DEBATT: Kommentar til Henrik Sinding-Larsens kronikk i Uniforum

Vi som institusjon skal gjøre mer for å minske vårt eget klimaavtrykk og bidra til å bevare og styrke naturen, skriver viserektor Mette Halskov Hansen ved UiO.

Portrett av en kvinne med briller

HELT RETT: Sinding-Larsen har helt rett i at vi burde puste enda mer liv i de større debattene om hva som egentlig menes med bærekraft og hvor vi vil hen som samfunn og som institusjon, skriver viserektor Mette Halskov Hansen i et svar på kronikken av forsker Henrik Sinding-Larsen ved Sosialantropologisk institutt. 

Foto: Jarli&Jordan/UiO

Takk til Henrik Sinding-Larsen, som tydelig setter fingeren på en rekke av de store temaene som trenger mer refleksjon og debatt fremover, både på UiO og i samfunnet mer generelt! Det har vært et stort engasjement knyttet til utviklingen av UiOs klima- og miljøstrategi og arbeidet med formuleringen av konkrete tiltak som følger med. Tiltaksplanen innebærer en styrket satsning på klima, miljø og bærekraft innen forskning, undervisning og samfunnsdialog. Vi som institusjon skal gjøre mer for å minske vårt eget klimaavtrykk og bidra til å bevare og styrke naturen. Rett før sommeren vedtok vi i den sentrale ledelsen en tiltaksplan med mer enn 70 konkrete forslag hentet inn fra studenter og ansatte. Disse ble også diskutert i en rekke fora. Det er vi i rektoratet veldig fornøyde med, og vi gleder oss stort til å utvikle nye studietilbud, senke terskelen for tverrfaglig samarbeid, og til å utrede et satsningsforslag for et nytt og større senter for bærekraft på Nedre Blindern.

Sinding-Larsen har helt rett i at vi burde puste enda mer liv i de større debattene om hva som egentlig menes med bærekraft og hvor vi vil hen som samfunn og som institusjon. Hva vil skje med FNs agenda 2030 om 8 år, og kan UiO ta en større rolle i å bidra til å diskutere mulige fallgruver ved disse målene og konstruktivt formulere alternative veier å gå? En av tingene vi kan og bør gjøre er å legge til rette for at temaer slik de Sinding-Larsen tar opp faktisk blir diskutert. Vi har forskere og studenter fra mange fakulteter og sentre på UiO som aktivt jobber med spørsmål knyttet til nettopp disse temaene, men vi har likevel et potensial når det gjelder å bringe disse sammen på tvers av fagfelt og disipliner. Det er flere fora hvor det vil være mulighet for å gjøre dette, for eksempel i regi av Senter for utvikling og miljø (SUM) og innen initiativet på miljøhumaniora, Oslo School of Environmental Humanities (OSEH). Fra sentralt hold skal vi bidra til mer debatt om de vanskelige – og til tider ubehagelige – temaene som Sinding-Larsen peker på. Dilemmaet mellom samtidsrettferdighet og generasjonsrettferdighet, eller det helt nære spørsmålet om hvordan målet om «innovasjon» kan kvalifisere til å handle om innovasjon som ikke undergraver målet om en levelig planet, er gode eksempler på dette.

På Arendalsuka organiserte UiO en rekke paneler under den samlede overskriften «Ubehagelige samtaler». Her ble forskere fra UiO og andre institusjoner utfordret til å diskutere vanskelige temaer med bl.a. politikere, aktivister og journalister. Dette har vi mottatt mye positiv respons på. Arenaen for ubehagelige og utfordrende samtaler utvides ytterligere når vi den 21. september åpner Domus Bibliotheca i sentrum som en ny arena for dialog og formidling. Jeg håper mange blir med, og ser frem til mer debatt om hva en bærekraftig fremtid kan og skal bety.

• Les også: KRONIKK: Trenger verden en ny stor fortelling om det grønne skiftet?

 

 

Emneord: Klima, Miljø, Universitetspolitikk Av Mette Halskov Hansen, viserektor for klima, miljø og tverrfaglighet
Publisert 27. aug. 2022 12:32 - Sist endra 9. sep. 2022 09:55
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere