Klimastrategien: – Enklere å komme med kritiske innspill enn positive

Utkastet til klima- og miljøstrategi er blitt grundig kritisert. I UiO-styret dukket spørsmålet opp om studenter og ansatte tør å si offentlig hva de mener om saken.

SKEPTISK TIL ANONYMITET: – Jeg er veldig redd for å ha anonyme innspill hvor du egentlig ikke vet hvem som har spilt inn. Hvem som er pressgrupper bak dette. Vi kunne fått aksjoner da av en helt annen orden ikke sant, sa rektor Svein Stølen.

Foto: Ola Gamst Sæther

Etter en nylig avsluttet høringsrunde var «Status for UiOs helhetlige klima- og miljøstrategi» blant sakene på gårdagens møte i universitetsstyret.

Fordi styresaken kun var en informasjonssak om gangen i prosessen, var det ikke lagt opp til noen diskusjon om selve innholdet. Det kommer senere.

Litt diskusjon ble det likevel. For er det slik at klima og miljø er så sensitivt at UiOs studenter og ansatte burde hatt mulighet til å uttale seg anonymt om strategiutkastet? Her var meningene delte.

Helhetlig klima- og miljøstrategi
* UiO er i ferd med å utarbeide en helhetlig klima- og miljøstrategi.
* Strategien skal være en brobygger mellom Strategi 2030 og mer konkrete tiltaksplaner.
* I juni leverte en arbeidsgruppe ledet av UiO:Energi-direktør Vebjørn Bakken sitt utkast til strategi. Utkastet er delt inn i temaene «Utdanning», «Forskning», «UiO i møte med samfunnsutfordringer», «Klimagassutslipp og et grønt campusliv» og «Organisasjon og styringsstruktur». Undertemaene forankres i Strategi 2030 og inkluderer overordnede mål, delmål og forslag til tiltak.
* Utkastet har vært på høring på fakulteter og enheter med frist 8. oktober. I tillegg har det vært en åpen innspillsrunde for studenter og ansatte.
* Et revidert forslag skal etter planen opp til diskusjon i Universitetsstyret i desember 2021 og som vedtakssak i februar 2022. 

– Ikke så farlig om noen misforstår

Viserektor for klima, miljø og tverrfaglighet Mette Halskov Hansen innledet til styresaken.

– Da jeg startet i denne jobben i august, håpet jeg det ville komme litt debatt om klima- og miljøstrategiutkastet. Og det må jeg virkelig si det har blitt, slo hun fast.

Halskov Hansen oppsummerte at strategien til nå har resultert i 40 medieoppslag. I tillegg er det kommet inn 17 høringsuttalelser fra UiOs enheter og 70 innspill fra mer enn 40 studenter og ansatte, samt en god del meldinger, telefoner, e-poster og samtaler i gangene, fortalte hun.

Mens «Klimagassutslipp og et grønt campusliv» var mest kommentert i innspillsrunden, har debatten ellers vært særlig opptatt av akademisk frihet og begrepet endringsaktør, beskrev Halskov Hansen.

Viserektoren beskrev diskusjonen lokalt og nasjonalt som satt sammen både av lange, grundig og saklige innlegg og mer friske innspill:

– Det er ikke så farlig om noen setter ting på spissen eller misforstår noe. Dette har virkelig vist at det betyr noe hva UiO gjør, at det blir lagt merke til det og blir debatt om det, framhevet hun.

– Grunn til å ordlegge seg på en annen måte?

Sammen med en ikke navngitt person i administrasjonen og leder for arbeidsgruppa bak utkastet, UiO:Energi-direktør Vebjørn Bakken, har Halskov Hansen lest alle innspillene som har kommet inn, fortalte hun.

Neste steg er at rektoratet skal lage et revidert utkast. Dette vil bli «ganske revidert», poengterte viserektoren. Det ble presisert i møtet at det er rektoratet og universitetsledelsens forslag som etter hvert vil komme tilbake til universitetsstyret. Dette skal også drøftes med fagforeningene.

En del av arbeidet Halskov Hansen har gjort i det siste, har vært å møte arbeidsgruppen bak utkastet for å høre hvordan de har opplevd mediedebatten. Ifølge viserektoren hadde de ikke opplevd denne bare positivt. Til dels har gruppen opplevd debatten som misforstått og satt på spissen.

Professor Finn-Eirik Johansen hadde en innvending til dette:

– Hvis de fleste misforstår det du sier er det kanskje grunn til å ordlegge seg på en annen måte? kommenterte han.

– Det tror jeg de er åpne for og det er heller ikke alle i gruppen som synes dette, svarte viserektoren, og ga samtidig arbeidsgruppen medhold i at ikke all debatt om utkastet har vært like godt fundert.

– Men det er bare sånn det er, det er ikke noe problematisk med det, sa hun.

Senere nevnte viserektoren et annet kritikkpunkt som har kommet opp i strategiprosessen.

– Det har vært sagt at ledelsen har satt en uavhengig arbeidsgruppe i en vanskelig situasjon, fordi det ikke har vært tydelig nok ledelsesignaler på hva de skal gjøre, beskrev hun.

Denne kritikken var hun ikke enig i, sa hun:

– For det første er jeg Norges første viserektor med klima og miljø som ansvar. For det andre er faktisk Svein valgt på en plattform hvor det står ganske konkrete ting om hva dette rektoratet ønsker å få til når det gjelder klima og miljø.

– Et veldig politisert område

I tillegg til en formell høringsrunde har UiO invitert alle studenter og ansatte til å publisere sine kommentarer til strategiutkastet på UiOs nettsider – under fullt navn. Dette valgte altså i overkant av 40 av UiOs om lag 7000 ansatte og 30 000 studenter å gjøre.

Førsteamanuensis Ingrid Lossius Falkum sa at hun hadde vært litt bekymret for at det var lagt opp til en slik åpen innspillskanal.

– Det er jo et veldig politisert område og det kan tenkes at noen har kviet seg for å uttale seg. For det går an å være positiv til den overordnede ambisjonen, men likevel være kritisk til noe av det mer konkrete innholdet her, påpekte hun.

Førsteamanuensen mente denne måten å samle inn innspill på, kanskje ikke sikret representative svar.

– Jeg kunne godt sett for meg at vi hadde hatt mulighet for anonyme innspill i denne saken, sa hun.

IKKE ALLE VIL STÅ FRAM: – Jeg vet at det er flere studenter som ikke har våget å sende inn innspill til strategien fordi de ikke har hatt mulighet til å sende inn anonymt, sa studentrepresentant Julianne Sørflaten Grovehagen om den åpne innspillsrunden.

– Flere studenter har ikke våget å sende inn innspill

Rektor Svein Stølen var ikke så sikker på at anonyme innspill var veien å gå:

– Hvis vi ikke klarer å ta sånne debatter og ha den åpne dialogen der vi virkelig møter argumenter med motargumenter, taper vi ikke litt da som universitet? spurte han, og oppfordret andre til å si hva de mente om problemstillingen Falkum tok opp.

Studentrepresentant Julianne Sørflaten Grovehagen kunne fortelle at hun hadde fått lignende tilbakemelding fra studenter.

– Jeg vet at det er flere studenter som ikke har våget å sende inn innspill til strategien fordi de ikke har hatt mulighet til å sende inn anonymt, sa hun.

Grovehagen sa at hun ikke var sikker selv på hva hun mente, men syntes at perspektivet var verdt å ta med seg videre.  

Clemet med oppfordring til Kierulf-utvalget

Civita-leder og ekstern styrerepresentant Kristin Clemet benyttet anledningen til å trekke inn det regjeringsoppnevnte ekspertutvalget om akademisk ytringsfrihet ledet av Anine Kierulf.

– I relasjon til debatten om debatten så er jeg helt enig i at den er veldig bra. Tematikken som dypt sett berøres er jo den akademiske ytringsfriheten. Vi vet at den er satt under press veldig mye mer i andre land enn i vårt eget. Den er helt sikkert satt under press også i Norge, men i hvilket omfang og av hvilke grunner vet vi egentlig ikke altfor mye om, sa Clemet og fortsatte:

– Jeg håper Kierulf-utvalget kan bruke denne saken og et par andre saker som har vært i det siste som case og innfallsport til å undersøke mer om fakta i det viktige arbeidet de gjør.

Civita-lederen beskrev det som «veldig skremmende» dersom det er slik at studenter og akademikere i stort omfang ikke tør uttale seg om klimastrategien dersom det blir synlig for andre.

–  Det er veldig alvorlig hvis det er tilfelle. At det fins tilfeller er jeg overbevist om. Men jeg kjenner ikke til omfanget av det og det er det vi må få vite mer om, sa Klemet som ikke ønsket seg en anonym klimadiskusjon.

– Kunne fått aksjoner av en helt annen orden

Rektor Svein Stølen slo fast at spørsmålet UiO må stille seg er hva universitetet skal gjøre for å få en kultur der man tør å snakke.  

– Jeg er veldig redd for å ha anonyme innspill hvor du egentlig ikke vet hvem som har spilt inn. Hvem som er pressgrupper bak dette. Vi kunne fått aksjoner da av en helt annen orden ikke sant, sa han.

Ingrid Lossius Falkum var fremdeles ikke overbevist om at løsningen UiO har valgt i denne runden, var den beste:

– Jeg er helt enig i at det ville vært veldig synd om det skulle være sånn at vi måtte ha anonyme innspillsrunder for å få folk til å snakke, sa hun og pekte på at problemstillingen er særlig aktuell for studenter, yngre forskere og midlertidige ansatte:

– Vi ser at hovedandelen av folk som har svart er professorer eller folk i ulike lederstillinger, som kanskje ikke har noe å tape på å uttale seg. Så vi ønsker ikke å ha det anonymt nødvendigvis. Men hva gjør vi i denne konkrete saken? Er vi sikker på at vi har fått alle de innspillene, både positive og negative, som er representative for de ansatte ved UiO? Det må vi stille oss spørsmål om.

Stølen poengterte at UiO tidligere har mottatt et «massivt press» på at universitetet ikke har gjort nok for klima og miljø.

– Kan vi se bort ifra at det er reelt at de fleste synes at dette er positivt? spurte rektoren og fortsatte:

– Jeg må si at den massive motstanden vi har hatt tidligere om at vi ikke har vært nok «på» har vært mye sterkere enn det vi har sett nå.

PROBLEMATISERTE ÅPENHETEN: – Er vi sikker på at vi har fått alle de innspillene, både positive og negative, som er representative for de ansatte ved UiO? Det må vi stille oss spørsmål om, argumenterte førsteamaunensis Ingrid Lossis Falkum.

– Hamrer løs mot det de synes er feil

Halskov Hansen utpekte seg selv til den eneste i styrerommet som hadde lest alle innspillene fra hørings- og innspillsrunden. Hun gjorde det klart at det ikke var hennes erfaring at innmelderne var redde for å være kritiske, snarere tvert om:

– Det er ikke sånn at alle er positive og at det er få negative. Det som kjennetegner innspillene er at størsteparten er i prinsippet veldig positive til at vi skal ha en strategi. Og så hamrer de løs mot det de synes er feil i utkastet og er veldig kritiske. Så jeg opplever ikke at folk ikke tør melde inn kritiske ting.

Viserektoren sa hun var overrasket over hvor mange innspill som var kommet inn.

– Jeg ville vært mer bekymret for om folk ville si noe dersom det var veldig få. Jeg har også inntrykk av at det i denne saken er enklere å komme med kritiske innspill enn det er å komme med positive, poengterte hun og la til:

– Dersom vi konkluderer med at folk er redde så tror jeg faktisk vi trenger bedre datagrunnlag for å gjøre det.

Å gjøre alle tilfreds vil uansett ikke være mulig, konstaterte viserektoren:

– Det er det eneste jeg kan si med 100 prosent sikkerhet, sa hun.

Støttet fagforeningskritikk

I Forskerforbundet UiOs høringssvar kritiserer fagforeningen rektor for å ha utelatt fagforeningene fra arbeidsgruppen som i juni leverte strategiutkastet som senere har vært på høring.

Lossius Falkum tok tak i dette i styret:

– Det tenker jeg er ganske viktig kritikk som vi er nødt til å lære noe av. Fagforeningene må få lov til å sitte i disse arbeidsgruppene når det er så store viktige saker med så stor betydning for hele universitetet, slo hun fast.

Universitetsdirektør Arne Benjaminsen ga ikke noe svar på hvorfor UiOs fagforeninger ikke hadde fått en representant inn i arbeidsgruppen, men forklarte at de vil bli inkludert senere.

– Fagforeninger og tillitsvalgte skal inn i denne prosessen på forsvarlig måte, forsikret han.

– Før saken kommer tilbake til styret for endelig behandling skal den ha vært drøftet med fagforeningene. Så kan det være enkelte ting som skal forhandles, sa han.

Av Helene Lindqvist
Publisert 20. okt. 2021 12:48 - Sist endra 8. feb. 2022 11:23
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere