Med skalpell i krigssonen

Uniforum nr. 10 1999

Etter halvannet døgn med hardt arbeid var det hemmelige norske sykehuset i Kruma operativt. (Foto: Petter Andreas Steen)

Tirsdag var Fosse og Steen i møte med Utenriksdepartementet for å søke om midler til å flytte sykehuset inn i Kosovo. Stedet har de allerede funnet, ikke langt fra provinshovedstaden Pristina. (Foto: Ståle Skogstad)

To universitetsansatte har nylig kommet hjem fra Albania og UCK-geriljaens hovedkvarter, på grensen til Kosovo. Der har de bygd opp et norsk feltsykehus på rekordtid.

Av Marit Schulstok

I noen hektiske uker har Petter Andreas Steen og Erik Fosse befunnet seg midt i krigssonen, i byen Kruma. Der har de bygd opp et feltsykehus og operert soldater og sivile kosovoalbanere.

– Arbeidet har gitt en følelse av å ha vært med på noe dypt meningsfullt, sier Steen. Han er anestesilege og professor i akuttmedisin og arbeider til daglig ved Ullevål sykehus.

– Nå ønsker vi å reise ned igjen for å hjelpe til med å flytte sykehuset inn i Kosovo, supplerer professor Erik Fosse. Han leder hjelpeorganisasjonen NORWAC, som stod bak oppbyggingen av sykehuset i Kruma.

Moské fylt til randen

Den 24. mai reiste de to universitetsansatte nedover til Albania. Utstyr til et komplett feltsykehus var i forveien blitt sendt med trailere. Først tilbrakte de noen dager i Tirana, i samtale med den albanske helseministeren og helseministeren i den selverklærte kosovoalbanske eksil-regjeringen. Derfra dro de til Kukes og videre til byen Kruma, der sykehuset skulle bygges opp, i samarbeid med den kosovoalbanske hjelpeorganisasjonen Ne Ndihme Kosoves (Hjelp til Kosovo).

Søndag, under en uke etter at de var reist fra Norge, kunne de gjennomføre sin første operasjon - en blindtarmoperasjon på en sivil pasient. Sykehuset ble bygd opp i kontordelen av byens moské. Selve kirkerommet var fylt opp til randen av kosovoalbanske flyktninger, slik at mullahen til slutt hadde et rom til rådighet sammen med sin familie.
– Gjestfriheten var stor, også i private hjem, kommenterer Fosse.

I løpet av den første uken sykehuset var operativt, hadde 191 pasienter benyttet seg av sykehustilbudet, og cirka 20 større og en rekke mindre operasjoner var blitt utført. Da Steen og Fosse dro, ble de avløst av et nytt team fra Norge.

Krigshemmelighet

Det norske feltsykehuset i Kruma har vært en krigshemmelighet, helt til nå. Steen og Fosse anser det ikke lenger som noen fare å røpe beliggenheten.

– Kruma ble beskutt av serbisk artilleri uka etter at sykehuset ble bygd. Det er ikke utenkelig at det var nettopp på grunn av feltsykehuset. Vi opplevde to nedslag mens vi var der, og dagen etter at vi dro, var beskytningen førsteoppslaget på CNN, forteller Fosse.

Kruma har 12 000 innbyggere og ble brukt som hovedkvarter til UCK-geriljaen. Før NATO rykket inn i Kosovo, var det mange og harde kamper mellom serbere og UCK-geriljaen i området.

– Vi tenkte ikke noe særlig over risikoen for å bli truffet av det serbiske artilleriet. Vi arbeidet så mye og så intenst at vi ikke hadde tid. Avstanden var dessuten for stor, og det fjellendte terrenget for kupert til at de kunne treffe særlig nøyaktig, sier Steen.

De ble omhyggelig beskyttet av UCK-geriljaen, men først og fremst mot albanske bander - og mediene.

Afghansk bonde

Erik Fosse grunnla NORWAC (Norwegian Aid Committee) i 1983, som en forlengelse av Palestinakomiteens arbeid med å sende helsearbeidere til Libanon, etter at landet ble invadert av israelske styrker. NORWAC består hovedsakelig av frivillige, norske helsearbeidere. Utenriksdepartementet og NORAD finansierer prosjektene.

Fosse er utdannet hjertekirurg og nylig blitt utnevnt til professor i minimalinvasiv og bildeveiledet behandling. Den høyteknologisk krevende forskningen står i kontrast til arbeidet med krigskirurgi. Likevel er Fosse stadig engasjert i hjelpeoperasjoner i krigsherjede land, tidligere i Libanon og i Afghanistan. Et bilde på veggen på kontoret hans viser ham med langt skjegg, kledd i tradisjonelle afghanske klær.

– Jeg var nødt til å kle meg ut for å få mulighet til å praktisere i området, forklarer kirurgen.

Må velge side

Norge er det eneste landet som har tatt imot bønnen fra den kosovoalbanske eksil-regjeringen om hjelp til å bygge opp et feltsykehus. Sammen med norske Albansk samling og Helseforeningen for Kosovo søkte NORWAC ved Erik Fosse Utenriksdepartementet om midlene til prosjektet i Kruma.

Fosse ser ikke noe betenkelig i at en hjelpeorganisasjon velger side i en konflikt, slik NORWAC har gjort i favør av kosovoalbanerne og UCK-geriljaen - snarere tvert imot.

– Om nordmenn opplevde krig i Norge og måtte flykte til Sverige, ville vi ta det ille opp om hjelpeorganisasjoner fra Pakistan, Tyrkia eller Afghanistan opprettet flyktningleire og hjelpemottak uten å spørre oss om hva vi trengte. De burde heller tatt kontakt med våre politiske representanter og utarbeide en plan i fellesskap.

Han mener det er søkt og kan også være direkte farlig å forsøke å være upartisk når man arbeider i krigssoner.

– Vi samarbeider med de kosovoalbanske flyktningene og har allerede forært dem sykehuset. Soldatene i UCK består først og fremst av flyktninger, og vi fikk en veldig tillit til dem vi har samarbeidet med. For ikke å bli handlingslammet måtte vi velge side. Kosovoalbanerne har i lang tid vært utsatt for trakasseringer, noe som bare har toppet seg med deporteringen og krigen de siste månedene. De har opplevd å bli segregert fra serberne på skolen, og de har opplevd å bli utestengt fra universitetene. Når Norge blir partiske i en konflikt og går til krig, må man kunne velge side og arbeide med de lokale myndigheter, mener Fosse.

Gjerne ned igjen

Nå vil de søke Utenriksdepartementet om nye 4 millioner for å få flyttet sykehuset fra Kruma og inn i Kosovo. De har allerede funnet et sted, ikke langt fra Kosovos hovedstad, Pristina.

– Vi drar gjerne nedover igjen så snart som mulig, for å hjelpe til med flyttearbeidet.
Det er Fosse og Steen skjønt enige om.

Pekere til andre artikler og innlegg i Uniforum:

• Norum forsvarar Kosovo-vedtak (dette nummer)
• Verden ikke den samme etter Kosovo (dette nummer)
• Debatt: Universitetet og krigen (dette nummer)
• Strid om Kosovo-vedtak (nr. 9)
• Debatt: Kollegiet og Kosovo-krigen (nr. 9)
• Debatt: Krigen på Balkan - og Kollegiet (nr. 9)
• Debatt: Seks argumenter mot Kollegiets Kosovo-resolusjon (nr. 9)
• Kollegiet ber om våpenkvile på Balkan (nr. 8)
• Debatt: Om universitetsledelsens valg av politisk side i Kosovo-konflikten, og om ukritiske akademikere (nr. 8)
• Oppfordrer til krigsdugnad (nr. 7)
• Ljubisa Rajic: NATO har sett FN ut av spel (nr. 7)
• Fem i farta: Savner du akademikernes engasjement? (nr. 7)
• Debatt: Krigen og det kritiske universitet (nr. 7)
• Statssuverenitet vs. menneskerettane (nr. 6)

Uniforum nr. 10 1999