Et fysikermøte i København 1941

På slutten av sitt liv skrev den danske atomfysikeren Niels Bohr flere brev til sin tyske kollega og tidligere elev, Werner Heisenberg, om et hemmelig møte i 1941 mellom de to. Brevene ble aldri sendt, forteller Finn Aaserud, daglig leder av Niels Bohr Arkivet i København.

FROKOST: Werner Heisenberg (t.v.) og Niels Bohr i munter diskusjon over frokostbordet i Bohrs Institutt for teoretisk fysikk i København i 1936. (Foto: Niels Bohr Arkivet)

Det har versert mange historier om hva som var Werner Heisenbergs egentlige motiv for å besøke sin gamle læremester Niels Bohr i det okkuperte København i september 1941: Kom Heisenberg for å lokke Bohr til å delta i det tyske atomvåpenprosjektet? Var han en tysk spion som kom for å hale ut informasjon av Bohr om hvor langt de allierte hadde kommet i sine bestrebelser? Eller kom han for å oppfordre Bohr til å bli med på en internasjonal forskerboikott av utviklingen av atomvåpen?

- Mest sannsynlig ingen av delene, mener Finn Aaserud som var tilbake på gamle tomter for å forelese om det myteomspunne møtet for den 10. nordiske kjernefysikkonferansen som ble arrangert på Fysisk institutt ved UiO 12.-16. mai. Her tok Aaserud sin cand.real.-grad i 1976 før han utdannet seg som vitenskapshistoriker i USA.

"Copenhagen"

I briten Michael Frayns drama "Copenhagen" (1998) møtes åndene til Niels Bohr, hans kone Margrethe og Werner Heisenberg etter at alle er døde i et forsøk på å rekonstruere samtalene i 1941 for å finne ut av hva som var Heisenbergs formål med besøket i København. - Frayn ønsker ikke å gi et endelig svar, tvert imot vil han vise at det i ettertid kan være umulig å etablere motivasjonen for handlinger, selv ens egne, sier Aaserud. Teaterstykket ble en internasjonal publikumssuksess og ble også fremført i Oslo høsten 2002.

Bohrs brev

Muligens i et forsøk på å motvirke den uvissheten som Frayns skuespill stadfestet, offentliggjorde Niels Bohrs familie i februar 2002 flere brevutkast fra Bohr stilet til Heisenberg hvor han omtaler møtet i 1941. De er skrevet mellom 1957 og 1962, året da Bohr døde, som en reaksjon på et brev Heisenberg sendte den tyske journalisten Robert Jungk. Brevet ble sitert i den danske utgaven av Jungks bok, Sterkere enn tusen soler, fra 1957, om hvorfor det tyske atomvåpenprosjektet under Den annen verdenskrig ikke førte frem.

I boken hevder Jungk at formålet med Heisenbergs besøk hos Bohr i 1941 var et forsøk på å forene tyske, amerikanske og engelske atomfysikere i en felles beslutning om én gang for alle å oppgi å utvikle en atombombe. I brevet gir Heisenberg sin versjon av møtet, men han verken bekreftet eller avviste dette synspunktet.

- Jungks påstand er meget tvilsom. Heisenberg var ingen nazist, men han var en tysk patriot som i 1941 trodde og håpet på en rask tysk seier, kommenterer Aaserud.

I sitt brev fra 1957 hevder Bohr at Heisenberg under samtalene i 1941 hadde sagt at det var "ganske tåpelig av oss andre å opprettholde håpet om en annen utgang av krigen og stille oss tilbakeholdne overfor alle tyske tilbud om samarbeid". Videre hadde Heisenberg i "vage vendinger" gitt Bohr "det bestemte inntrykk" at han siden 1939 hadde ledet arbeidet i Tyskland med å utvikle atomvåpen.

Tyskland nedprioriterte sitt atomvåpenprosjekt våren 1942, men tyske fysikere arbeidet videre med sivil utnyttelse av kjernekraften under Heisenbergs ledelse. Høsten 1943 måtte Niels Bohr, som hadde jødisk mor, flykte til Sverige. Han dro videre til England hvor han ble briefet om de alliertes atomvåpenprogram som han snart ble en del av. Sammen med ni andre tyske vitenskapsmenn, som i større eller mindre grad hadde deltatt i det tyske prosjektet, ble Heisenberg etter krigsslutt arrestert og internert i England i et halvt år. Han døde i 1976.

Far-sønn-forhold

- Hvorfor sendte ikke Bohr noen av disse brevene til Heisenberg?

- Antakelig fordi han ikke ville risikere å ødelegge et personlig vennskap som hadde vart helt siden 1922 da han møtte den unge og ærgjerrige fysikkstudenten på Universitetet i Göttingen. Bohr beundret Heisenberg mer enn noen annen fysiker, og det utviklet seg et far-sønn-forhold mellom ham og den 16 år yngre tyskeren. De sloss dessuten begge mot atomopprustningen etter krigen. Bohr søkte å realisere sin idé om en "åpen verden", mens Heisenberg ledet den vitenskapelige motstanden mot Adenauer-regjeringens planer om å utplassere amerikanske atomvåpen på vesttysk jord. Bohr var kanskje redd for at denne kampen kunne svekkes hvis innholdet i brevene ble kjent, tror Aaserud.

Emneord: Fysikk, Forskning Av Lars Hoff
Publisert 28. mai 2003 16:21 - Sist endret 10. des. 2008 14:55
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere