Derfor passer ikke hjemmekontor som klimatiltak på UiO

Fredag går høringsfristen ut for klimatiltaksplanen. UiO-ledelsen vurderer alle innspill, men å protestere mot innføringen av parkeringsavgift er trolig bortkastet.

BØR SKÅNES FRA REISEKUTT: – Jeg tror vi skal være forsiktige med å legge for strenge restriksjoner på yngre forskere som er i gang med å bygge opp nettverket og karrieren. Disse har et mye større behov enn mange andre for å reise på konferanser og å møte folk fysisk, sier viserektor Mette Halskov Hansen.

Foto: Jarli&Jordan/UiO

I februar i år ble UiOs lenge varslede klima- og miljøstrategi vedtatt i universitetsstyret. Før sommeren skal også en tilhørende tiltaksplan være klar.

Forslaget ligger ute på UiO.no og høringsfristen går ut fredag denne uka. Alle studenter og ansatte inviteres til å spille inn – og innspillene publiseres på nett.

Hos de få som har spilt inn til nå, er det særlig ett tiltak som engasjerer.

«Det finnes ansatte med lang og kronglete reisevei»

Tirsdag morgen er det publisert 13 innspill fra elleve enkeltpersoner. Ni av disse under temaet «Klima og grønn campus». I tillegg har TF-fakultetet og «Gruppe for samfunnsansvar i anskaffelser» vært tidlig ute med høringssvar.

Enkeltpersonene som har spilt inn ønsker seg ting som bedre garderobefasiliteter for syklister, mulighet for rabatt med Vy og satsing på vegansk mat.

Det er likevel utsiktene til å betale for parkering som engasjerer aller mest til nå. I motsetning til mange av de andre tiltakene der det heter at man skal «vurdere» og «ha dialog» og «gjennomgang av mulighet», er dette ganske konkret.

Forslaget er å «Innføre betalingsordning for parkering og lading av el-kjøretøy, og øremerke inntekter til miljøvennlig transport».

Ingen stiller seg så langt utelukkende positivt til dette:

* «Vil dere virkelig gjøre det dyrere og vanskeligere å studere?» spør masterstudent Helene Lourdes Bing på vegne av studenter med lang reisevei.

* «I stedet for å gebyrlegge parkering, bør den enkelte oppmuntres i enda større grad til å sykle og ta kollektivt», foreslår kontorsjef Astrid Waaler Kaas.

* «jeg håper at dette i første omgang gjelder biler med utslipp og ikke el-biler. Det finnes ansatte med lang og kronglete reisevei som gjør at kollektivtransport er et dårlig alternativ til å bruke egen bil» påpeker rådgiver Marianne Jacobsen.

* «Hva med å ha gratis parkering for dem som bor utenfor bygrensa?» foreslår seniorkonsulent Nina Kulsrud. 

Vil ta betalt – med noen unntak

Protestene mot betalt parkering er antakelig nytteløse. For det blir betaling, ifølge viserektor for klima, miljø og tverrfaglighet Mette Halskov Hansen.

– Flere ser ut til å synes det er urimelig at folk som er «avhengig» av bil for å komme seg til UiO, må betale for å parkere. Hva vil du si til dem?

– Vi kommer til å ta betalt for lading og parkering. Men vi kan helt sikkert lage spesielle ordninger for personer som er avhengige av bil, sier Hansen.

– En av dem som har spilt inn, foreslår at det bør gjøres unntak for personer som bor utenfor bygrensa. Er det noe dere vil vurdere?

– Det tror jeg ikke, sier viserektoren og forklarer at unntakene heller vil gjelde personer som av ulike grunner er fysisk avhengig av bil. For eksempel rullestolbrukere.

Skal bli billigere enn ellers i Oslo

Da UiO for noen uker tilbake arrangerte debattmøte om tiltaksplanen, ble det sagt at brukerne av både elbiler og fossilbiler må betale for å parkere, men at sistnevnte må betale dobbelt så mye. Denne ideen kommer fra eiendomsavdelingens utkast til mobilitetsplan, forklarer Hansen.

– Vil UiO oppfordre studenter og ansatte til å kjøpe seg ny bil?

– UiO oppfordrer ikke noen til å kjøpe ny bil. Men vi vil ta betalt for parkering og så vil vi samtidig gå i dialog med Ruter om mulige rabatter for offentlig transport.

Akkurat hvor mye parkeringen skal koste, er ikke avgjort. Men ifølge viserektoren skal prisen bli betydelig lavere enn det man ellers betaler for å parkere rundt om i Oslo by.

UiO planlegger dessuten ikke å gjøre det vanskelig å velge bil halve uka og reise miljøvennlig resten:

– Et forslag vi jobber med, er at man skal betale per gang man parkerer, og ikke periodevis. Noen kjører for eksempel bil til UiO bare én gang i måneden og reiser ellers kollektivt, peker viserektoren på.

Omtaler ikke hjemmekontor

Selv om UiO ønsker å redusere utslippene fra reiser til og fra campus, er hjemmekontorets mulige rolle i dette ikke omtalt i forslaget til tiltaksplan.

Seniorrådgiver Karoline Hagane er blant dem som har benyttet innspillsrunden til å slå et slag for hjemmekontoret.

Hagane skriver: «Et av de største grepene vi kan ta for miljøet ved UiO, er å være rause med å fasilitere bruk av hjemmekontor for vitenskapelig og administrativt personell. Å fjerne transportetappen til og fra kontoret for tusener av personer vil vesentlig senke vårt samlede CO2-avtrykk og være med på å avlaste den karbontunge infrastrukturen på Østlandet.»

– Hvorfor har ikke bruk av hjemmekontor noen plass i tiltaksplanen, når det er klart at man på den måten kunne kuttet mye bilkjøring?

– Vi har tenkt at klimatiltaksplanen ikke er rette stedet å legge opp til en stor og helhetlig plan om hjemmekontor. Det er enhetene selv som inngår avtaler med sine ansatte om dette. Så det er grunnen til at vi valgte ikke å ta det inn. Men det kan godt hende at vi likevel skal gjøre det, det får vi vurdere etter høringsrunden.

– Dere har altså diskutert muligheten for å ta inn et tiltakspunkt om hjemmekontor?

– Vi har snakket om alt som kom opp i forbindelse med klimastrategien. Og så har vi gjort noen valg om hva vi skulle ta med videre.

SKAL FORKLARES NÆRMERE: Hvordan skal UiO-forskere «Vurdere mulige negative klima- og miljøkonsekvenser av forskningen der hvor dette er relevant»? Snart kan det komme et skriv til enhetene.
  (Arkivfoto Jarli&Jordan/UiO: Sykkelfest på Blindern i 2018)

Vil skåne yngre forskere fra reisekutt

For å nå målet om å redusere klimagassutslippet fra tjenestereiser med minst 50 prosent (fra 2018) innen 2030, foreslås det å utarbeide en «enkel sjekkliste».

Sjekklisten skal inneholde forslag til enhetene om hvordan de kan kutte reiseutslippene sine og vil blant annet si noe om hvem som skal prioriteres for reisevirksomhet.

Allerede nå har viserektoren det klart for seg hvilken gruppe som i alle fall bør prioriteres:

– Jeg tror vi skal være forsiktige med å legge for strenge restriksjoner på yngre forskere som er i gang med å bygge opp nettverket og karrieren. Disse har et mye større behov enn mange andre for å reise på konferanser og å møte folk fysisk.

– Jeg tenker ikke da nødvendigvis på midlertidige ansatte. Det kan også være yngre nytilsatte i faste stillinger, presiserer hun.

Uansett er det ikke noe «one size fits all», understreker Hansen.

– Men de som reiser veldig mye på korte reiser, må reise mindre. Og de som virkelig trenger å bygge opp nettverket, må kanskje reise mer, sier hun.

Allerede har korona gitt god drahjelp her og mange har fortsatt med digitale møter framfor å reise, konstaterer viserektoren.

– Hva blir konsekvensen for enheter som ikke etterlever målsettingen om å reise mindre?

– Det er veldig stor forskjell på enhetene, så dette må vi se i en litt større sammenheng, kanskje på fakultetsnivå. Og så må vi følge med på universitetet som helhet, sier Hansen og fortsetter:

– Foreløpig har vi ikke noen plan for hvordan vi skal reagere hvis vi ikke får ned utslippene. Først må vi lage retningslinjene og så ser vi hvordan det utvikler seg fra år til år. Dersom vi ser at det går i feil retning, får vi revurdere retningslinjene og kanskje lage strengere tiltak. Men vi starter ikke med det.

«Kort skriv» skal forklare forskningsmål

Et punkt som skapte uro da førsteutkastet til klimastrategi var på høring høsten 2021, var at man skulle sikre at «all forskning vurderer hensynet til klima og miljø, uavhengig av disiplin».

Forslaget ble ansett av flere til å bryte med akademisk frihet, og i den endelige strategien var det omarbeidet til at man skal «Vurdere mulige negative klima- og miljøkonsekvenser av forskningen der hvor dette er relevant.»

Nå er tiden snart inne for å følge opp dette i praksis. Også her foreslår klimatiltaksplanen en form for sjekkliste slik at enhetene vet hva de skal gjøre.

Tiltaket er at UiO skal utarbeide et «Kort skriv til enhetene om hva som menes, og hvordan dette enkelt kan gjøres.»  

Hva dette skrivet vil inneholde, kan Hansen foreløpig ikke si noe om.

– Nei, det har vi ikke begynt på, sier hun.

Usikkert for lengre stipendiatperioder

Flere av tiltakene under «forskning» er i realiteten generelle tiltak, som kan komme alle fagområder til gode.

Det ene av disse hefter det en del usikkerhet ved, medgir Hansen. Det er forslaget om å «Vurdere muligheter for lengre periode for fler- og tverrfaglige stipendiatstillinger.»

– Om dette til slutt kan bli noe av, er nokså usikkert. Det må vurderes ganske grundig, både med tanke på økonomi og forskrift og andre ting, sier hun.

Et annet foreslått tiltak er å «Gjøre det mulig for stipendiater å følge ph.d.-kurs på tvers av fag og fakulteter», mens et allerede vedtatt forskningsmål er å «Minske kulturelle og strukturelle barrierer for utlysning av tverrfaglige og fakultetsoverskridende stillinger».

– Gjelder dette kun tverrfaglig forskning der bærekraft eller klima er inkludert?

– Nei, det er generelt.

– Hvorfor er generelle forslag med i klimatiltaksplanen?

– Det er fordi det er her problemstillingen har dukket opp. Man har sett at klima- og miljøproblemstillinger i stadig større grad krever tverrfaglig forskning og tverrfaglige svar. Det er særlig stipendiater og unge forskere som har sett dette, og som ønsker seg en tverrfaglig tilnærming. Derfor er det foreslått i tiltaksplanen, men det må vi vurdere, sier Hansen og legger til:

– Kanskje klima og miljø kan være en slags pilot i å bygge ned barrierene for tverrfaglig forskning på tvers av fakultetene.

  Les også: – Vi trenger en annen type tverrfaglighet enn den som har skapt problemene vi står i

Dette skjer etter høringsfristen

Planen er å få tiltaksplanen i boks før sommeren, forteller Hansen.

– Etter høringsfristen 8. april går vi i ledelsen detaljert gjennom alle innspillene. Så lager vi et revidert utkast som skal diskuteres med fagforeningene i IDF, med dekanene og med et kompetansepanel bestående av folk på tvers av institusjonen. Når vi har gjort alt dette, vedtar ledelsen den endelige tiltaksplanen.

– Og så er det veldig viktig å få fram at tiltaksplanen skal revideres hvert år, framhever viserektoren.

Emneord: Klima. Miljøpolitikk Av Helene Lindqvist
Publisert 5. apr. 2022 13:00
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere