Einstein kunne ha blitt professor i Kristiania

Etter at Albert Einstein hadde vært i Kristiania i juni 1920 og forelest over sin relativitetsteori, ble det arbeidet energisk for å tilby ham et professorat i fysikk ved Universitetet i Kristiania. Og Einstein var ikke direkte avvisende.

EINSTEIN: Universitetslektor i matematikk, Nils Voje Johansen, har gitt ut bok om Albert Einsteins besøk i Kristiania i juni 1920.
Foto: Ola Sæther

- Det var et kupp av Det norske Studentersamfund å få Albert Einstein til Kristiania for å forelese over relativitetsteorien. Foredragsserien Einstein holdt i Universitetets Aula 15.-18. juni 1920 var den første han holdt om den generelle relativitetsteorien utenfor Tyskland, forteller Nils Voje Johansen. Universitetslektoren ved Matematisk institutt ved UiO har skrevet bok om fysikkgeniets lite kjente besøk i Kristiania. Enda mindre kjent er det at han kunne ha blitt fysikkprofessor ved Universitetet i Kristiania.

Einstein hadde gjort ferdig sin generelle relativitetsteori i 1916. Tidlig på sommeren 1919 ble teorien hans bekreftet empirisk ved at britiske forskere under en solformørkelse hadde observert at lyset fra stjerner ble avbøyd når det passerte rett forbi sola.

- Da funnene ble presentert i London den 6. november samme år, var det en verdenssensasjon som snudde opp ned på vårt verdensbilde og gjorde Einstein til fysikkens superkjendis over natta. Spesielt de yngre forskerne og studentene lot seg begeistre av relativitetsteorien, sier Voje Johansen.

Felles interesse for forsoning

- Det var harde fronter i Europa etter verdenskrigen. Tyskland ble i lang tid boikottet av seiersmaktene, også på det vitenskapelige området, og det var dårlige økonomiske tider med sult og revolusjonsforsøk. Både de radikale norske studentene i Studentersamfundet og Einstein ønsket å bryte denne isolasjonen og inkludere Tyskland i gjenoppbyggingen av Europa. Et ledd i dette var å invitere Einstein til Norge som hadde vært nøytralt under krigen.

Vel hjemme igjen ved Akademiet i Berlin opplevde Einstein høsten 1920 krasse angrep fra mange hold - mye av det hadde antisemittisk karakter. Tyske aviser begynte å spekulere i om den berømte fysikkprofessoren var i ferd med å forlate Tyskland. Dette fanget norske aviser opp.

- I fysikk- og matematikkmiljøet i Kristiania begynte man nå å arbeide for å få Einstein til Universitetet i Kristiania. Det var særlig fysikkprofessor Lars Vegard, matematikkprofessor Poul Heegaard og dekan ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Carl Størmer, som stod i spissen for disse bestrebelsene. Einstein skulle få egen bolig og høyeste professorgasje, det ville den gang si 20 000 kroner i året. Einstein stilte seg ikke direkte avvisende, men bekreftet heller ikke at han ville ta imot et slikt tilbud. Han hadde store økonomiske problemer fordi han måtte betale bidrag til sin fraskilte kone i Sveits, og den tyske marken var svak, forteller Voje Johansen.

Økonomien avgjorde

- Da forslaget ble behandlet i Kollegiet den 2. november 1920, delte det seg i to. Størmer og Anathon Aall, dekan ved Det filosofiske fakultet, kom i mindretall. Flertallet på tre begrunnet sitt avslag dels økonomisk med at det vil gå utover annen forskning ved universitetet, og dels med at Einsteins forskning bare var tilgjengelig for ganske få.

Begge syn ble oversendt Kirke- og undervisningsdepartementet som la saken på is fram til statsbudsjettet for 1921/22 skulle behandles i Stortinget våren 1921. Departementet fulgte flertallets syn, og i forslaget til statsbudsjett kunne man lese: "Departementet ser sig under de nuværende vanskelige økonomiske forhold ikke istand til å foreslå noen bevilgning hertil." Stortinget støttet regjeringens forslag.

- Einsteins økonomiske situasjon hadde imidlertid bedret seg betraktelig. Han hadde fått et etterlengtet gjesteprofessorat ved Universitetet i Leiden i Nederland og var blitt en ettertraktet foredragsholder både i Europa og USA. Så selv om man i Norge hadde kommet til enighet om å tilby Einstein et professorat, er det vel ikke trolig at han på det tidspunktet ville ha kommet, avslutter Voje Johansen. Boka hans kom ut torsdag 25. august.

Emneord: Fysikk, Tyskland, Universitetshistorie, Internasjonalisering Av Lars Hoff
Publisert 25. aug. 2005 16:13 - Sist endret 10. des. 2008 14:53
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere