Misforstått kvinnehjelp

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 7 2000


Debatt:

Universitetet i Oslo har nylig vedtatt å opprette ett professorat og to førsteamanuensisstillinger øremerket kvinner hvert år frem til 2004. Formålet er å få flere kvinner inn i fagmiljøer hvor det er få av dem.

Dette er en måte å synliggjøre at ”noe gjøres for kvinnene” – men det er ikke slik hjelp kvinner er mest tjent med!

Hvorfor ønsker vi flere kvinner inn i fagmiljøer hvor det er få av dem? Hvorfor ønsker vi å øke kvinneandelen i for eksempel toppstillinger og andre faste vitenskapelige stillinger? Er det for å kunne si at vi arbeider aktivt for likestilling? KUF synes at utviklingen når det gjelder bedring av kjønnsfordeling i vitenskapelige stillinger går for sent, og ber institusjonene utarbeide handlingsplaner som inneholder klare mål, strategier og tiltak, blant annet måltall for kvinneandel i ulike stillingskategorier og tiltak for å nå disse målene. Det er viktig at universitetet er meget bevisst på hva vi selv ønsker og hvorfor – og at vi svarer departementet ut fra universitetets egen vurdering, hvor det også tas hensyn til universitetets egenart.

Kan det være at likestillingsplanen har et noe uheldig utgangspunkt eller hovedmål? Bør det være et hovedmål at det skal være ”jevn fordeling av kvinner og menn blant vitenskapelige ansatte på alle nivåer”?

Jeg synes at likestillingsarbeid for kvinner ved Universitetet i Oslo må ha som utgangspunkt at kvinner skal få de samme muligheter som menn. De må slippe å komme lenger bak i køen fordi de er kvinner, de må slippe å komme lenger bak fordi de har unike omsorgsoppgaver som bare de kan ivareta, og som for eksempel gjør at de i enkelte perioder i livet ikke kan delta i samme utstrekning i ”meritterende arbeid”.

Jeg tror selvsagt at det er meget viktig at kvinner stimuleres til å gå inn i (og forbli i) forskning, jeg tror også at det har en egenverdi å ha kvinnelige forskere så vel som mannlige forskere, men jeg synes ikke det er det beste tiltaket at man utlyser egne vitenskapelige stillinger øremerket kvinner. Jeg kunne tenke meg flere tiltak som er langt viktigere og mer direkte nyttige og som på sikt kan bidra til at flere kvinner velger å gå inn i forskningen og forbli der over tid. Hvorfor ikke heller bedre kårene for kvinnelige forskere?

Ta utgangspunkt i kvinner som vil forske! Det finnes mange kvinner på hovedfagsnivå og på doktorgradsnivå, for eksempel var 41 prosent av stipendiatene ved Det matematisk naturvitenskapelige fakultet og 49 prosent av det totale antall stipendiater ved universitetet kvinner (pr. januar 1999).

For kvinner er det naturligvis et problem at deres faglige nysgjerrighet og ambisjoner blir vekket omtrent samtidig som de ofte stifter familie. Dette er en sårbar fase, hvor universitetet kan bidra.

Forslag til konkrete tiltak som vil hjelpe kvinner i forskning – til fortsatt forskning, og til bedre forskning:

  • Ett år ekstra stipendiattid etter søknad.
  • For eksperimentelle fag: teknisk hjelp til kvinner i faste vitenskapelige stillinger og til kvinnelige stipendiater i omsorgspermisjon. Derved kan de unngå å miste kontakten med sitt prosjekt og redusert fremdrift under permisjonen.
  • Ekstra reisepenger for å bygge opp nettverk i forbindelse med faglige møter.
  • Barnehageplass til kvinnelige stipendiater og kvinner i faste vitenskapelige stillinger. Dette er kanskje det viktigste enkeltpunktet. Jeg er ikke i tvil om at barnehageplass for alle kvinnelige forskere i fast stilling ved universitetet ville være et spesielt viktig tiltak for å holde på de gode kvinnelige forskerne.

Det er et tankekors at omtrent samtidig som Rektor uttaler at målet er at Universitetet i Oslo skal bli et topp universitet i Europa, går Kollegiet inn for en likestillingspolitikk hvor kvinner kan kvoteres inn med minimumskvalifikasjoner. Dette skjer i en periode med lite ressurser og ingen mulighet til å ta vare på våre største talenter uten hensyn til kjønn.

Anne-Britt Kolstø, professor
Bioteknologisenteret/Farmasøytisk institutt

Les også:

Stor motstand mot likestillingsvedtak
Høy temperatur i likestillingsdebatt
Paternalismens apoteose
Det kjønnede universitet

Følg saken på de felles, elektroniske debattsidene til Uniforum og Apollon:
http://www.admin.uio.no/ia/debatt


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 7 2000

Publisert 4. mai 2000 12:35 - Sist endra 1. sep. 2014 14:07
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere