KRONIKK: Høyrepartiene i Sverige til felles angrep på allmennkringkastingen

Selv de forsiktige allmennkringkasterne oppfattes nå av høyrepartiene – nettopp fordi de er brede, populære og samlende – som en potensiell motkraft til en mer aggressiv, høyreorientert politikk, skriver Uniforum-skribent Sigurd Allern fra Sverige.

En mann sitter på  en stol og ser mot kameraet

ET SUPPLEMENT: De statlig eide allmennkringkasterne ses i tråd med denne ideologiske tankegangen primært som et supplement til private kanaler, og bør helst drive med programtyper som private tv- og radioselskaper ikke kan tjene penger på og derfor neglisjerer, skriver Uniforum-skribent Sigurd Allern i denne kronikken.

Foto: Ola Sæther

K R O N I K K

Denne høsten har tre svenske høyrepartier fattet relativt likelydende vedtak om allmennkringkastingens oppdrag. Budskapet er at dette bør smalnes inn, budsjettene reduseres og programprofilen avgrenses til det som kalles ”kjernevirksomheten”, dvs. nyheter og faktaprogrammer. Moderaterna og Kristdemokraterna var først ute, og i helga sluttet Sverigedemokraternas landskonferanse seg til koret. Public service-institusjonene Sveriges Television (SVT), Sveriges Radio  og Utbildningsradion skal ”slankes”. Det skal i tillegg stilles høyere krav om ”upartiskhet og saklighet”.

Begrunnelsen for angrepene og forslagene er sammensatt. Innom Moderaterna og Kristdemokraterna står nyliberale ideer om å privatisere alt som kan privatiseres, sterkere enn de gjorde før. De statlig eide allmennkringkasterne ses i tråd med denne ideologiske tankegangen primært som et supplement til private kanaler, og bør helst drive med programtyper som private tv- og radioselskaper ikke kan tjene penger på og derfor neglisjerer. Spesielt viktig ser det ut til å være at SVT skal tvinges til å avvikle populære programposter innen sport, drama og folkelig underholdning. Sverigedemokraterna følger i tillegg et mer nasjonalkonservativt, ideologisk spor. Ifølge lederen for ungdomsforbundet Ungsvenskarne er et av de politiske målene at public service-institusjonene gjennom et slankende syrebad skal bli mindre ”svenskfiendtlig”. De mest ekstreme i partiet vil i grunnen, i likhet med Moderaternas ungdomsforbund, helst bli kvitt alt som smaker av public service. Lederen for Ungsvenskarna sa i en kommentar til helgas partivedtak at han beklager at ”att vi inte gick längre och river byggnaden och saltar jorden därunder”.

Sverigedemokraterna har i tillegg vært fascinert av utviklingen i Ungarn og Polen

Den nordiske inspirasjonskilden mht. den nye, konservative mediepolitikken er Danmark. I 2018 sørget den daværende liberalkonservative regjeringen, støttet av Dansk Folkeparti, for en kraftig innskrenkning av budsjettet til Danmarks radio (DR). DR måtte etter det si opp 382 medarbeidere og stenge noen kanaler. Sverigedemokraterna har i tillegg vært fascinert av utviklingen i Ungarn og Polen, der partiets nasjonalkonservative og høyrepopulistiske åndsfrender har klart å underlegge statseide public service-kanaler en direkte politisk kontroll.

En interessant bakgrunnsfaktor i denne sammenhengen er at SVT og Sveriges Radio i tiår etter tiår har hørt til de samfunnsinstitusjonene som har høyest tillit i den svenske befolkningen, dvs. på nivå med helsevesenet og politiet, langt foran for eksempel Riksdagen og bankvesenet. I målingen fra 2017, publisert av SOM-instituttet ved Göteborgs universitet i 2018, uttrykte 73 prosent ”meget høy” eller ”ganske høy” tillit til SVT. For Sveriges Radio var resultatet 71 prosent. For reklamefinansierte TV4 var den samme ”tillitsprosenten” 54 og for den lokale morgenavisen 52.

Samtidig avslørte undersøkelsen at det etter 2010 har skjedd en økende grad av politisk polarisering. Mens tilliten til SVT og SR har forblitt på et høyt nivå (eller gått litt opp) blant dem som selv definerer seg som klart ”til venstre” eller ”litt til venstre” i det politiske landskapet, har den blitt tydelig redusert blant dem som selv definerer seg å stå ”klart til høyre”. Spesielt tydelig blir dette mønsteret når man ser på respondentenes partisympati. Blant Sverigedemokraternas velgere hadde i 2017 bare 46 prosent ”meget høy” eller ”ganske høy” tillit til SVT, for alle de andre partiene i Riksdagen lå andelen mellom 78 prosent (Kristdemokraterna) og 83 prosent (Centern). Det er altså særlig blant Sverigedemokraternas velgere at angrep på og kritikk av allmennkringkasterne har appell.

Deler av det tradisjonelle svenske høyrepartiet, Moderaterna, har rett nok alltid mistenkt at det skjuler seg røde marxister bak hvert skjeggete journalistansikt

Det er også verdt å notere at denne politiske høyreoffensiven mot allmennkringkasterne er et relativt nytt fenomen. Deler av det tradisjonelle svenske høyrepartiet, Moderaterna, har rett nok alltid mistenkt at det skjuler seg røde marxister bak hvert skjeggete journalistansikt, men tradisjonell, konservativ surmuling over journalistenes kulturelle venstreorientering har likevel ikke fått spille noen større politisk rolle. De høye tillitstallene for public service-institusjonene gjorde lenge slike angrep til en politisk tapersak. Dessuten har både SVT og SR i flere perioder hatt toppsjefer med politisk tilhørighet på høyresiden. Public service-institusjoner har generelt blitt vurdert som et kollektivt gode, og konsensus om denne mediepolitikken var fram til nylig den rådende holdningen.

Et første og mer offensivt framstøt for en annen linje kom i 2016, da den pengesterke lobbygruppen ”Public service-kommisionen”, organisert av store kommersielle medieselskaper som Bonnier, Schibsted og Bauer Media Group, la fram et forslag om en ny modell for bruken av allmennkringkastingspengene. Hovedforslaget var at de kommersielle selskapene burde få tilgang til et skattefinansiert public service-fond, og at SVTs, SRs og URs samfunnsrolle i tråd med dette burde innskrenkes. Det forslaget vant imidlertid ingen politisk tilslutning i 2016-2017. Reklamekanalen TV4s nedskjæring av nyhetstjenestene i regionene utenfor Stockholm hadde noen år før dette effektivt demonstrert for alle hvor lite ”journalistisk samfunnsansvar” betyr når økonomisk avkastning er et overordnet mål.

Den tradisjonelle, brede oppslutningen om allmennkringkastingen ble også demonstrert da Löfvens regjering på tampen av 2016 oppnevnte en bred, parlamentarisk public service-komite for å utrede allmennkringkastingens framtid i Sverige. I komiteen var samtlige riksdagspartier representert, og komiteens utredning, Ett oberoende public service för alla (SOU 2018:50), kjennetegnes for det meste av felles mediepolitiske forslag, inkludert om de økonomiske rammene for SVT, SR og UR.

Etter valget i 2018 gikk denne relative samstemmigheten i oppløsning. En avgjørende faktor var Sverigedemokraternas framgang. Kristdemokraternas mer aggressive, konservative profil under Ebba Busch Thors ledelse ga også uttelling i valget. Moderaterna har tapt stemmer til begge de konkurrerende høyrepartiene, og har i et forsøk på å vinne tilbake det tapte valgt å legge seg tett opp til Sverigedemokraterna på flere områder. Moderaternas nye mål er nå å danne en regjering med støtte fra Kristdemokraterna og Sverigedemokraterna, en linje som lobbyorganisasjonen Svenskt Näringsliv lenge har arbeidet for. Sverigedemokraterna har som et svar valgt å moderere sin egen kurs på flere områder, blant annet gjennom å vedta att den rasebiologiske programposten om at de ekte svenskene har en ”nedärvd essens”, skal tas ut av prinsipprogrammet. Partiet har også besluttet å akseptere den nåværende abortloven.

Koordineringen av mediepolitikken må ses i lys av dette. Selv de forsiktige allmennkringkasterne oppfattes nå av høyrepartiene – nettopp fordi de er brede, populære og samlende – som en potensiell motkraft til en mer aggressiv, høyreorientert politikk. Derfor gjelder det at institusjonene innskrenkes og disiplineres.

 

                                   

 

 

 

           

Emneord: Media, Sverige, Norden Av Sigurd Allern, professor emeritus, Universietetet i Oslo
Publisert 26. nov. 2019 04:30
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere