KRONIKK: Trenger verden en ny stor fortelling om det grønne skiftet?

Fungerer FNs slagord «bærekraftig utvikling» som en god, konseptuell bærebjelke i det grønne skiftet eller har begrepet utvikling i denne sammenhengen  for sterke konnotasjoner til ikke bærekraftig vekst?

Portrett av en mann med briller

INNOVASJON: At UiO uten en bred diskusjon av innholdet i begrepet har gjort innovasjon til et fjerde hovedmål for vår virksomhet, bør kunne diskuteres i et bærekraftperspektiv, skriver forsker Henrik Sinding-Larsen i denne kronikken. 

Foto: Joachim Waade Nessemo

K R O N I K K

UiO har vedtatt en «Helhetlig klima- og miljøstrategi» der begrepet bærekraft står sentralt. Livlige debattmøter og innspill frem til endelig vedtak viste at det eksisterer høyst ulike meninger om hva «et helhetlig og tverrfaglig bærekraftfokus» ved UiO er og bør være. Denne debatten bør holdes levende. Her følger er et innspill med forslag til temaer som jeg mener bør diskuteres.

Spørsmål med relevans for den store fortellingen om bærekraft som kunne stilles til ulike fag:

«Har menneskeheten noen gang levd bærekraftig?»,

«Er bærekraftproblemet (dvs. vår tids radikale reduksjon i bærekraft) knyttet til noen spesiell historisk tid eller et spesielt sted?»,

«Hvis ja, når sluttet mennesker å leve bærekraftig?»,

«Hvordan skal vi forstå denne endringen?»,

«Hvor oppstod bærekraftproblemet først?»,

«Hva er driverne bak spredningen av bærekraftproblemer?»,

«Hvor tett er sammenhengen mellom det vi oppfatter som årsaken til bærekraftproblemet og det vi per i dag lanserer som løsninger?»,

«Hva skiller nåværende bærekraftkrise fra tidligere tiders bærekraftkriser?»,

«Er skillet først og frem kvantitativt (fra lokal til global skala) eller er skillet av mer kvalitativ art?»,

«Hva skiller nåværende bærekraftkrise fra tidligere tiders større samfunnstransformerende endringer omkring andre temaer enn bærekraft?» (som f.eks. den tidlige jordbruksrevolusjonen, den tidlige industrielle revolusjon, anti-slaveri, feminisme?).»)

Spenningsforholdet i det grønne skiftet mellom klimakrisen og den videre miljø- eller naturkrisen.  Kan det være 1) at FN i sine 17 Sustainable Development Goals  (SDG)(bærekraftmål) og UiO i sin bærekraftstrategi underspiller det store motsetningsforholdet som ofte eksisterer mellom løsningene på klimakrisen og løsningene på naturkrisen, og 2) at fordi klimakrisen er relativt sett enklere å forstå og inneholder flere teknologiske løsninger som er forenlig med fortsatt vekst, så forledes vi til å tro at den videre miljø- og naturkrisen er enklere håndterbar enn den faktisk er?

Samtidsrettferdighet versus generasjonsrettferdighet. FNs 17 bærekraftmål fremstiller i stor grad bærekraft (sustainability) og rettferdighet (equity) som to sider av samme sak. Men det eksisterer et uavklart spenningsforhold mellom samtidsrettferdighet og generasjonsrettferdighet. Vi bør diskutere om vi trenger et klarere skille mellom geografisk/samtidig urettferdighet og temporal urettferdighet (urettferdighet i et lengre generasjonsperspektiv).

UNESCO-rapporten «Knowledge-driven actions: transforming higher education for global sustainability» med referanse til SDG skriver mye om behovet for dekolonisering av en historisk generert og samtidig opplevd (og gjerne geografisk fordelt) urettferdighet. Rapporten problematiserer ikke hvordan en historisk betinget og geografisk manifestert samtidsurettferdighet forholder seg til den temporale urettferdigheten som oppstår ved at så godt som alle mennesker i dag, direkte og indirekte, er med på å forbruke av fremtidige generasjoners ikke-fornybare ressurser.

Hvordan kan vi unngå å rette opp en samtidsurettferdighet ved hjelp av økende generasjonsurettferdighet, dvs. ved hjelp av ressurser «ranet» fra fremtidige generasjoners muligheter til å leve gode og verdige liv? Kan vi tjene noe på å koble bærekraft og rettferdighet ved å si at kampen for en bærekraftig utvikling handler om  å dekolonisere både samtiden og fremtiden, men at dekolonisering av fremtiden, i hvert fall prinsipielt, må utgjøre et premiss for dekolonisering av samtiden? Skal man avvike fra dette prinsippet, må det begrunnes eksplisitt, og temaet bør i hvert fall debatteres.

Et begrep som trenger å dekonstrueres i denne sammenhengen er «innovasjon»

Det grønne skiftet som problemløsning versus transformasjon. Et tverrfaglig perspektiv. Vi kunne debattere/belyse forskjeller mellom HumSam-fags versus MatNat(Teknologi)-fags tilnærming til det å forstå klima/miljø-problemene versus det å løse de samme problemene. Å forstå versus å løse henger også sammen med forskjellen mellom grunnforskning versus anvendt forskning.

UNESCO-rapporten (side 83 punkt 2) opererer med et interessant konseptuelt skille mellom det de kaller «truth-seeking» versus «problem solving». Om dette er et godt begrepsskille i et tverrfaglig bærekraftperspektiv, kunne det være et debatt-tema.

Oslo Science City og mye annet som UiO er involvert i har en sterk kommersiell undertekst som blir pakket inn i strategisk tvetydig tale (NewSpeak). Det kan ofte være vanskelig å skille hva som er søking etter sannhet på lang sikt og hva som er søking etter profitt på kortere sikt. Både språk og innhold trenger å debatteres.

Et begrep som trenger å dekonstrueres i denne sammenhengen er «innovasjon». Det brukes ofte som noe som per se er positivt og som løser et problem. Men de fleste globale bærekraftproblemer i dag er resultatet av innovasjoner. At UiO uten en bred diskusjon av innholdet i begrepet har gjort innovasjon til et fjerde hovedmål for vår virksomhet, bør kunne diskuteres i et bærekraftperspektiv.

Vitenskap versus «alternative ways of knowing». UNESCO-rapporten «… transforming higher education…» legger vekt på betydningen av at universiteter åpner seg for urfolkskunnskap og ellers det de kaller «alternative ways of knowing» for å lykkes med det grønne skiftet. Samtidig legges det vekt på behovet for en sterkere vitenskapeliggjøring og at vitenskapelige sannheter ikke skal være avhengig av hvem som fremsetter påstander om vitenskapelig sannhet.

Jeg synes UNESCO-rapporten legger for stor vekt på at alternative perspektiver på etablert vitenskap må komme fra bestemte grupper utenfor tradisjonell akademia og for liten vekt på de perspektivforskjellene som allerede eksisterer innad i vitenskapen, ikke minst mellom enkelte MatNat- og HumSam-fag. Dette er temaer som kunne debatteres.

Befolkningsøkning er ofte elefanten i rommet som bør debatteres mer eksplisitt

Naturkrisens mange delkriser. Vi trenger å få et mer helhetlig grep om naturkrisens mange delkriser og eventuelle spenningsforhold mellom disse: Tap av naturtyper og biologisk mangfold. Ekstraksjon av ikke-fornybare ressurser (f.eks. mineraler og visse uttak av grunnvann). Spredning av ikke-nedbrytbare avfallsstoffer (gift, plast mm.). Det er mulig også overbefolkning av mennesker og domestiserte organismer hører hjemme her. Befolkningsøkning er ofte elefanten i rommet som bør debatteres mer eksplisitt.

Sammenhengen mellom tap av biologisk og kulturelt mangfold. Er det relevant å snakke om forbruk, ekstraksjon i tillegg til regelrett destruksjon av ikke-fornybare kulturelle ressurser? Er kulturell variasjon en slik ikke-fornybar ressurs som er i ferd med å forbrukes blant annet for masseturisme? Et annet mulig eksempel: Kan familiestrukturer som f.eks. rurale besteforeldres evner til å ta seg av barnebarn i Kina være en ikke-fornybar (eller i hvert fall vanskelig fornybar), kulturell ressurs som forbrukes i løpet av en generasjon mens deres barn urbaniseres og industrialiseres? Ser vi lignende forbruk av ikke-fornybare kulturelle ressurser også hos oss?

Det grønne skiftet og behovet for en ny stor og bredt akseptert fortelling (grand narrative) til erstatning for den tradisjonelle om utvikling og fremskritt. Den tradisjonelle var ofte innpakket i evolusjonære termer og kunne strekke seg fra aper (eller til og med fra livets opprinnelse) til det britiske imperium. Varianter av slike imperiale drømmer og fortellinger finner vi igjen i Trumps uttrykk som «Make America Great Again» og Putins drøm «Make Russia Great Again». Andre (f.eks. Kina og EU) kan også ha imperiale drømmer, men har valgt å uttrykke mer eksplisitt at bærekraft må inn i landets «store fortelling».

Vi kunne diskutere om FNs store slagord «bærekraftig utvikling» fungerer som en god, konseptuell bærebjelke i det grønne skiftet eller om begrepet utvikling i denne sammenhengen har for sterke konnotasjoner til ikke-bærekraftig vekst.

Fungerer begrepet «bærekraft» bare som et påklistret tillegg (additiv) til den mer tradisjonelle og imperiale forståelsen av modernismens utvikling og «fremskritt» eller representerer begrepet «bærekraftig utvikling» en reell transformasjon og at det faktisk kan utgjøre den basisen i den store fortellingen om det grønne skiftet?

Temaet vi kan diskutere er derfor: Trenger UiO (og resten av verden) en ny stor fortelling for det grønne skiftet hvor det tas en annen type oppgjør med ideen om vekst enn den vi finner i FNs bærekraftmål?

• Les også: 

DEBATT: Kommentar til Henrik Sinding-Larsens kronikk i Uniforum

– Trenger en annen type tverrfaglighet enn den som har skapt problemene vi står i

Emneord: Klima, Miljøpolitikk Av Henrik Sinding-Larsen, forsker, Sosialantropologisk institutt, UiO
Publisert 25. aug. 2022 04:30 - Sist endra 9. sep. 2022 09:55
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere