Debatt: Seks argumenter mot Kollegiets Kosovo-resolusjon

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 9 1999


Debatt

Seks argumenter mot Kollegiets Kosovo-resolusjon

Det finnes minst seks gode grunner til å kritisere Kollegiets Kosovo-resolusjon:

1. Ingen i Kollegiet gikk til valg på basis av politiske holdninger. Alle ble valgt i egenskap av å ha fagpolitiske holdninger. For alt vi vet kan alle medlemmene i Kollegiet være vegetarianere. Dette er i denne sammenheng irrelevant. Når Kollegiet likevel fatter et politisk vedtak, skjer det derfor uten mandat, akkurat som plutselige resolusjoner mot kjøtt ville være fattet uten noe mandat.

2. Som en følge av dette er det kommende valg til ny rektor blitt politisert. Nye kandidater vil måtte svare på spørsmål om sine politiske synspunkter. Er de for eller mot NATO? Ønsker de tunnelforbindelse mellom Svalbard og fastlandet?

3. Det ligger en merkelig korporativ tankegang bak Kollegiets resolusjon: Skal hvert laug og hver statsinstitusjon fatte egne resolusjoner? Hva mener Statsbygg? Hva mener malerne?

4. Det er likevel fullt mulig å tenke seg ekstreme situasjoner hvor Kollegiet naturlig kunne komme med politiske uttalelser. Kosovokrisen kan godt klassifiseres som en ekstrem situasjon. Men i tillegg måtte en annen nødvendig betingelse foreligge: Det måtte være hevet over tvil at den politiske uttalelsen Kollegiet kom med da uttrykte synspunktet til praktisk talt alle, studenter og ansatte, ved UiO. I så fall fungerer Kollegiet bare som en artikulator for en ’Allmennvilje’ som allerede er til stede. Det ville for eksempel ha vært på sin plass med en uttalelse da serberne lot sin undertrykkelsespolitikk i Kosovo ramme Universitetet i Pristina.

I dette tilfellet, derimot, er denne betingelsen ikke til stede. La oss si at det er ca tre av fire nordmenn som støtter NATOs strategi. Det er ingen grunn til å tro at de ca 38 000 som er knyttet til UiO utgjør et vesensforskjellig utsnitt av befolkningen. Det er derfor svært langt fra at UiOs resolusjon avspeiler en slik ’Allmennvilje’.

5. Det som har skjedd i dette tilfellet, er en tilbakevenden til 68ernes allmannamøteukultur. Den gang kunne en liten gruppe som holdt ut å sitte til slutt hevde at de representerte ’Allmennviljen’, på vegne av andre. Noen har sagt at denne krigen er 68ernes krig, men det er tvetydig. Noen gamle 68ere leder krigen, for eksempel Solanas og Blair. Men noen 68ere sitter i Kollegiet og har nå arrangert allmannamøte midt i Kollegiemøtet. Der er det ikke en gang nødvendig med forhalingstaktikk for å sitte tilbake med ’Allmennviljen’. Kollegiet er et fullkomment allmannamøte, ettersom det i utgangspunktet allerede har lukket deltakelse. De 13 i Kollegiet kan derfor uforstyrret paternalistisk bestemme hva som er viljen til de 38 000 ved UiO.

6. Når det gjelder selve innholdet i vedtaket: Milosovics eneste sjangse er at det innenfor NATO-området finnes tilstrekkelig mange "nyttige idioter" til at oppslutningen om bombingen kan svekkes. Tilstrekkelig mange "Biedermann"er må be brannvesenet om å skru av vannet i håp om at brannstifterne da vil føle seg oppmuntret til å legge bort fyrstikkene. Samtidig er det ingen tvil om hvordan kosovoalbanerne vil oppfatte resolusjonen: Som et slag i ansiktet.

Arild Pedersen, førsteamanuensis ved Filosofisk institutt


Pekere til andre artikler og innlegg i Uniforum:


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 9 1999

Publisert 3. juni 1999 15:26 - Sist endra 1. sep. 2014 13:53
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere