Fant gen for artsdannelse

Tre unge forskere ved Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis på Universitetet i Oslo har funnet et gen som kan forklare hvorfor fluesnapperhunner velger riktig partner - og kaster nytt lys over hvordan evolusjonen gir biologisk mangfold. Forskningsartikkelen deres er nylig kommet på trykk i Science .

FANT GEN SOM STYRER EVOLUSJONEN: (Fra v.) Evolusjonsbiologene Glenn-Peter Sætre, Stein Are Sæther og Thomas Borge.
Foto: Ståle Skogstad

Evolusjonsbiologene Stein Are Sæther, Glenn-Peter Sætre og Thomas Borge ved Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES), som er en del av Biologisk institutt på UiO, har gjort en oppdagelse hos to arter fluesnappere som kan være med på å forklare artsmangfoldet på Jorden. Fredag 5. oktober, samme dag som dette senteret for fremragende forskning hadde sin offisielle åpning, fikk de forskningsartikkelen sin på trykk i det amerikanske forskningstidsskriftet Science.

- Vi har en god følelse, det gjør godt å få publisert en forskningsartikkel i en så prestisjetung publikasjon som Science, sier de unge forskerne. Det var mye arbeid med å få skrevet artikkelen kort og konsis nok, innrømmer de. - Det endelige resultatet ble halvparten av hva vi anså for å være et minimum, forteller Borge. - Det er en ekstra fjær i hatten at Science i samme nummer også publiserte en lengre omtale av artikkelen vår, legger Sætre til. Han kan bekrefte at senterleder Nils Chr. Stenseth har et ekstra stort smil når han ser dem.

Artikkelen, som de tre nordmennene har skrevet i samarbeid med forskere fra Sverige, Nederland og USA, er også blitt gjengitt blant annet i den britiske avisa Daily Telegraph.

Gjensyn etter to millioner år

- De to fugleartene vi har sett på, svarthvit fluesnapper og halsbåndfluesnapper, var én og samme art før den siste istidsperioden startet og levde atskilt i to millioner år før de møttes igjen for om lag 5000 år siden. I dag lever de sammen enkelte steder i Europa og får av og til avkom med hverandre, såkalte hybrider. Det finnes flere slike hybridsoner i Europa, den nærmeste er på Gotland og Øland, forteller Borge.

- Der hvor de lever sammen foretrekker disse fuglene partner av sin egen art, trolig fordi avkom de får med den andre arten delvis er sterile. Til nå har man trodd at fugler unngår hybridisering fordi de lærer utseendet til sine foreldre tidlig i livet og senere velger liknende partnere. Men vi har funnet ut at det er gener på kjønnskromosomet til hunnene som uttrykker preferanse for hanner av egen art. Disse genene arver døtrene fra faren sin, sier Sæther.

Denne prosessen, hvor hunnfugler med dette genet er blitt selektert, har bare vart i 5000 år, men forklarer hvorfor 95 prosent av hunnene velger en hann av samme art i slike hybridsoner. Hybrider av hunkjønn, men ikke av hankjønn er sterile. Det "lønner seg" derfor for de fertile hunnene å velge riktig partner.


Hannens utseende og hunnens preferanse akselererer evolusjonen
- Men også hannene har undergått en seleksjonsprosess. Etter at de to artene møttes igjen etter istiden, har hannenes fjærpryd blitt mer ulik mellom de to artene i de områdene hvor de lever sammen. Det er denne genetiske koplingen mellom hannens utseende og hunnens preferanse som gjør at forskjellen mellom artene kan akselereres og at evolusjonen kan gå mye raskere, forteller Sæther.

- De nye oppdagelsene gir økt forståelse av hvordan en art kan gi opphav til nye arter. Denne prosessen, kalt artsdannelse, er grunnleggende for hvordan det biologiske mangfoldet på Jorden har oppstått. Mange arter som lever side om side i naturen, er i stand til å krysse seg med hverandre, men det skjer likevel svært sjeldent, legger han til.

Forskningsfeltet til Sæther, Borge og Sætre blir ikke mindre aktuelt i fremtiden. Den globale oppvarmingen gjør nemlig at flere og flere tidligere atskilte arter vil komme i kontakt med hverandre igjen.

BILDET NEDERST: En halsbåndfluesnapperhann mater unger. I områder hvor både halsbånd- og svarthvit fluesnapper lever, foretrekker hunnene å parre seg med hanner av sin egen art. Dette har de ikke lært, de har i stedet en genetisk medfødt preferanse nedarvet fra far til døtre på et kjønnskromosom. (Foto: Johan Träff)

Emneord: Biologisk institutt, Forskning Av Lars Hoff
Publisert 12. okt. 2007 15:29 - Sist endret 10. des. 2008 19:11
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere