– Trenger en annen type tverrfaglighet enn den som har skapt problemene vi står i

UiO-forskeren Henrik Sinding-Larsens innspill til UiO-arbeidsgruppas klimastrategi legger opp til en konkretisering av hva bærekraftig tverrfaglighet egentlig bør være. 

IDENTITETSPROSJEKT: Det grønne skiftet er et enormt identitetsprosjekt, mener forsker Henrik Sinding-Larsen. Da må det radikal tverrfaglighet til. 

– Det nye programmet må identifisere og debattere sentrale, omstridte begreper rundt klima, miljø og bærekraft. Ikke minst føler jeg at det sentrale begrepet «tverrfaglighet» må problematiseres mer. 

Sinding-Larsen foreslår at UiO utlyser et program etter inspirasjon fra CULCOM, som i sin tid skulle besvare store spørsmål for å forstå kulturell kompleksitet i det nye Norge. Programmet kan bli et første trinn i etableringen av det foreslåtte Oslo bærekraftssenter. 

– Målet med programmet vil være todelt, begynner han. 

Dels skal enkeltforskere og grupper få frem problemstillinger og forskningsresulater. Dels skal programmet som helhet skape bred debatt om de grunnleggende problemene og begrepene knyttet til det grønne skiftet. 

– Det innebærer å problematisere selve begrepet tverrfaglighet. I det første strategi-utkastet høres det ut som at tverrfaglighet i seg selv bidrar til løsningen, og at det eksisterer én skala, fra mindre til mer tverrfaglig: Får vi mer tverrfaglighet går vi i riktig retning i det grønne skiftet. Det er altfor enkelt: Det avgjørende er ikke mer eller mindre, men typer tverrfaglighet, mener sosialantropologen. 

Ingen garanti for grønnere retning

Han ber oss tenke over hvilke tverrfagligheter som det er mer og mindre av. 

– Jeg mener det finnes spesielt lite radikal tverrfaglighet på tvers av human- og naturvitenskap. En hovedgrunn til dette at er at slik tverrfaglighet er særdeles krevende. Klimastrategien underkommuniserer, eller diskuterer ikke de vanskelige, men viktige typene tverrfaglighet, og hva man skal gjøre med dem. 

Sinding-Larsen har selv utdanning fra HF, SV og MN, og har en dyp interesse for radikal tverrfaglighet på tvers av biologi, samfunnsvitenskap og filosofi. Han peker på at det meste av klimafiendtlig aktivitet, slik som oljeproduksjon, forutsetter et høyt nivå av tverrfaglighet. Foruten det som skjer i de fysiske verdikjedene, bidrar designere, psykologer og økonomer til å overbevise kunder om å bruke mer profitable, men mer skadelige produkter. 

– Det er ingen garanti for at, bare det kommer inn et humanistisk perspektiv, så vil utviklingen gå i en grønnere retning. 

– Enormt identitetsprosjekt

Mest bekymrer det Sinding-Larsen at «det grønne skiftet» så ofte anses som synonymt med et teknologisk skifte. 

– Spørsmålet er om det grønne skiftet først og fremst er et teknologisk skifte, eller om det heller må betraktes som et identitetsprosjekt: At det handler om å endre vår grunnleggende identitet, hva det vil si å være menneske. 

Det innebærer et skifte fra å tilhøre en familie, en klasse, en nasjon – til å tilhøre hele menneskeheten, inkludert fremtidige generasjoner. 

– Det er et enormt identitetsprosjekt. Hvilke fag kan bidra til en dypere forståelse av hvordan en slik endring av identitet er mulig? Hvordan kan vi gå fra å tenke i kortsiktige og lokale grupper, til å bli en menneskehet med et nærmeste ubegrenset multigenerasjonsperspektiv? 

En rekke fag innen humaniora og samfunnsvitenskap har jobbet med menneskelig motivasjon og identitet under historiske skifter, men ingen fag kan klare dette alene. 

– Hele spektret av fag ved et breddeuniversitet som UiO trengs når vi skal gjennom et dramatisk endringsprosjekt som det grønne skiftet. Dette har på mange måter evolusjonære dimensjoner. Oppgaven vil kreve et helt nytt nivå av akademisk samarbeid, og det må skje med en tverrfaglighet som er motivert på andre måter enn den tverrfagligheten som har skapt problemene vi står i. 

Ønsker seg brobyggere

Tverrfaglighet i Sinding-Larsens bilde trengs for å få grep om helheten, mener han. 

– Imidlertid skapes ikke nødvendigvis helhet av et tverrfaglig team av stadig mer spesialiserte spesialister, sier han, og peker på behovet for tverrfaglige brobyggere mellom fag som står langt fra hverandre. 

– UiO bør finne måter hvor enkelte kan få en ny type kompetanse i tverrfaglig brobygging. Brobyggerne må utdanne seg tilstrekkelig dypt til at de blir faglig respektert i begge leirer, og dermed kan ha en funksjon i forskningsledelse av tverrfaglige prosjekter og programmer. Sånne personer finnes allerede, men de finnes som tilfeldig resultat av hva usedvanlige mennesker har klart å få til på tross av systemet, og er unntaket mer enn regelen. 

Trenger tilrettelegging

I fremtiden må UiO dyrke slike frem på en mer bevisst måte. Hva slags brobyggerkompetanse som trengs, og hvordan en kan få det til, er spørsmål han mener programmet bør besvare. 

– Det finnes en rekke eksempler på nystartede institutter, rundt om i verden, som prøver å bygge broene. Jeg mener programmet ved UiO må ha stipender og forskningsmidler til å besøke de andre sentrene i verden som prøver seg i denne retningen, og å invitere dem til UiO. 

I dag er det for mange begrensninger og for lite støtte til radikal tverrfaglighet, ikke minst på tvers av natur- og humanvitenskapene, mener Sinding-Larsen. 

– UiO-ledelsen lovpriser stadig «excellence» og fremragende forskning. Men det handler så godt som alltid om høyspesialisert forskning. Beveger man seg på tvers av fag, blir man i beste fall en formidler. Men skal UiO utstyre studenter og forskere med relevant kunnskap for det grønne skiftet, må det også legges til rette for fremragende, radikal tverrfaglighet. Et CULCOM-lignende program som en innledning til Oslo bærekraftsenter er et mulig skritt i den retningen, avslutter Sinding-Larsen.

UiO i gang med å dekke behovet

Viserektor for klima, miljø og tverrfaglighet ved UiO, Mette Halskov Hansen, er enig i at det er stort behov for tverrfaglige prosjekter. 

– Klima- og miljøkrisen påvirker hele samfunnet og det å være menneske, og derfor er det ganske åpenbart at ny kunnskap også må utvikles på tvers av disipliner. Det er et stort behov for tverrfaglige prosjekter som tar de menneskelige og samfunnsmessige dimensjonene av klima- og miljøkrisen på alvor, og det er positivt at det er blitt mer vektlegging av nettopp dette både i EU, hos Forskningsrådet og hos andre forskningsfinansiører.

Hansen forteller at UiO allerede har store tverrfaglige satsninger, som prøver å sterkere inkludere humanistiske og samfunnsvitenskapelige perspektiver på for eksempel bærekraftig energiomstilling, klimakrisen, utfordringer for demokratiet, og helseproblematikk knyttet til miljø- og klimaendringer. Programmene UiO:Energi, UiO:Demokrati og UiO:Livsvitenskap er eksempler på arbeid med tverrfaglig forskning på tvers av fakultetsgrensene, som er direkte knyttet til de store samfunnsutfordringene.

– Jeg tror det ligger et stort potensial i å få flere Humsam-forskere til å initiere og lede større tverrfaglige initiativer innen klima- og miljø, og jeg tror vi trenger fagkritisk tilnærming til begreper og definerte globale mål som for eksempel «bærekraft».

Forslaget vurderes i neste runde

Hansen sier at det nok kan være vanskelig å finne samarbeidspartnere på tvers av fakultetene uten hjelp fra administrasjon eller forskningsdekaner.

– Vi må se på hvordan vi kan gjøre slik kommunikasjon internt på UiO bedre. Samtidig synes jeg det er veldig positivt at det foregår så mye i form av både store og små prosjekter, og uansett klarer vi nok aldri få fullt overblikk over absolutt alt til enhver tid. Heldigvis finner stadig flere sammen på tvers av fag, og min erfaring er at det nok er innen undervisningssamarbeid de største hindringene finnes per i dag.

Forslaget om et nytt, stort og sentralt initiert tverrfaglig prosjekt er et av flere innspill som har kommet i forbindelse med den nye klima- og miljøstrategien.

– Jeg er veldig glad for at vi har fått så mange innspill og mye engasjement. Dette spesifikke forslaget vil bli vurdert og diskutert i forbindelse med utarbeidelsen av en konkret tiltaksplan som skal på plass etter at selve strategien er vedtatt, sier Hansen. 

Forslaget om et nytt tverrfaglig prosjekt/program er ikke tatt inn som et overordnet forslag i det reviderte utkast til strategi som styret skal diskutere på neste møte 7. desember.

– Det er imidlertid forslaget om å utrede et mulig bærekraftsenter på Nedre Blindern, noe som også ble foreslått av arbeidsgruppen som utarbeidet første utkast til strategi..

FAGKRITISK TILNÆRMING: Viserektor for klima, miljø og tverrfaglighet, Mette Halskov Hansen, mener at det trengs en fagkritisk tilnærming til begreper og definerte globale mål, som for eksempel «bærekraft» (Arkivfoto: Ola Gamst Sæther)

 

 


 

Emneord: bærekraft, Klima Av Joachim Waade Nessemo
Publisert 6. des. 2021 04:30 - Sist endra 10. des. 2021 10:14
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere