Nettsider med emneord «Biologisk institutt»

UiO ligger foran i løypa med læremateriell til et marked som kan vokse internasjonalt.

I oktober 2009 dokumenterte selskapet Safetec svikt og dårlege rutinar ved bruk av farlege kjemikaliar i laboratoria på Biologisk institutt. No er nesten alle laboratoria blitt renoverte og moderniserte for over fem millionar kroner.

Vidar Blekastad ble i dag tildelt den nyopprettede HMS-prisen Frode Olsgards minnepris. – Før måtte vi kjempe om oppmerksomheten. I dag blir HMS-arbeidet tatt på alvor, sa han i sin takketale.

Universitetet i Oslo kan koma til å avvikla drifts- og vedlikehaldsansvaret for Tømte gård i Hurdal. Det går fram av eit brev som Teknisk avdeling har sendt til Det matematisk-naturvitskaplege fakultetet.  

– DNA-undersøkinga og beinprøvane av pilegrimar på gravplassen i Hierapolis i Tyrkia kan visa om greske bysantinarar og tyrkarar gifta seg på tvers av etniske og religiøse grenser. Det seier arkeologiprofessor Rasmus Brandt.

Universitetet i Oslo opprettar ein HMS-pris som skal bera Frode Olsgards namn. Det kunngjorde universitetsdirektør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe i minnetalen ho heldt i biologiprofessor Frode Olsgards bisetjing i dag. Olsgard døydde 19. april av lungekreft som han hadde fått etter å ha pusta inn giftig formalingass under laboratoriearbeid ved UiO.  

Programserien ”Hjernevask” har på godt og vond fått fart på forskingsdebatten i Noreg. Og då handlar det ikkje om pengar, men om forholdet mellom ulike forskingsdisiplinar. Dermed har Eia-debatten gitt opphavsmannen Harald Eia ein plass i ”forskingshistoria”.

Først viser Gudmund Hernes eit bilete av ein typisk nerd. Deretter viser han eit bilete av ein godt utvikla kroppsbyggjar. Til sist viser han eit bilete av California-guvernør Arnold Scwarzenegger og avslører at dei to første bileta også var av han. – Er han eit produkt av arv eller miljø? spør han.  

Kunnskapsdepartementet vil bruke rundt 200 millioner kroner årlig på egne realfagstiltak. – Vi er avhengige av at stadig flere skal velge utdanninger innen matematikk, natur- og teknologiske fag for å utvikle samfunnet videre, sier statsråd Tora Aasland i ei pressemelding. 

Universitetsleiinga skal ha honnør for å ha vist vilje til å setja i verk naudsynte tiltak for å rydda opp i arbeidsmiljøet på laboratoria til Universitetet i Oslo, meiner Uniforum.

Torskens genom er nå ferdig kartlagt. Og det er en ekte lofottorsk som har fått æren av å åpne ballet. Norge og forskere fra UiO er nemlig først ute med å kartlegge arvestoffet til en fisk som har stor økonomisk betydning, skriver forskning.no i dag.  

Biologiprofessor Leif Ryvarden ble 17. november utnevnt til ny æresdoktor ved Universitetet i Cordoba i Argentina. Ryvarden får æresdoktoratet for sin forskning på tropisk mykologi eller sopplære.

– I 2008 har me utført over 10 000 utrekningar på til saman 1 million timar. Me gir forskarar og studentar høve til å gjera store utrekningar på tungreknemaskinene til Universitetet i Oslo. Det seier prosjektleiar Kamran Shalchian-Tabrizi og dagleg leiar Pål Enger i Bioportalen ved UiO.

Klimaendringane førte til at snøen blei fuktigare i norske fjellområde på 1990-talet. Det er truleg grunnen til at det ikkje er registrert lemenår sidan 1994. Det er konklusjonen i ein artikkel biologar frå universiteta i Oslo og Bergen publiserte i Nature denne månaden.

Forskere ved CEES har funnet ut at kongepingvinene, som lever i havområdene rundt Antarktis, er truet av utryddelse på grunn av den globale oppvarmingen. Den fører til lavere produksjon av plankton, som igjen fører til reduksjon av fiskebestanden og færre sjøfugler.

Biologiprofessor Nils Chr. Stenseth og forsker Eric Edeline ved Senter for økologisk og evolusjonær syntese (Universitetet i Oslo) er to av forfatterne til en forskningsartikkel som er blitt kåret til en av årets beste i det prestisjetunge naturvitenskapelige tidsskriftet Nature.

Tre unge forskere ved Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis på Universitetet i Oslo har funnet et gen som kan forklare hvorfor fluesnapperhunner velger riktig partner - og kaster nytt lys over hvordan evolusjonen gir biologisk mangfold. Forskningsartikkelen deres er nylig kommet på trykk i Science .

Periodar med kaldt og vått klima fører til at talet på grashopper i Kina aukar. Det har forskarar ved Universitetet i Oslo funne ut i nært samarbeid med forskarar frå Kina, USA og Sveits. I arbeidet har dei fått god hjelp av årlege statistikkar over grashoppebestanden som ein kinesisk keisar sette i gong for over tusen år sidan.

Klimaendringar kan føra til at det regnar oftare i tørre fellesbeiteområde i Afrika. I første omgang kan det føra til større avlingar, men dersom kvegbøndene ikkje maktar å samarbeida, kan økosystemet bli ustabilt Talet på dyr kan bli for stort og føra til overbeiting i uår for desse bøndene. Det er konklusjonen i ein artikkel som UiO-forskarane Kjell Arne Brekke, Bernt Øksendal og Nils Chr. Stenseth publiserer i det prestisjetunge tidsskriftet PNAS denne veka.

I den nye "Masterplan for universitetets områder" står det ikkje eitt ord om at Institutt for molekylær biovitskap skal inn i det framtidige Life Science-senteret i Gaustadbekkdalen. Instituttleiar Reidunn Aalen meiner dette er eit brot på styrevedtaket frå desember 2005, medan teknisk direktør Frode Meinich seier at det ikkje er mogleg å få plass til alle som vil inn i den bygningen.

- Molekylærbiologien åpner opp for store endringer i biologi som fag. Vi ønsker å koble de ulike delene av biologien nærmere sammen, sier lederen for CEES, professor Nils Chr. Stenseth.

Det var stor glede og ikke minst stor lettelse å spore da de om lag 60 medarbeiderne i Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) samlet seg til en feiring av at senteret blir et nytt senter for fremragende forskning (SFF) fra neste år. - Dette har sikret CEES sin fremtid, sier senterleder Nils Chr. Stenseth.

Flores-mannen ble avduket av UiO-rektor Geir Ellingsrud under en godt besøkt seremoni fredag 10. november i Kristine Bonnevies hus (Biologibygningen) på Blindern. Skulptøren er Biologisk institutts egen "huskunstner", Øystein Bernhard Mobråten.

En gruppe marinbiologer fra Biologisk institutt ved Universitetet i Oslo skal delta i et stort forskningsprosjekt, som har som mål å kartlegge det biologiske mangfoldet på og rundt stillehavsøya Espiritu Santo.

Klimaendringar kan føra til fleire tilfelle av pest. Varmare vårar og fuktigare somrar kan skapa forhold som vil auka førekomsten av pestbakterien i ørkenrotter i Sentral-Asia. Det går fram av ein vitskapleg artikkel som biologiprofessor Nils C. Stenseth ved UiO denne veka får publisert i forskingstidsskriftet PNAS i USA. - Ein temperaturauke på ein grad om våren kan auka førekomsten av pestbakterien med opptil 50 prosent, opplyser han til Uniforum.