Til Paradis for å telle arter

En gruppe marinbiologer fra Biologisk institutt ved Universitetet i Oslo skal delta i et stort forskningsprosjekt, som har som mål å kartlegge det biologiske mangfoldet på og rundt stillehavsøya Espiritu Santo.

TROPISK MANGFOLD: Karen Webb (t.v.), John Gray og Annelise Fleddum fra Biologisk institutt reiser i september til stillehavsøya Espiritu Santo for å kartlegge det biologiske mangfoldet der.
Foto: Ola Sæther

- Vi kjenner til 1,6 millioner arter på Jorden i dag, men vi regner med at det finnes et sted mellom ti og hundre millioner. Vi har fortsatt lite kunnskap om det biologiske mangfoldet i tropiske strøk, og bakgrunnen for å velge Espiritu Santo er at det er en tropisk øy av overkommelig størrelse og ennå relativt uforstyrret. Artsopptellingen der kan gi oss et nøyaktigere estimat når det gjelder det totale antallet arter på Jorden, tror professor John Gray, som er en av verdens ledende eksperter på bløtbunnsøkologi.

- Vi vet mer om baksiden av månen enn om hva som befinner seg i bløtbunnen i havet. Hvis vi ser bort fra insektene, er det bare i selve havet at det finnes flere arter enn i bløtbunnen, fortsetter Gray, som er overbevist om at ekspedisjonen kommer til å oppdage mange nye arter.

Klimaendringene truer tropiske områder

Man regner med at de neste 50 årene vil mellom en fjerdedel og en tredjedel av Jordens biologiske mangfold utryddes på grunn av klimaendringene og fordi mange habitater forsvinner. Spesielt er de tropiske områdene truet.

Det er det naturhistoriske museet i Paris som organiserer ekspedisjonen SANTO 2006. Undersøkelsene på øya skal pågå ut året og involverer 150 forskere fra 15 land - og er dermed en av de største ekspedisjonene i sitt slag noen sinne.

Alle arter skal telles

Espiritu Santo (Den hellige ånd på portugisisk), eller bare Santo, er den største øya i øystaten Vanuatu, og den er med sine 3677 km2 litt mindre enn Østfold fylke. Forskerne skal telle og dokumentere alle artene i de viktigste naturlige miljøene på og rundt øya, fra dyphavet og korallrevene, undervannsgrottene og bløtbunnen til ferskvannsbiotopene, skogs- og fjellområdene. Høyeste fjelltopp rager 1879 meter over havet. De vanskelig tilgjengelige tretoppene hundre meter over bakken skal utforskes ved hjelp av ballonger. I tillegg skal etnologer sette det kulturelle og språklige mangfoldet under lupen. Øya har ikke mer enn 30 000 innbyggere, men det snakkes førti ulike språk.

- SANTO 2006 er en rent vitenskapelig ekspedisjon, og vi har strenge regler for hva vi kan gjøre med materialet vi finner. Det er Vanuatus eiendom. Vi får ta med prøver hjem å forske på, men må levere dem tilbake, forteller Gray.

- Hva får Vanuatu igjen for å slippe dere til på Santo?

- I tillegg til å få kartlagt sitt biologiske mangfold, vil vi også hjelpe Vanuatu med å utvikle en bevaringsplan for Santo. Vanuatu kan bli en modell for andre stillehavsøyer, svarer Gray, som har sikret støtte fra Forskningsrådet.

Fantastisk undervannsliv

Forskningsassistent Annelise Fleddum drar 1. september sammen med hovedfagsstudentene Gøril Hoel og Camilla Friseid for å forberede arbeidet. På Santo ligger det sju toktkasser med vitenskapelig utstyr og venter på dem. Gray og ph.d.-student Karen Webb kommer i midten av september. De vil ha tilgang til en forskningsbåt tre timer om dagen i to uker. Resten av tiden vil gå med til å filtrere og sortere prøver de tar opp fra havbunnen i den nybygde marinbiologiske stasjonen på øya.

Fleddum blir på øya i seks uker for å koordinere arbeidet i bløtbunngruppen sammen med prosjektlederen, den franske marinbiologen Philippe Bouchet, og for å fotografere organismene som de ulike marinbiologiske gruppene samler inn. Hun er i likhet med de andre i gruppen en hengiven dykker.

- Jeg bare må benytte denne anledningen til å utforske det fantastiske undervannslivet med saltvannskrokodiller, sjøkuer og utallige andre dyregrupper - og det enorme skipsvraket som ligger like utenfor Luganville på Santo, sier Fleddum, som understreker at all dykking skjer på fritiden. Et amerikansk luksusskip, som var ombygd til troppeskip, gikk på en mine der og sank i 1942.

Emneord: Forskningssamarbeid, Forskning, Internasjonalisering, Biologisk institutt Av Lars Hoff
Publisert 24. aug. 2006 19:08 - Sist endret 10. des. 2008 15:57
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere