelederstillinger skal utlyses internasjonalt.

OPTIMISTISK: - Jeg er optimistisk på senterets vegne, sier nåværende leder for Bioteknologisenteret, Hans Prydz. Prydz går av med pensjon i 2003.
Foto: Grethe Tidemann

- Bioteknologisenteret skal ikke lenger være direkte underlagt Kollegiet, men legges inn under EMBIO, styringsgruppen for universitetets forskning innen molekylærbiologi, bioteknologi og bioinformatikk, forteller Odd Stokke Gabrielsen, professor ved Biokjemisk institutt og leder for styringsgruppen. -Bioteknologisenteret skal være et aktivt element i den samlede satsingen innenfor fagområdene molekylærbiologi, bioteknologi og bioinformatikk ved Universitetet i Oslo, sier han.

Styringsgruppen utarbeidet i løpet av 2001 en plan for reorganisering av Bioteknologisenteret, og Gabrielsen forteller at tre ulike modeller for den videre driften av senteret ble vurdert. - Et av alternativene var å videreføre den eksisterende modellen hvor forskere ved UiO forlater sine miljøer for en periode for å arbeide ved senteret. En annen løsning var å legge senteret inn under Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

Nyrekrutteringsmodell

Modellen som styringsgruppen samlet seg om, beskriver Gabrielsen som nyrekrutteringsmodellen. - Gruppene som i dag er tilknyttet senteret, skal fristilles, men kan søke om å få fornyet sine kontrakter i konkurranse med andre søkere, sier han, og forteller at én senterlederstilling og seks gruppelederstillinger skal utlyses internasjonalt. Engasjementene skal gjelde for fem år, med mulighet for å søke om forlengelse for en ny femårsperiode. Forskningen skal finansieres gjennom startpakker som vil dekke egen lønn, lønn til stipendiater og drift. - Bevilgningene vil være størst de første årene, og meningen er at en økende andel av virksomheten skal finansieres eksternt, forteller han.

Det er også en målsetting å bidra til nyrekruttering ved UiO. - Senteret vil trekke til seg dyktige forskere fra inn- og utland, som i neste omgang kan rekrutteres til stillinger ved universitetet, påpeker seniorrådgiver Tore Ellingsen, koordinator for EMBIO.

Søker etter ny senterleder

Ellingsen forteller at styringsgruppen har utarbeidet en tids- og økonomiplan for Bioteknologisenteret, som er sendt til den sentrale ledelsen ved UiO. - Vi har bedt om at planen blir behandlet på neste kollegiemøte 1. oktober, sier han. - I henhold til planen skal senterleder og to gruppeledere være på plass i løpet av 2003. Det skal deretter ansettes en ny gruppeleder hvert år de neste fire årene.

Stillingen som senterleder er allerede utlyst, og Ellingsen forteller at rundt 20 personer har søkt stillingen. Gruppelederstillingene er foreløpig ikke blitt utlyst. - Vi har avventet utfallet av FUGE-prosessen, men FUGE-pakken har så langt ikke gitt oss den finansiering vi hadde håpet på, sier han og forteller at styringsgruppen avventer et forpliktende vedtak fra Kollegiet. Dette er noe som haster, understreker han. - De økonomiske rammebetingelsene representerer et minimum av det som er nødvendig for å bygge opp et senter på et akseptabelt internasjonalt nivå på dette feltet, og det vil være svært vanskelig å ansette en ny senterleder før rammebetingelsene er på plass, påpeker han. - Vi håper et reorganisert bioteknologisenter skal bli en sterk konkurrent ved fremtidige FUGE-tildelinger, slik at vår satsing på senteret viser seg lønnsom på sikt, avslutter Gabrielsen.

Må få bedre ledelse

Bioteknologisenterets nåværende leder Hans Prydz går av med pensjon i 2003. - - Jeg er glad for at man har valgt å beholde Bioteknologisenteret, og for at man viderefører organisasjonsformen med gruppeledere og ingen faste stillinger. Samtidig er det viktig at forskerne får en stabil og trygg arbeidssituasjon, og jeg synes løsningen som er valgt med to ganger fem år, er et brukbart kompromiss, sier han.

Prydz er optimistisk på senterets vegne, men understreker at dette forutsetter at finansieringen kommer på plass og at senteret får en bedre ledelse. - I perioder har vi vært to stykker som har administrert mellom 90 og 100 mennesker, forteller han. Prydz er positiv til at senteret nå legges inn under EMBIO. - Den viktigste endringen blir at større, strategiske og langsiktige beslutninger heretter skal fattes av styringsgruppen. Den daglige driften vil være underlagt et driftsstyre og senterlederen, sier han.


Bioteknologisenteret
Bioteknologisenteret ble opprettet i 1989 i regi av FOSFOR (Forskningsstiftelsen i Osloregionen). Etter at Forskningsparken var etablert, ble senteret overført til UiO og plassert organisatorisk under Kollegiet. Bioteknologisenteret skulle ifølge sin formålsparagraf fra 1996 blant annet drive flerfaglig forskning, undervisning og formidling innen det bioteknologiske fagområdet i samarbeid med interne og eksterne institutter, næringsliv og offentlige brukere.

EMBIO, Enheten for forskning innen molekylærbiologi, bioteknologi og bioinformatikk

Universitetet utnevnte i 1999 et strategiutvalg, som i tillegg til å foreta en faglig og organisatorisk vurdering av de aktuelle forskningsmiljøene, også skulle legge frem en faglig og organisatorisk plan for universitetets satsing på bioteknologi og molekylærbiologi. Strategiutvalget ble ledet av professor Jens Erik Fenstad. Fenstad-utvalgets strategirapport forelå ferdig i september 2000. Rapportens viktigste strategiske anbefalinger var at det burde opprettes en styringsgruppe for området (EMBIO) og at Bioteknologisenteret burde legges inn under styringsgruppen.

EMBIOs endelige mandat ble vedtatt i Kollegiet i mai 2001. Styringsgruppens primære funksjon er å lede og samordne universitetets forskningssatsinger innenfor molekylærbiologi, bioteknologi og bioinformatikk, samt koordinere det interfakultære samarbeidet og virksomheten på området. Styringsgruppen er også UiOs interne styringsgruppe for FUGE-satsingen.

FUGE-planen: Planen for funksjonell genomforskning i Norge

FUGE-planen ble utarbeidet av en nasjonal arbeidsgruppe på grunnlag av de initiativer som var gjort fra norske universiteter og forskningsmiljøer. Herunder SAMGEN-planen, utarbeidet av et utvalg ledet av Jan Trulsen ved UiO. FUGE-planen ble oversendt statsministeren 30. januar 2001. Planen hadde en ramme på 300 millioner per år i 5-10 år. 100 millioner ble bevilget inneværende år, og resultatet av de første søknadene forelå i slutten av august. Oslo-regionen fikk bevilgning til å bygge opp nasjonale plattformer for fire teknologier (mikromatriser, transgene mus, mikrobiologi og SNP-analyser). Øvrige teknologiplattformer ble lagt til de andre universitetsbyene.

Emneord: Forskningspolitikk, Bioteknologi, Forskning, FUGE
Publisert 26. sep. 2002 10:09 - Sist endret 10. des. 2008 14:46
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere