Debatt: Kollegiet og Kosovo-krigen

Uniforum nr. 9 1999

Debatt

Kollegiet og Kosovo-krigen

Det akademiske kollegium har fattet et vedtak om krigen i Kosovo. Det består av to deler. Den siste delen gjelder forholdet til universitetsmiljøer og universitetets forhold til forskere og studenter som flyktninger. Dette er godt og bra.

Men før Kollegiet kommer så langt, har det tatt stilling til rent politiske spørsmål, det vil si spørsmål som ikke har noen tilknytning til universitetets virksomhet. Dette er problematisk, og det reiser spørsmålet om i hvilken utstrekning Kollegiet overhodet bør vedta rent politiske uttalelser. Jeg vil mene at Kollegiet stort sett bør avstå fra slikt og vil anføre to hovedgrunner for dette syn.

For det første er det vanskelig å se at Kollegiet har noe mandat til å uttale seg på vegne av hele universitetssamfunnet i spørsmål som ikke har noe med universitetet å gjøre. Kollegiet er valgt for å styre universitetet (se universitetslovens § 2). Vi har stemt på de kandidater som vi mener er best egnet til dette, ikke ut fra hva de måtte mene om politiske, kulturelle og så videre spørsmål uten sammenheng med universitetets virksomhet. Dette vet naturligvis også adressatene for Kollegiets uttalelser, og de vil derfor tillegge rent politiske uttalelser tilsvarende liten vekt. Virkningen kan bli at Kollegiets autoritet svekkes både eksternt og internt. Hvis Kollegiet legger opp til å fatte vedtak om allmennpolitiske spørsmål, risikerer vi dessuten at kollegievalget neste gang i like stor grad vil gjelde kandidatenes allmennpolitiske som deres universitetspolitiske holdning. Det ville etter min mening være meget uheldig.

For det annet blir det svært vanskelig å trekke grensen for hvilke saker av allmenn politisk og så videre art som Kollegiet bør eller ikke bør uttale seg om. Kosovo-vedtaket blir sikkert forsvart med at det dreier seg om en ytterst alvorlig situasjon. Det er vi alle enige om. Men hvor alvorlig skal en sak være for at Kollegiet skal engasjere seg, og hvor stor grad av antatt enighet skal man eventuelt forlange? Mye tid kan komme til å gå med til ørkesløs debatt om slikt. Det gir mye klarere linjer om man holder seg til at universitetet som sådan bare uttaler seg om spørsmål som angår universitetet eller dets virksomhet.

I samme lys bør man vurdere rektors beslutning om å tillate at et opprop av samme karakter som Kollegiets vedtak, ble sendt ut med universitetets logo. Det var etter min mening en uheldig beslutning.

Det må nok tas forbehold for situasjoner på linje med den som gjaldt under den annen verdenskrig, der den tyske okkupasjon truet både statens og det frie universitets eksistens. Men nettopp fordi universitetenes frihet var truet, er dette likevel kanskje ikke et unntak fra den regel som bør gjelde.

Frederik Zimmer, dekan ved Det juridiske fakultet