Etter å ha jobbet med ideen i flere år, har UiO-ledelsen landet på at de ønsker å opprette et bærekraftsenter inni et bærekrafthus på Nedre Blindern.
Planen er å legge fram en vedtakssak i juni om å etablere Senter for global bærekraft direkte under universitetsstyret.
Fremdeles er det mye ved det framtidige senteret som er uklart. Men det er til dels også meningen. Mye av planleggingen skal starte først etter at senteret eventuelt er vedtatt. Og over tid vil ulike miljøer kunne flytte ut og inn.
Stølen: Morsomt, interessant, gøy
Rektor og styreleder Svein Stølen introduserte saken som «en sak som er morsom og interessant» og beskrev arbeidet som et «stort, involverende prosjekt» med «utrolig mye velvilje og interesse».
– Det er gøy å se, sa han.
To ting er nytt sammenlignet med sist styret ble orientert om saken, forklarte viserektor Mette Halskov Hansen. Det første er «navnet»:
I lang tid har det som nå kan bli et senter, blitt omtalt som Bærekrafthuset. Nå er det klart at enheten likevel foreslås som et senter, og at dette kan holde til i «Bærekrafthuset». Det passer også godt med at styret allerede i fjor vedtok å pusse opp Farmasibygningen til et framtidig bærekrafthus.
Den andre nyheten er at senteret skal organiseres i tematiske områder, så som for eksempel klima og energi, miljø og natur eller demokrati og inkludering. Det betyr at Senter for utvikling og miljø (SUM) og Senter for tverrfaglig kjønnsforskning (STK) må oppløses dersom de vil være med.
Den fleksible organiseringen vil bidra til å styrke mulighetene for ekstern finansiering, framhevet viserektoren.
Konkretiseres til høsten
I fjor høst ble fem enheter foreslått av en arbeidsgruppe å gå inn i enheten som da ble kalt Bærekrafthuset. Det er fremdeles fem enheter det snakkes spesielt om, men nå er STK byttet ut med SUSTAINIT – Enhet for bærekraftig helse, som i seg selv består av tre senter. I tillegg kommer SUM og de tre satsingene UiO:Livsvitenskap, UiO:Demokrati og UiO:Energi og miljø som alle var foreslått også i forrige runde. På toppen skal ulike miljøer kunne komme og gå.
De som er med fra start får særlig stor innflytelse, ifølge Halskov Hansen:
– Vi foreslår at de miljøene som er interessert i å gå inn i senteret i «første fase», i høst blir med på å utarbeide forslag til mer konkret organisering og til hvilke fagområder senteret skal organiseres i, sa hun.
Stølen fulgte opp:
– Det blir en slags «co-creation». Vi er opptatt av å ikke fortelle hvordan det skal være, det må vi finne ut sammen. Men jeg er sikker på at vi er på vei mot noe som virkelig kommer til å bety noe, sa han.
- Bærekrafthuset: Kjønnsforskerne blir ikke med på hva som helst
– Har vi god nok tid?
Hva er det egentlig som skal vedtas i juni, undret førsteamanuensis Ingrid Lossius Falkum.
– Jeg får en følelse av at den faglige visjonen skal lages etter at vi har bestemt hvem som skal inn. Så det er en del uklarheter her, sa hun og fortsatte:
– Når vi skal få en vedtakssak på neste møte, hva skal vi vedta da? Skal vi vedta hvilke miljøer som skal inn, eller skal vi vedta en intensjon om at noen miljøer kanskje skal inn? Det blir litt uklart. Har vi god nok tid, egentlig? Det lurer jeg på.
Universitetsdirektør Arne Benjaminsen svarte:
– Planen er at det kommer et vedtaksforslag knyttet både til hvilke miljøer som skal inn i første omgang, og hvilke som kan komme inn på sikt. I tillegg vil vedtaket omhandle budsjettspørsmål og organisering.
Stølen forklarte hvorfor det gjøres på denne måten:
– Vi tror at det å bare si denne og denne og denne, og så fylle bygget, er uklokt. Vi må snakke med folk, jobbe med folk, sa han.
Og kanskje vil det til og med kunne være ødeleggende dersom alt skal detaljstyres av styret, antydet Stølen mot slutten av diskusjonen etter at eksterne Eirik Franzen hadde argumentert for at tverrfaglighet er et middel og ikke et mål.
Dagens silo-organisering er en utfordring for universitetet, konstaterte Stølen. Framfor å beholde ting slik de alltid har vært, slo han et slag for å komme inn i en modus der ting utvikler seg mer dynamisk.
– Med en gang alt skal inn i et styre og formelt godkjennes og så videre, som det for så vidt skal, så blir det en annen dynamikk i det, som jeg er litt bekymret for, sa Stølen.
Isolerte satsinger
Mens SUM og eventuelt STK må løses opp for å bli med i senteret, er det foreløpig ikke sagt at det samme blir tilfelle for de tre sentrene som er samlet i enheten SUSTAINIT. De ansatte i enheten ligger uansett an til å skulle få beholde sine ansattforhold på Det medisinske fakultet.
Ingen i styret hadde noen spørsmål om SUSTAINIT, STK eller SUM. Derimot ble det etterspurt hvordan UiO-ledelsen ser for seg å integrere de tre tverrfaglige satsingene UiO:Livsvitenskap, UiO:Demokrati og UiO:Energi og miljø i senteret.
Satsingene har få ansatte, men de har både styrer og direktører, og forvalter ifølge sakspapirene til sammen om lag 100 millioner kroner i året, samt et antall Ph.D.-stillinger.
Professor Finn-Eirik Johansen beskrev både organiseringen, innholdet og visjonen for bærekraftsenteret som uklar. Spesielt trakk han fram inkluderingen av de tre satsingene:
– Satsingene har sine egne styrer og minst to av dem har ekstern styreleder. De har også sine egne strategier og planer som ikke nødvendigvis er laget med bærekraft som paraply, påpekte Johansen som selv er tidligere direktør for UiO:Livsvitenskap.
– Skal dette påvirke hvordan satsingene drives fremover, og hvordan det rapporteres? undret han videre.
Nøyaktig hvordan dette blir, er ikke avgjort, forklarte Stølen. Men han forsikret at satsingene selv er med på å tenke ut hvordan det skal løses.
– Dette er en del av co-creation-prosessen, hvor satsingene er komfortable med at vi finner løsningene sammen. Vi håper styret også tenker det er en god måte å jobbe på, sa han.
Økt samarbeid har i lang tid også vært et ønske fra satsingene selv, beskrev Stølen:
– Det første vi møtte i vårt første rektorat, var tre satsinger som følte seg isolerte og gjerne ville jobbe mye mer sammen og utnytte ressurser på tvers.
Hvordan bli med?
UiO-ledelsen ønsker seg et senter som både har faste miljøer og miljøer som fysisk sitter i senteret samtidig som de er tilknyttet et fakultet. Både enkeltforskere og hele miljøer kan være interessert i det, har viserektor Halskov Hansen tidligere uttalt til Uniforum.
Postdoktor Isabel Viola Kreis ville vite mer om hvordan man kan bli en del av senteret:
– Blir det en slags søknadsprosess? Er det noen forventninger om at det kan bli konkurranse om å bli med? spurte hun.
– Det ville være gøy om det ble stor konkurranse for å komme inn, svarte Halskov Hansen. Hun kunne imidlertid ikke svare konkret på spørsmålet.
Logg inn for å kommentere