Nettsider med emneord «Fysikk»

Det virker som om det skjer noe rart med visse elementærpartikler, etter mange år med målinger. – Det er kjempeinteressant, sier fysiker Are Raklev til forskning.no.

Ikkje alt vitskapleg utstyr går ut på dato, sjølv om forskaren som har brukt det går av med pensjon. Det ber fysikaren Arnt Inge Vistnes UiO om å gjera noko med.

Nobelprisen i fysikk for 2017 er tildelt dei amerikanske forskarane Rainer Weiss,  Kip S. Thorne og Barry C. Barish. Dei får prisen for å ha vore sentrale aktørar under den første observasjonen av universet sine gravitasjonsbylgjer. 

Verdas mest kjende vitskapsmann, fysikaren Stephen Hawking døydde i natt, 76 år gammal, melder BBC. Han døydde fredeleg i heimen sin i Cambridge.

Den nye detektoren Oscar på Oslo-syklotronen ved Fysisk institutt blei offisielt opna av forskings- og høgare utdanningsminister Iselin Nybø i formiddag. Ho klypte både over snora og trykte på knappen som starta detektoren.

I 1920 kom verdens mest berømte forsker, Albert Einstein til Oslo. 

Ved Fysisk institutt er strykprosenten gått markant ned de siste årene, mens studenttallet er på oppadgående. Nå innføres splitter nye kurs på lavere grad som skal gi enda bedre resultater.

Geologene har gjennom sine tradisjonelle feltstudier kunnet beskrive og forstå fenomener i naturen. Fysikerne har fått nye metoder for å finne orden i naturens "kaos". Sammen bryter de nytt land.

På slutten av sitt liv skrev den danske atomfysikeren Niels Bohr flere brev til sin tyske kollega og tidligere elev, Werner Heisenberg, om et hemmelig møte i 1941 mellom de to. Brevene ble aldri sendt, forteller Finn Aaserud, daglig leder av Niels Bohr Arkivet i København.

– Noreg brukar årleg 250 millionar kroner i støtte til forskingssenteret CERN. Nokre personar seier at dette kostar for mykje. Sjølv seier eg at me ikkje har råd til å lata vera. Det sa statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel under opninga av Norsk senter for CERN-relatert forsking i formiddag.

Universitetet i Oslo, Norges miljø- og biovitenskaplige universitet (NMBU) og Institutt for energiteknikk (IFE) skal samarbeide om et nytt nasjonalt nukleært senter. Tildelingen vil gå over åtte år og utgjør til sammen 200 millioner kroner.

– Å forstå den mørke delen av universet er sjølvsagt ei stor utfordring for forskarar frå heile verda. Det seier italienske Fabiola Gianotti (62) som er den første kvinnelege generaldirektøren for forskingslaboratoriet CERN i Sveits. Ho forsvarar både ei religiøs tru og vitskapen.

Dag Kristian Dysthe har sin eigen sjokkmetode:  – Det er å ta studentane med i forskinga og kasta dei ut på 70 000 famnars djupn, og så læra dei å symja før dei søkk. No er fysikkprofessoren heidra med UiOs utdanningspris.

Wojciech Miloch ved Plasma- og romfysikkgruppa på Fysisk institutt kan få sendt sitt eksperimentforslag ut i verdensrommet hvis han er heldig. Han vil finne ut av hvordan Jorda og solsystemet kunne skapes av støvplasma, ørsmå støvpartikler.

- Målet vårt er å gi svar på kvifor dei geologiske formasjonane og fjella er blitt slik som dei er i dag. Når geologar og fysikarar samarbeider, kan ein lettare forstå korleis ulike geologiske mønster oppstår og kva prosessar som ligg bak. Det fortel Jens Feder og Bjørn Jamtveit som i fellesskap leier Physics of Geological Processes , eitt av dei tre sentra for framifrå forsking (SFF) ved UiO.

- Forskere på geologi og fysikk stråler. Den nye teorien deres om at vulkanutbrudd står bak klimaendringer og massedød har ført til førstesideoppslag i det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet Nature .

I en ny artikkel viser forskningsmiljøet ved Physics of Geological Processes (PGP) ved Universitetet i Oslo at store mengde drivhusgasser i løpet av historien har forflyttet seg fra jordens skorpe til atmosfæren på grunn av vulkansk aktivitet.

I 50 år har fysikarar frå 80 land og 500 universitet frå heile verda kome saman ved Det europeiske laboratoriet for partikkelfysikk (CERN) for å få testa ut teoriane sine i praksis. Forskinga på CERN har resultert i to Nobelprisar i fysikk og i verdsveven. Den 19. oktober feira laboratoriet 50-årsjubileet med Frankrikes president Jaques Chirac og Spanias kong Juan Carlos som dei mest kjende gjestene. Uniforum har besøkt partikkelfysikarane sitt tempel i Genève.

- Romforskning må bli ett av satsingsområdene innenfor UiOs strategiske plan. Det mener professor Jøran Moen ved Fysisk institutt, som etterlyser målrettet undervisning i romforskning.

Etter at Albert Einstein hadde vært i Kristiania i juni 1920 og forelest over sin relativitetsteori, ble det arbeidet energisk for å tilby ham et professorat i fysikk ved Universitetet i Kristiania. Og Einstein var ikke direkte avvisende.

Fredag 29. februar ble det markert at det siste store detektorelementet til ATLAS-eksperimentet ble firt ned og montert. Den første delen av ATLAS, verdens største partikkeldetektor, ble installert i 2003. Siden da er mange detektorelementer blitt firt ned den 100 meter lange sjakten til detektoren. Med dette siste elementet er puslespillet ferdig, melder Forskningsrådet.

Foajeen i Fysikkbygningen og hele trappa opp til Lille fysiske auditorium summer av jentestemmer. Det arrangeres nemlig jentedag for første gang på Fysisk institutt.

Protonstrålen har nå gjort noen runder i verdens kraftigste partikkelakselerator Large Hadron Collider ved forskningsenteret CERN i Génève i Sveits. UiO-professor i fysikk, Steinar Stapnes er en av ti norske forskere som deltar i prosjektet. Han forteller til VG Nett at starten på «The Big Bang»-eksperimentet har gått over all forventning.

Fysikkprofessor Johan B. Rekstad og hans kollega og samboer, Michaela Meir, er blankt frifunnet for uregelmessigheter av et granskingsutvalg ved Universitetet i Oslo. – Jeg er lettet og glad for at saken er parkert, sier Rekstad til Dagens Næringsliv i dag.