Kanskje blir det likevel ikke noe «bærekraftsenter» på Nedre Blindern

Ideen om å opprette et bærekraftsenter på Nedre Blindern skapte uro på UiO i fjor høst. Nå har uroen for SUM stilnet, og bærekraftsatsingen har fått ny arbeidstittel.

VIL HA «HUS» IKKE «SENTER»: – Det jeg er livredd for, er at absolutt alt av initiativ på dette universitetet kan dø i en sånn senterdiskusjon, sier SUM-direktør Sidsel Roalkvam (t.h). Opptatt av bærekraftsatsingen er også viserektor Mette Halskov Hansen (t.v) og hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet Belinda Eikås Skjøstad.

Foto: Jarli&Jordan(UiO)/Ola Gamst Sæther/Helene Lindqvist

– Vi kan se for oss Nedre Blindern som en «hub» for tverrfaglighet med bærekraft som overordnet tema.

Det var daværende UiO-rektor Ole Petter Ottersens visjon i 2017, på oppstartseminaret for planleggingen av framtidens nedre Blindern. Siden den gang er drømmen om en tverrfaglig bærekraftsatsing på Nedre Blindern kommet stadig nærmere realisering.

De siste årene har satsingen blitt snakket om som Oslo bærekraftsenter (Oslo Science City), Oslo Sustainability Centre (Masterplan for eiendom), Nedre Blindern bærekraftsenter (i forbindelse med 2023-innspillet til statsbudsjettet) og Oslo Global Sustainability Centre (Stølen og Gornitzkas valgplattform).

Ønsket om et bærekraftsenter har imidlertid også møtt noe motstand. Og siste nytt er at det kanskje ikke blir noe «senter» for bærekraft. Kan det være lettere å samles om et «hus»?

Diskutert i ulike fora

I februar i år vedtok UiO-styret en lenge varslet helhetlig klima- og miljøstrategi. Forslaget om å nevne et «bærekraftsenter» konkret ble ikke tatt med, men strategien sier at man skal «Utrede mulighetene for en større bærekraftsatsing på Nedre Blindern».

En lignende formulering var allerede inkludert i Masterplan for UiOs eiendommer, vedtatt året i forveien av forrige styre. I delen om Nedre Blindern heter det her at «UiO arbeider med å konkretisere en eventuell satsing på bærekraftinitiativet Oslo Sustainability Centre.»    

En entusiastisk viserektor for klima, miljø og tverrfaglighet Mette Halskov Hansen holder i trådene i dag:

– Jeg er veldig glad for at vi skal ha en satsing på bærekraft på Nedre Blindern. Som universitet har vi et ansvar for å bidra til løsninger i møte med den globale samfunnskrisen vi står ovenfor, framhever hun.

– Hvordan går det med arbeidet?

– Klima- og miljøstrategien har et klart forslag om en bærekraftsatsing på Nedre Blindern. Fram til nå har vi diskutert dette i ulike fora, i seminarer og med dekaner, men det har ikke vært gjennom den formelle strukturen. Nå er vi inne i en fase der vi må begynne å legge opp et fast løp for prosessen, med en tidsplan for hvordan dette skal utredes, oppsummerer viserektoren.

Kan starte virtuelt

Bærekraftsatsingen på Nedre Blindern ligger et stykke inn i framtiden. Lokalene der nede blir ikke ledige før de som holder til der i dag, flytter ut. Og det skjer først når det nye livsvitenskapsbygget er ferdig, anslagsvis i 2027.

Men UiOs satsing på bærekraft trenger ikke vente på dette. I tillegg til å diskutere innretningen på den framtidige satsingen på Nedre Blindern, jobbes det med mulighetene for et virtuelt senter i ventetiden. Slik kan man allerede nå begynne å styrke samarbeidet på tvers av fakultetene og dialogen med samfunnet.

Alt behøver for øvrig ikke kun å foregå virtuelt:

– En ting mange har etterspurt og som jeg godt kunne tenke meg at vi får til før lokalene på Nedre Blindern er ledige, er å få på plass noen lokaler der forskningsgrupper som jobber på tvers av fakultetene kan sitte samlet i kortere perioder, beskriver viserektoren.

Hun ser også for seg at et studentdrevet grønt kontor, som foreslått i klimatiltaksplanen, kan la seg realisere i god tid før 2027.

ÅPEN FOR ENDRING: – Det er ikke så viktig for oss å bestå akkurat slik vi er. Vi har eksistert som SUM i 30 år, og ser begrensningene det fører med seg, sier SUM-direktør Sidsel Roalkvam.

Hus eller senter?  

Da ideen om et bærekraftsenter ble diskutert i forbindelse med klimastrategien, viste flere til at UiO allerede har et Senter for utvikling og miljø (SUM). Det var uklart hvordan et nytt bærekraftsenter ville påvirke SUM.

Nå snakkes det ikke lengre så mye om et senter for bærekraft på Nedre Blindern. Ny arbeidstittel er bærekrafthus.

Men ingenting er spikret, og på akkurat dette punktet er det en viss uenighet, røper Hansen.

– Det ville vært fantastisk å få SUM tilbake til Blindern fra Nydalen, der de sitter i dag. Og da er et større bærekraftsenter mulig. Samtidig vil det kunne se rart ut om vi skulle ha et bærekraftsenter med andre senter inni. Og skal vi ha både et Senter for utvikling og miljø og et bærekraftsenter? Det er en kjempediskusjon som egentlig bare har så vidt begynt, sier viserektoren og fortsetter:

– Betegnelsen «hus» eller heller ikke ideell. Et «bærekrafthus» høres ut som en lukket enhet der vi har samlet alt som har med bærekraft å gjøre. Og kanskje har betegnelsen «senter» større akademisk tyngde?

Et annet spørsmål er hvor nøyaktig huset eller senteret skal holde til.

Farmasibygget peker seg ut som en mulighet, forteller Hansen. For øvrig vil det etter hvert bli ledig plass til langt mer enn bare bærekraftvirksomhet på Nedre Blindern. Det er ifølge viserektoren ikke avgjort hvordan lokalene skal fordeles, men flere enheter som i dag leier lokaler utenfor campus ønsker seg tilbake.

De tverrfaglige satsingene vil spille en viktig rolle

I februar i år spilte bærekraftsatsingen på Nedre Blindern en nøkkelrolle da vedtakssaken om mulig videreføring og utvidelse av satsingen UiO:Energi ble besluttet trukket. Flere styremedlemmer påpekte den gang at sammenhengen mellom UiO:Energi og den nye bærekraftsatsingen var uklar. Da forlengelsen ble vedtatt i neste møte, fikk styret noen flere svar. I rektors presentasjon het det blant annet at UiO vil sikre at bevilgningen som settes av i 2023-budsjettet for UiO:Energi og miljø «vil være en viktig faktor i utviklingen av «bærekraftsenter» og i utviklingen av Nedre Blindern».

– Hva er relasjonen mellom bærekraftsatsingen på nedre Blindern og UiO:Energi og miljø?

– Alle de tre tverrfaglige satsingene våre: Livsvitenskap, det som blir UiO:Demokrati og UiO:Energi og miljø er en viktig del av bærekraftsatsingen. De er jo midlertidige satsinger, men så lenge de er der som satsinger vil de spille en viktig rolle.

– UiO:Energi og miljø avsluttes i 2027, når lokalene på nedre Blindern er ledige. Er de tenkt å være en del av bærekraftsatsingen også etter dette?

– Hva som skjer etter at kontraktene til de midlertidige satsingene går ut, er det ikke bestemt noe om, svarer viserektoren.

– Vi var ikke invitert med på noe som helst

For omtrent ett år siden meldte SUM-direktør Sidsel Roalkvam og professor Mariel Aguilar-Støen seg på bærekraftdebatten med en klar oppfordring:

«Legg Senter for bærekraft til Senter for utvikling og miljø!»

Det mest effektive UiO kan gjøre i sin bærekraftsatsing er å styrke et allerede eksisterende Senter for utvikling og miljø, slo de fast i et innlegg i Uniforum.

– Vi trengte å melde oss på diskusjonen. Vi på SUM sitter litt utenfor linja, så det er ikke alltid vi får med oss hva som skjer. Debattinnlegget var ment som en påminnelse til rektoratet om at «hallo, hallo, her er vi!», beskriver Roalkvam.

– Da dere skrev dette hadde du allerede vært med i arbeidsgruppen bak forslaget til klimastrategi?

– Ja. Men da senterdiskusjonen begynte å rulle og gå, uten at vi var invitert med på noe som helst, følte vi oss satt på siden og ble urolige. Så vi tenkte at nå må vi bare rope ut.

Og det nyttet å si fra:

– I vår har jeg vært med i arbeidsgruppen til rektor som har sett nærmere på hvordan vi kan få til en bærekraftsatsing. Så sånn sett så går det mye bedre for oss nå enn i fjor. Nå er vi med i prosessene og vet hva som skjer, sier SUM-direktøren.   

– Tanken er ikke et mye større SUM

– Kan du beskrive ditt drømmebærekraftsenter?

– Jeg tenker ikke senter. Jeg liker bærekrafthus, sier Roalkvam og fortsetter:

– I SUM har vi ganske stor erfaring med å prøve å jobbe på tvers utenfor linja. Vår visjon vil være et godt etablert bærekrafthus som klarer å samle ressursene over hele UiO som har interesse av å jobbe med bærekraft. Disse jobber ofte tverrfaglig allerede i dag. Så en eller annen form for samling av disse kreftene ville jeg synes var helt fantastisk.

– Ser du da for deg et hus som samler SUM og andre miljøer som driver med bærekraft, samtidig som dere selv fortsetter å være SUM?

– Det er ikke så viktig for oss å bestå akkurat slik vi er. Vi har eksistert som SUM i 30 år, og ser begrensningene det fører med seg. Vi er veldig avhengig av å hente inn stillinger for å klare å ha et bærekraftig miljø, og ser at det har sine ulemper. Vi ser også at det er fryktelig vanskelig på UiO å få til ordentlig arbeid på kryss og tvers av fakulteter. Så et hus hvor man samler de som ønsker å jobbe på denne måten med bærekraft, vil være fabelaktig. Tanken er ikke et mye større SUM, men noe som er større, annerledes, og ulikt faglig sammensatt enn det vi er i dag, sier Roalkvam og understreker behovet for en god blanding av mednat- og humsam-fag.

– På sikt må et slikt hus også ha en viss form for ledelse og representasjon. Man kan ikke bare samle masse inni et hus og tro at dette skal rusle og gå av seg selv bare ved at man deler kantine, fortsetter hun.

– Hva blir forskjellen på dette og et senter?

– Det jeg er livredd for, er at absolutt alt av initiativ på dette universitetet kan dø i en sånn senterdiskusjon. Det er tragisk at alle nye ideer og forsøk på å få til ting, liksom kan bli kvalt i at «vi skal ikke ha noen nye senter».

 Dette er nok vanskelig for alle store universiteter. Man har ikke så lyst på lengelevende sentre utenfor fakultetsstrukturen, konstaterer Roalkvam.

– Jeg synes bare det er kulere

De som skulle tro at bærekraftsagendaen er løst i løpet av de neste ti årene, kan «ta seg en bolle», oppfordrer SUM-direktøren.

– Utfordringen blir bare større og større. Det er en enorm omstilling som skal i gang. Så å drepe et initiativ som dette fordi man er redd for å få et evigvarende senter vil være dumt.

– Opplever du at det er noen som prøver på det?

– Jeg opplever ikke det akkurat nå. Men jeg tror at det er en av de tingene som kan være med på å kvele initiativer som dette.

– Så derfor kaller man det «hus» for å slippe senterdiskusjonen?

– Det vet jeg ikke noe om. Jeg synes bare det er kulere.

USIKKERT NÅR DETTE STÅR FERDIG: – Min uro nå, og dette er noe jeg aldri hadde trodd jeg skulle være så opptatt av, er at life science blir stående som et råbygg og at bærekraftsatsingen blir ytterligere forsinket, sier SUM-direktør Sidsel Roalkvam.     (illustrasjon: Ratio Arkitekter)

Urolig for framdriften i livsvitenskapsbygget

– Kom det noe mer utav diskusjonene med rektor enn at «hus» kan være bedre enn «senter»?

– Vi snakket også om behovet for en dynamisk satsing med en god åpning mot byen og samfunnet utenfor. At vi skal ta eierskap til en utforskende og tydelig formulert bærekraftsagenda. Og at satsingen kan fungere som en «portal mot verden» nede på indrefileten, som vi kaller det der nede. Vi snakket også om betydningen av å være i kontakt med resten av universitetet.

– Dere var ganske enige i den gruppa?

– Vi hadde spennende diskusjoner, men jeg kan ikke huske vi hadde noen store uenigheter. Vi var nok en gruppe som var opptatt av å få dette til, satt sammen av representanter for enheter som synes det er på tide at UiO får på plass en bærekraftsatsing.

– Nå er dere på et positivt sted i prosessen?

Ja, det vil jeg si. Min uro nå, og dette er noe jeg aldri hadde trodd jeg skulle være så opptatt av, er at life science blir stående som et råbygg og at bærekraftsatsingen blir ytterligere forsinket. Det ville være synd.

Må være mer enn en hjemmeside til pynt

SUM-direktøren ser både gevinster og utfordringer ved å sparke i gang bærekraftsatsingen med et virtuelt senter.

– For å få virtuelle sentre til å fungere skal man jobbe hardt og man må være villig til å investere solid i det. Ellers blir det fort bare en hjemmeside som ligger som pynt. Så hvis det investeres ordentlig i det, med folk til å drifte det på en god måte, så kan det kanskje være en god begynnelse.

– Er det for din del sånn at du egentlig klarer å vente til 2027 og ikke har behov for et virtuelt senter i forkant?

– Nå får vi vente å se hva som skjer med life science i statsbudsjettet. Satsingen på nedre Blindern er jo helt avhengig av at det bygget blir ferdig. Og det kan ta mye lengre tid enn man tror. Så gitt den usikkerheten tror jeg det kan være viktig med et virtuelt senter som investeres i og bygges opp på en god måte.

– Men jeg ville synes det var trist hvis hele bærekraftsatsingen til UiO endte opp i et virtuelt senter og aldri et hus.

FØLGER MED: – Vi er opptatt av å informeres så tidlig som mulig i alle saker. I denne lurer vi spesielt på hvordan miljøene som jobber med klima og bærekraft skal integreres i satsingen og hvordan de eventuelt skal skilles ad, sier hovedtillitsvalgt Belinda Skjøstad i Forskerforbundet.   (foto: Ola Gamst Sæther)

Opptatt av å få informasjon tidlig

Forskerforbundet UiO gikk i fjor høst hardt ut mot klimastrategiutkastets omtale av bærekraftsenteret.

– Her ser vi at det snikinnføres en omorganisering, noe som er veldig problematisk, uttalte hovedtillitsvalgt Belinda Eikås Skjøstad til Uniforum i forbindelse med høringsrunden.

Samme måned reagerte både Forskerforbundet og NTL da UiO i en IDF-presentasjon om sitt kommende statsbudsjettinnspill for 2023, viste til «Nedre Blindern bærekraftsenter». Den endelige klimastrategien inneholdt ikke ordet «bærekraftsenter». Og det gjorde heller ikke det endelige budsjettinnspillet.

Etter at klimastrategien ble vedtatt i februar har ikke fagforeningene fått noe mer informasjon om satsingen på Nedre Blindern, opplyser Skjøstad til Uniforum i dag.

Så lenge ingenting «skjer» i saken, er dette heller ikke nødvendigvis noe Forskerforbundet savner. Men de forventer å inkluderes straks noe er på gang:

– Vi er opptatt av å informeres så tidlig som mulig i alle saker. I denne lurer vi spesielt på hvordan miljøene som jobber med klima og bærekraft skal integreres i satsingen og hvordan de eventuelt skal skilles ad, sier Skjøstad.

 

Av Helene Lindqvist
Publisert 23. sep. 2022 05:40
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere