Ønsker rakettfart på romforskning

- Romforskning må bli ett av satsingsområdene innenfor UiOs strategiske plan. Det mener professor Jøran Moen ved Fysisk institutt, som etterlyser målrettet undervisning i romforskning.

NORDLYSET: - Den dagen vi forstår nordlyset, har vi nøkkelen til å forstå resten av plasmauniverset, fastslår Jøran Moen.
Foto: Yngve Vogt

Professor Jøran Moen ved gruppen for plasma- og romfysikk ved Fysisk institutt ønsker derfor at Universitetet i Oslo utvikler nye tverrfaglige undervisnings- og forskningsprosjekter, slik at universitetet kan bidra med flere forskere til den teknologikrevende romfartsindustrien.

Norsk romfartsindustri omsatte i 2003 for vel seks milliarder kroner og er blitt den fjerde største næringen i landet. Administrerende direktør Kolbjørn Adolfsen ved Andøya rakettskytefelt forventer at den årlige veksten blir på ti prosent.

Selv om behovet for romfartsforskere øker i årene som kommer, har det skjedd en forgubbing.

- For femten, tyve år siden var det mange flere unge forskere. Nå er det flere romforskere over enn under 60 år. Etterveksten er for liten, fastslår Adolfsen.

Etterlyser kraftsenter

Riktignok har studentantallet i romfysikk økt de siste årene ved Universitetet i Oslo, men Jøran Moen mener at potensialet er langt større.

Han beklager derfor at Universitetet ikke har noen samordnet og målrettet satsing på romfartsteknologi.

- Dette er olympiaden i teknologisk utfoldelse. Vi har hovedingrediensene for å lykkes. Ved å stimulere til prosjektorientert og tverrfaglig samarbeid mellom for eksempel romfysikk, astrofysikk, elektronikk, materialvitenskap, informatikk og nano - og mikroteknologimiljøet, vil vi kunne etablere et kraftsenter for romfysikk og romteknologi i internasjonal målestokk, sier Jøran Moen.

Han påpeker at det ikke er behov for en egen fysisk bygning, men at det holder med et såkalt "virtuelt senter", der man for hvert nytt prosjekt kan sette sammen den kompetansen man trenger på en fleksibel måte.

- Vi håper at universitetsledelsen synes dette er en spennende idé i forhold til strategiske planer. Universitetet har de beste forutsetninger for å lykkes, sier Jøran Moen.

Jøran Moen er en av de yngre forskerne som har fått stipend for fremragende forskning (YFF-stipend) fra Norges forskningsråd. Frem til 2007 er forskningsgruppen hans involvert i tre rakettoppskytinger fra Andøya og Svalbard. De skal blant annet studere hvorfor nordlyset skaper forstyrrelser i høyfrekvent radiokommunikasjon. Dette er et problem for flytrafikken over polarområdene.

I YFF-prosjektet har Jøran Moen etablert et tett samarbeid mellom Fysisk institutt, Sintef og Kongsberg Defence & Aerospace.

Norge spesielt egnet

Han sier at den geografiske beliggenheten gjør Norge spesielt egnet til å forske på det nære rommet. Romforskere strømmer til Andøya og Svalbard, som er blitt hele verdens observasjonsplattform.

- Vi er så heldige at nordlyset vandrer mellom Svalbard på dagtid og Nord-Norge på nattestid. Klimaet er gjestfritt, og det er bygd opp betydelig infrastruktur med muligheter til å skyte opp forskningsraketter fra Andøya og Svalbard. Dette gjør at vi har et spesielt fortrinn til å hevde oss internasjonalt.

Han sier at nordlyset er et unikt laboratorium for å forstå resten av universet. 99 prosent av det kjente universet er magnetisert plasma, det vil si ladd gass med magnetfelt.

- Den dagen vi forstår nordlyset, har vi nøkkelen til å forstå resten av plasmauniverset. Fundamentale problemstillinger relatert til turbulens og spleising av magnetfelt er spesielt utfordrende. Denne forskningen har derfor universell betydning, sier Jøran Moen.

Spin off

Jøran Moen minner om at romfartsindustrien både trenger ny teknologi, nye målinger og nye materialer. Merkur skal snart utforskes. Der er det svært hett.

- Da er materialvitenskapen enormt viktig, sier Jøran Moen.

I Japan gir departementet for tele og data midler til romforskning, fordi de vet at romforskning er innovasjonsdrivende og stiller store krav til ny teknologi.

- Her snakker vi om spin off. Norge hadde en stor satsing på 1960- og 1970-tallet. Den var vesentlig for at romindustrien er blitt en betydelig næring i Norge i dag. Den situasjonen vil ikke vedvare uten fremtidsvisjoner og bevisst satsing, advarer Jøran Moen.

Emneord: Forskning, Fysikk Av Yngve Vogt
Publisert 22. nov. 2004 12:59 - Sist endret 10. des. 2008 15:36
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere