Besøksadresse
NEMKO-bygningenGaustadalleen 30 D
Ein stor hyllest til nordisk fellesskap. Det var gjennomgangsmelodien i ein paneldebatt i Aulaen onsdag som markerte avslutninga på forskingssatsinga UiO:Norden.
– Regjeringa synest det er bra for Noreg, for Norden og for det nordiske forsvarssamarbeidet. Frankrike var derimot litt skuffa over at EU-solidariteten ikkje var nok for Finland og Sverige, sa statssekretær Eivind Vad Petersson i Utanriksdepartementet, då dei to landa hadde levert inn søknad om Nato-medlemskap.
Svenske elever er gode på læringsstrategier, danske lærere er flinke til å få i gang klassediskusjoner og finske lærere skårer høyt på presentasjon av fagstoff. Men det er ett område hvor alle de nordiske landene utmerker seg, ifølge UiO-professor Kirsti Klette.
– Tanken er at me skal utforska kva Norden har vore i tidlegare tider og kva det kan seia oss om kven me er i dag, seier direktør Tore Rem i UiO: Norden. Det seier han dagen før UiO:Norden og Nasjonalbiblioteket opnar seminarrekkja Konstruksjon Norden.
Makta til dagens koronaekspertar, kjønn og mangfald i nordisk førhistorie og suvenirar turistar tok med frå Norden på 1800-talet. Det er tema for nokre av prosjekta som har fått 10 millionar kroner frå UiO:Norden.
17 forskingsprosjekt har søkt om å få støtte frå ein pott på ti millionar kroner som UiO:Norden deler ut seinare i haust.
Det er berre Københavns Universitet og Helsingfors universitet som er meir synleg på nett i Norden enn Universitetet i Oslo. Det viser den siste rankinga til forskingsbyrået Webometrics.
Rektor Ole Petter Ottersen ved Karolinska Institutet uttrykker uro for at Sverige skal havne i samme negative spiral som der USA befinner seg i koronadebatten.
Kva er grunnen til at Sverige skil seg ut i Norden i handteringa av koronapandemien? Det spørsmålet skal debatterast av nordiske forskarar på eit webinar arrangert av UiO: Norden torsdag kl. 15.00
To forskingsprosjekt ved Universitetet i Oslo får millionar for å finna meir ut om Norden og forholdet til naturen og kva rolle sivilsamfunnet har spelt i utviklinga av den nordiske samfunnsmodellen.
Marte Spurkland skrev en bok med sin far, professor Terje Spurkland. Den er en innføring i norsk språkhistorie og runespråket, men også en bok om å være pårørende til en som skal dø.
– Me er verdsleiande på Norden-forsking. Det slår direktør Tore Rem i UiO:Norden fast. No inviterer han alle fagmiljø på UiO til å søkja om støtte til konferansar og formidling med Norden som tema.
Selv de forsiktige allmennkringkasterne oppfattes nå av høyrepartiene – nettopp fordi de er brede, populære og samlende – som en potensiell motkraft til en mer aggressiv, høyreorientert politikk, skriver Uniforum-skribent Sigurd Allern fra Sverige.
Universitetet i Oslo er på tredjeplass i Norden og på 18.-plass i Europa på rangeringa over universiteta som er mest synlege på internett. Det er ein liten tilbakegang samanlikna med førre måling. Det uroar ikkje UiO-rektoren.
Under en unik räddningsaktion skickade Lunds universitet en beväpnad säkerhetsstyrka in i IS krigszon för att frita en doktorand och hans familj. Under flera år var Firas Jumaah, hans handledare Charlotta Turner och före detta säkerhetschefen Per Gustafson tysta om händelsen, men nu berättar de.
Det finnes forskning som bare kan utføres gjennom nordisk samarbeid. Slikt satser Nordforsk på, skriver direktør Arne Flåøyen.
For første gong sidan 2016 har Noreg med to universitet mellom dei 200 beste i verda. UiO kjem på 121.–plass og UiB endar som nummer 197 på rangeringa til Times Higher Education som blei publisert i dag.
Norge har kravlet seg opp på et nivå der drøyt to prosent av bruttonasjonalproduktet brukes på forskning og innovasjon. Det er ny rekord, men langt under innsatsen til våre nordiske naboland.
Hvis gjengkriminaliteten, skuddvekslingene og drapene hadde skjedd i overklasseområder som Täby eller Östermalm, tror jeg politiets mottiltak for lengst ville vært satt inn på en helt annen måte. Det tror Uniforum-skribent Sigurd Allern, som i denne kronikken analyserer begrepet "svenske tilstander."
Stockholm vil lokka til seg verdas beste forskarar i molekylær biovitskap og livsvitskap. – Hagastaden skal bli ein forskingsbydel der folk ikkje berre arbeider, men der dei også bur, trenar og brukar kulturtilboda, fortel Ylva Williams i stiftinga Vetenskapsstaden Stockholm.