Strykprosenten drastisk ned på fysikk

Ved Fysisk institutt er strykprosenten gått markant ned de siste årene, mens studenttallet er på oppadgående. Nå innføres splitter nye kurs på lavere grad som skal gi enda bedre resultater.

Studenter og lærere ved Fysisk institutt gleder seg over den lave strykprosenten.

Foto: Ståle Skogstad

Statistikken tale er klar: Langt færre studenter stryker på de obligatoriske kursene i fysikk på lavere grad. På kurset FYS 111 Mekanikk er andelen som strøk redusert fra 35 prosent i 1994 til bare 10 prosent i 2001. På FYS 113 Kvantefysikk er strykprosenten redusert fra 30 i 1997 til null i 2001.

- Jeg tviler på at andre fag ved Universitetet i Oslo kan vise til tilsvarende tall, sier studiekonsulent ved Fysisk institutt, Lars Bernhardsen.

Også gjennomsnittskarakteren på teorikursene i emnegruppa i fysikk har en positiv utvikling i perioden. Tendensen er positiv også når det gjelder studenttall. Siden toppåret midt på 1990-tallet har tilstrømningen av nye studenter til fysikkfaget gått drastisk ned. Men nå er tallet på vei oppover.

Ros til lærerne

- At strykprosenten er gått ned og resultatene er blitt bedre, har å gjøre med måten undervisningen drives på. Lærerne har jobbet mye og lenge med undervisningsopplegget her på instituttet, påpeker hovedfagsstudent Øystein Prytz.
- De legger forholdene til rette både faglig og sosialt. Når vi for eksempel har kollokvier og står fast, kan vi stikke innom lærerne våre og få hjelp. Barrierene mellom professorer og studenter er bygd ned, kvitterer Ingvild Thue Jensen, student og medlem av Fagutvalget.

- Ja, vi er på hugget nå. Vi er i ferd med å snu en negativ utvikling, sier førsteamanuensene Arnt Inge Vistnes og Morten Hjorth-Jensen. De to bidro vesentlig til at Fysisk institutt ble tildelt Læringsmiljøprisen 2000 gjennom sitt arbeid med kurs i elektromagnetisme og kvantefysikk på lavere grad.
- At utviklingen snur, skyldes flere lykkelige sammentreff. Ikke minst har vi de siste årene vært velsignet med faglig og sosialt hyperaktive studenter, konstaterer Hjorth-Jensen.

Nærmere virkeligheten

I kjølvannet av den såkalte kvalitetsreformen, har Fysisk instituttet lagt om hele begynnerundervisningen, med nye kurs og mer oppdaterte undervisningsmetoder.
- Vi har fått til en pedagogisk vridning. Før ble kunnskapen drillet inn i studentene, nå legger vi mer vekt på forståelse. Koblingen til forskningen kommer tidligere i studiet, påpeker Vistnes.

Studentene skal trenes opp i å håndtere fysikkproblemer slik det vil kreves av dem når de går ut i jobb. Vistnes er sammen med Harald Osnes på mekanikk faglig ansvarlig for mekanikkurset FY-ME 100 - det første kurset i den nye emnegruppen i fysikk.
- Studentene regner nå på helt realistiske problemstillinger. For eksempel får de i oppgave å modellere spark med fotball og rakettoppskyting med en realisme som aldri har vært anvendt i begynnerundervisningen før. De foretar også svært detaljerte beregninger av planetbaner. Senere vil vi sette opp teleskop for å se om studentenes beregninger stemmer. Målet er å få fysikk til å bli noe som handler om naturen, sier Vistnes.

Studentene blir delt inn i grupper og skal diskutere og arbeide seg gjennom oppgavene, med en lærer til stede som styrer arbeidet og diskusjonen.

Flere vil bli lærere

- De nye kursene gjør at vi stiller sterkt i konkurransen om de gode studentene og gjør oss bedre i stand til å beholde dem, mener Vistnes og Hjorth-Jensen.
- Vi ser positivt på framtiden. Ikke minst gledelig er det at flere av våre studenter nå uttrykker ønske om å gå inn i læreryrket etter endt utdanning.