Universitetet bør avbyråkratiseres

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 3 2000


En avbyråkratisering av UiO kan gi forskerne bedre arbeidsvilkår. Dette er et av tiltakene som blir foreslått i rapporten ”Universitetsforskningens kår i Norge: vekst eller fall?”.

Grethe Tidemann

I fjor høst nedsatte rektor Kaare R. Norum en gruppe som skulle belyse universitetsforskningens kår i Norge. Gruppen har bestått av professor Kristian Gundersen, Biologisk institutt, professor Ole Jørgen Skog, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi og seksjonssjef Kari Lindbekk, Seksjon for forskningsadministrasjon.

I rapporten fra gruppen blir det fastslått at arbeidsvilkårene for forskere i Norge er dårligere enn i land det er naturlig å sammenligne oss med. Viktige årsaker til dette er lave lønninger og reduserte drifts- og utstyrsmidler per forsker. En annen viktig årsak til at den personlige arbeidssituasjonen for hver enkelt forsker er blitt forverret er, ifølge rapporten, økt byråkratisering av institusjonene.

For mange administratorer

Det samlede antallet administrative årsverk har økt mer enn antallet vitenskapelige årsverk i perioden 1987 til 1995. Årsaken til den økte administrasjonen har ikke vært kartlagt, men to forhold som har vært fremme i diskusjonen, er avlastning av det vitenskapelige personalet, slik at disse kan konsentrere seg om sine faglige oppgaver og et statlig ønske om mer styring av virksomheten. Rapporten peker imidlertid på at den gruppen som har økt, er høyere administrativt personell, mens gruppen som i stor utstrekning har fungert som hjelpe- og støttepersonale for de vitenskapelig ansatte, kontorpersonalet, har hatt en viss nedgang. Effekten for den enkelte forsker av økningen i administrative stillinger har ikke vært mindre administrativt arbeid, men redusert handlingsfrihet på grunn av mer styring ovenfra.

Dobbeltarbeid og uklare kommandolinjer

Administrasjonen ved UiO hadde i 1996 26 prosent administrative stillinger. Universitetene i Lund, Stockholm, Uppsala og Göteborg hadde samme år en administrativ stab på 16-18 prosent av de ansatte. Arbeidsgruppen refererer til en sammenlignende studie av administrasjonen ved de samfunnsvitenskapelige fakultetene i Oslo og Stockholm (SODA-rapporten, Universitetet i Oslo 1995).

Her hevdes det blant annet at større grad av administrasjon i Oslo kan komme av dobbeltarbeid og annen luksus. Et problem som framheves, er at den norske universitets- og høyskoleloven foreskriver et dobbelt hierarki, med ulike kommandolinjer for administrativ og faglig ledelse, og uklare forbindelser mellom linjene. SODA-rapporten påpeker også at dekan og instituttbestyrer har en mer autonom posisjon og større muligheter til å utøve lokalt skjønn i Sverige enn i Norge.

Instituttene bør få en mer autonom stilling

Arbeidsgruppen konkluderer med at universitetene i Norge bør avbyråkratiseres. Svenske erfaringer har, ifølge rapporten, vist at en mer autonom stilling for de enkelte universitetsinstitutter kan bidra til dette.


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 3 2000

Publisert 23. feb. 2000 09:35 - Sist endra 1. sep. 2014 14:04
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere