Geologer og fysikere bryter nytt land

Geologene har gjennom sine tradisjonelle feltstudier kunnet beskrive og forstå fenomener i naturen. Fysikerne har fått nye metoder for å finne orden i naturens "kaos". Sammen bryter de nytt land.

- Forskningssamarbeidet i det nye senteret skal være balansert med nyskaping midt i mellom, sier geologiprofessor Bjørn Jamtveit (tv) og fysikkprofessor Jens Feder.
Foto: Ståle Skogstad

- Vi er svært glade for den anerkjennelsen vi nå har fått, samstemmer professor i fysikk, Jens Feder og professor i geologi, Bjørn Jamtveit. De er henholdsvis leder og nestleder i det som blir Senter for fremragende forskning (SFF) under navnet Physics of Geological Processes - geologiske prosessers fysikk.

Samarbeidsånden har imidlertid i flere år hvilt over fysikere og geologer ved Universitetet i Oslo. Et tverrfaglig forskningsprosjekt har for lengst høstet internasjonal anerkjennelse.

- Det er et vell av prosesser i naturen vi ikke forstår godt nok til å lage allmenne teorier om dem. Om vi skal kunne tallfeste vår forståelse av naturen trenger vi hjelp av fysikerne, påpeker Jamtveit.
- Når vi går til fysikerne med et fenomen vi søker svar på, får de samtidig et fysisk problem som de kan lære noe av, legger han til.
- Forskningssamarbeidet i det nye senteret blir et balansert samarbeid med nyskapning midt imellom, presiserer Feder.

Fraktaler - forgrenede mønstre

Forskerne innen de to fagene sitter inne med kunnskaper som de akter å forene. Fysikerne har innsikt i prosesser og mønsterdannelse i 'komplekse systemer'. Geologene har feltkunnskaper og vet mye om hvordan en bergart eller et område har sett ut på et visst tidspunkt. Fysikeren kan se hvordan naturlovene virker i systemer som endrer seg over tid. Med nye metoder innen fysikk kan geologene nå følge utviklingen av geologiske prosesser. For eksempel kan de forutsi hvordan olje vil komme til å bevege seg i en bergart.

Forskningen ved senteret skal omfatte prosesser som står bak jordskjelv, vulkaner og fjelldannelse, deformasjoner av jordskorpa og transport av væske i jordas bergarter.

- Den såkalte fraktalgeometrien hjelper oss til å forstå det som ser ut som helt kaotiske prosesser eller strukturer i naturen, forteller Feder. Fraktaler er forgrenede mønstre med en struktur som gjentar seg i forstørret målestokk slik at hele systemet blir et bilde av dets enkelte deler.
- Fraktaler lar oss beskrive kvantitativt hvordan sprekker og landskap er "flate" på avstand mens de samtidig er ekstremt ru på nært hold.

Fraktaler viser seg blant annet som strømningsmønstre i væsker og gasser. Forskerne spør seg: Hvordan blir mønstre i en stein til? Hvordan strømmer væsker inn i porøse bergarter? Dette er fenomener som nå kan genereres i datamaskiner. Fraktalgeometrien gjør at fysikerne blant annet kan modellere landskapsformer. Laboratorieeksperimenter må til for å kunne bekrefte simuleringer i datamaskiner.

- Vi vet at det er mulig å finne modeller for mange fenomener, men vi må også ha litt flaks for å få det til, påpeker Feder.

På tvers av fagene

- Vi har lagt ned et svært stort arbeid i søknaden for å bli SFF, søknadsprosessen har tatt bortimot ett år. Det står 15 navn på søknaden, i tillegg kommer postdoc-ene. Vi vil bli om lag 30 forskere her når alle er til stede, forteller Feder.

De understreker at det er grunnforskning som vil utgjøre kjernen i det arbeidet som skal drives ved senteret.
- Fokuset vil alltid være på vitenskapelig kvalitet. Å jobbe sammen vil føre oss hurtigere til forskningsfronten, sier Jamtveit.
- Vi vil dessuten legge stor vekt på å formidle forskningen vår, legger Feder til.

Emneord: Forskningspolitikk, Forskning, Geologi, Fysikk Av Trine Nickelsen
Publisert 24. juni 2002 12:44 - Sist endret 10. des. 2008 15:06
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere