Drømmen om et «tverrfaglig kraftsenter for kunnskap om bærekraft og omstilling» på Nedre Blindern kan snart bli virkelighet.
Arbeidsgruppen for Bærekrafthuset offentliggjorde nylig sin rapport, og til uka skal den diskuteres i universitetsstyret. Herfra kan ting gå relativt fort. Den nye enheten foreslås opprettet allerede i 2025 – med egen ledelse og administrasjon. Når Farmasibygningen blir ledig, anslagsvis i 2026–2027, flytter de inn der.
– Jeg er veldig fornøyd med forslaget, sier viserektor Mette Halskov Hansen som har ledet arbeidsgruppa.
– en ganske realistisk ambisjon
Mye skal skje i det tverrfaglige kraftsenteret.
Huset skal «understøtte UiOs samarbeid med offentlig sektor, privat næringsliv og samfunnet for øvrig». I rapporten skrives det om internasjonale master- og bachelorstudier, diverse samarbeid med kunnskapsbyen Oslo Science City og Circle U, studentmedvirkning, innovasjon, etter- og videreutdanning, møteplasser, spisesteder og kafeer og selvfølgelig tverrfaglig forskning på tvers av humsam og matnat. Alt med bærekraft og omstilling som overordnet tema.
– Er det realistisk å få til alt dere skriver om?
– Jeg tror det er en ganske realistisk ambisjon. Alt vil ikke bli satt i gang til samme tid, og det er også viktig å huske på at mye av det Bærekrafthuset skal gjøre, allerede er i gang, påpeker Hansen.
I dag har det 7200 kvm store Farmasibygningen kontorplasser til rundt 60 ansatte og undervisningslokaler og studieareal til om lag 350 studenter. Men når huset tømmes og laboratoriene fjernes, skal det innredes på en annen måte.
Den nye enheten foreslås å bli satt sammen av fem enheter som i dag er organisert direkte under UiOs styre: Senter for utvikling og miljø (35–40 personer), Senter for tverrfaglig kjønnsforskning (25–30 personer) og de tre tverrfaglige satsingene UiO:Livsvitenskap, UiO:Demokrati og UiO:Energi og miljø.
Men også andre som forsker på relevante problemstillinger skal gis plass av ulik varighet. Og for å fremme samarbeid med offentlig og privat sektor foreslås det å gi eksterne aktører kontorplass i kortere perioder. Huset skal dessuten romme et studentdrevet Grønt Kontor som i dag holder til i Frederikke-bygningen.
Utfordrende å få med mednat?
UiO:Livsvitenskap har slitt med å inkludere humsam-forskere som jevnbyrdige partnere. For Bærekrafthuset advares det mot noe lignende. Kanskje kan det bli vanskelig å få til samarbeid mellom humsam og mednat også der? Arbeidsgruppen påpeker at det «må arbeides aktivt for å unngå en uforholdsmessig stor faglig tyngde fra samfunnsvitenskapene og humaniora i Bærekrafthuset».
– Når hele SUM og hele STK skal inn, blir det vel vanskelig å unngå humsam-overvekt?
– Det er jo plass til flere, poengterer Hansen.
– Når dere skriver at det må «arbeides aktivt», kan dette forstås som at medisin- og matnatmiljøene ikke er så interessert?
– Det er ikke inntrykket jeg har. Foreløpig har jeg inntrykk av at flere derfra er interessert i å være med, men ikke nødvendigvis i å flytte inn og sitte der permanent. Og derfor foreslår vi at STK og SUM flytter inn, og at vi i tillegg har en fleksibel struktur med en god del åpne plasser for prosjekter som er der midlertidig, forklarer Hansen.
– UiO:Livsvitenskap skal altså ikke flytte inn i livsvitenskapsbygningen?
– Det tror jeg ikke er avklart enda. Men arbeidsgruppen ser en fordel ved å lokalisere de tre satsingene samlet. De jobber alle tre med bærekraft på forskjellig vis.
Ikke nødvendigvis like relevant for alle kjønnsforskere
Mens all forskningen ved SUM er «direkte relevant» for profilen til Bærekrafthuset, er matchen noe svakere for kjønnsforskerne ved STK, slik det beskrives av arbeidsgruppen.
De peker likevel på at det ved STK drives «internasjonalt orientert tverrfaglig forskning, med stor relevans for kjønn og bærekraft». Dessuten er kjønnsdimensjonen viktig både i FNs bærekraftmål og i globale diskusjoner om inkludering, mangfold, maktforhold og rettferdig omstilling, forklares det.
– Hele temaet Senter for tverrfaglig kjønnsforskning jobber med, er per definisjon relevant for Bærekrafthuset. Men det er ikke sikkert alle på STK føler at egen forskning er like direkte relevant for Bærekrafthuset, som det SUM-forskerne gjør, konstaterer Hansen.
Vil det å gå inn i Bærekrafthuset, over tid kunne føre til at Senter for tverrfaglig kjønnsforsknings profil og egenart forsvinner? Om ikke som en ren «avvikling» av forskningsfeltet, så som en dreining av tematikken?
Hansen verken tror eller frykter det:
– De har en veldig sterk identitet som kjønnsforskere, og de driver med forskning som er ekstremt viktig både i samfunnet generelt og i diskusjoner om bærekraft og rettferdig omstilling, framhever hun.
– Vet du om det er noe motstand på STK mot å gå inn i Bærekrafthuset?
– Jeg har ikke inntrykk av at det er noen spesiell motstand, men det må du snakke med dem om.
– STK sitter i dag i bygget som etter planen skal rives for å bygge ny odontologiklinikk. Er det en medvirkende årsak til at de foreslås flyttet til Bærekrafthuset?
– Nei, forslaget baserer seg på faglige vurderinger.
Foreslår representasjon i dekangruppen
Den nye enhetens plassering i UiOs organisasjonskart er også vurdert av arbeidsgruppen.
Ettersom det skal jobbes på tvers av hele universitetet, forslås det ikke å legge «huset» til et fakultet. I stedet foreslås det ifølge en informasjonssak på UiO.no at Bærekrafthuset blir en egen enhet «på nivå med fakultet og museum».
Disse ordene er imidlertid ikke brukt i rapporten. Hvorfor ikke?
– I rapporten står det at vi foreslår at Bærekrafthuset blir en enhet under universitetsstyret, og det er det samme, svarer Hansen.
Med én felles ledelse av Bærekrafthuset, vil det kunne legges godt til rette for representasjon i dekangruppen, forskningskomiteen og undervisningskomiteen, argumenteres det i rapporten.
– Ikke alle enhetene under universitetsstyret er representert der?
– Nei, men det er det vi foreslår for Bærekrafthuset.
Ifølge innkallingene som ligger på UiO.no, deltar ingen av lederne for de fem enhetene som foreslås å gå inn i Bærekrafthuset, i dekanmøtene. Noen av enhetene er imidlertid representert i forskningskomiteen, påpeker Hansen.
– Hvorfor skal Bærekrafthusledelsen være representert i dekangruppen?
– Vi foreslår det fordi Bærekrafthuset blir en enhet som skal drive forskning og undervisning. Og i arbeidsgruppen synes vi at det vil være best.
– Øverste leder i Bærekrafthuset blir en slags dekan?
– Altså, museumsdirektørene er jo heller ikke dekaner. Vi foreslår at Bærekrafthuset skal ha en ledergruppe, men hvordan den skal se ut og hvem den skal bestå av, det har vi ikke tatt stilling til.
Fra senter til «hus»
UiO-ledelsen snakket lenge om et «senter» for bærekraft. I fjor byttet ideen navn til «hus».
SUM-direktør Sidsel Roalkvam sa til Uniforum den gang at hun foretrakk betegnelsen hus fordi det hørtes «kulere» ut. Men hun nevnte også en annen grunn til å unngå begrepet senter:
«Det jeg er livredd for, er at absolutt alt av initiativ på dette universitetet kan dø i en sånn senterdiskusjon. Det er tragisk at alle nye ideer og forsøk på å få til ting, liksom kan bli kvalt i at «vi skal ikke ha noen nye senter», sa Roalkvam til Uniforum i fjor.
– Hva er forskjell på et senter og Bærekrafthuset dere foreslår nå?
– Vi foreslår at det blir en enhet under universitetsstyret. Og denne foreslår vi skal hete Bærekrafthuset på norsk og Sustainability Hub på engelsk. Men navnet kunne godt vært et annet.
– Så det blir et permanent senter som heter Bærekrafthuset?
– Hvorfor er det viktig å definere om det er et senter eller ikke? spør Hansen tilbake.
En grunn til ikke å kalle Bærekrafthuset et senter, er at framtidig status for sentrene SUM og STK ikke er avklart. Kanskje blir ett av dem eller begge nemlig med inn i huset som selvstendige senter. Enten det, eller så blir de oppløst i det de går inn i «huset».
Dette spørsmålet har ikke arbeidsgruppen tatt stilling til, selv om de riktignok synliggjør en viss skepsis til at STK og SUM videreføres som egne senter. I rapporten skriver de at «SUM og STK kan eventuelt videreføres som sentre organisert under Bærekrafthuset, men med tanke på behovet for nyskaping innen UiOs tverrfaglige bærekraftarbeid anbefaler arbeidsgruppen at nye organisasjonsformer vurderes.» Bærekrafthuset skal nemlig være «mer enn summen av de enkelte delene», argumenteres det.
Årsaken til at arbeidsgruppen ikke tar stilling i spørsmålet, er at det er nødvendig sikre involvering av ansatte og ansattes organisasjoner, forklarer Halskov.
Permanent finansiering av midlertidige satsinger?
Og hva med finansiering av det hele?
«Premisset for dette forslaget til organisering er at eksisterende miljøer går inn med de samme ressursene som de har i dag, og at stillinger ikke skal reduseres», står det i rapporten.
– Betyr dette at dersom UiO-styret vedtar å opprette Bærekrafthuset slik dere foreslår, så følger alle pengene de har i dag, med? Slik at dagens bevilgninger til de midlertidige satsingene blir permanente?
– Nei, det er ikke tanken. Hvis de tre midlertidige satsinger går inn, så vil de fortsatt være midlertidige satsinger. De vil fortsatt ha samme budsjett, og vi må organisere dette slik at de fremdeles er styrets og rektoratets spesielle satsinger. De blir ikke permanente av å gå inn i Bærekrafthuset.
– Forslaget i rapporten kan leses slik?
– Det her er bare et forslag fra en arbeidsgruppe. Rektoratet har vært veldig tydelige på at de tverrfaglige satsningene er et handlingsrom som rektorat og styret har. Det skal det fortsatt være, og da må de være midlertidige.
Har trolig råd til å pusse opp selv
– Hvor nærme rektoratets tidligere visjon om et bærekraftsenter, er dette nye forslaget?
– Jeg tror ikke noen av oss i rektoratet har hatt en veldig spesifikk visjon. Men vi har hatt et ønske om å styrke tverrfaglig forskning og undervisning om bærekraft på hele universitetet, og et ønske om å styrke samarbeidet med resten av samfunnet. Og så har vi jo hatt en idé om at farmasibygningen, når det skal tømmes og folk flytter til livsvitenskap, kunne være et slags samlingspunkt, sier Hansen.
Hvorfor nettopp farmasibygningen? Det er det flere grunner til, ifølge Hansen:
– Det blir helt tømt når Livsvitenskapsbygget er klart, og har en størrelse som ser ut til å egne seg for et Bærekrafthus. I tillegg er rehabiliteringen og oppussingen som kreves antakelig innenfor det vi selv vil ha råd til å finansiere.
- Utvikling av Nedre Blindern: – Her er det ingen forskuttering av et styrevedtak
Arbeidsgruppens medlemmer:
Mette Halskov Hansen, viserektor for klima, miljø og tverrfaglighet (leder av gruppen)
Sidsel Roalkvam, direktør for Senter for utvikling og miljø (SUM)
Inger Skjelsbæk, direktør for Senter for tverrfaglig kjønnsforskning (STK)
Dag O. Hessen, professor og leder for Senter for biokjemi i antropocen
Vebjørn Bakken, direktør for UiO:Energi og miljø
Belinda Skjøstad, Forskerforbundet
Eivind Engebretsen, professor og leder av SUSTAINIT, Med-fak.
Tore Nilssen, prodekan for forskning, SV
Mathilde Skoie, prodekan for forskning, HF
Robert Granlund, studentrepresentant
Solveig Martha Tynkkynen, studentrepresentant
Bente Hennie Strand, seniorrådgiver (sekretær for gruppen)
Logg inn for å kommentere