Professor advarer mot ordlyden i UiOs foreslåtte klimastrategi

Enkelte av formuleringene i utkastet til klimastrategi for UiO er egnet til å svekke strategiens legitimitet hos forskere, advarer professor Carl Henrik Knudsen. 

OPPFORDRER ALLE TIL Å BIDRA MED INNSPILL: – Inntrykket mitt fra diskusjoner i korridorene, er at flere reagerer på punktene som kan forstås til å komme i konflikt med akademisk frihet. Det er problematisk om mange mener dette, men likevel lar være å levere innspill, sier professor Carl Henrik Knutsen.

Foto: Ola Sæther

UiOs lenge varslede klima- og miljøstrategi er snart på plass. Om alt går etter planen, blir den vedtatt av universitetsstyret i desember.

I ettermiddag inviterer UiO studenter og ansatte til debattmøte om strategien som nå er på høring. Fram til og med 1. oktober kan alle som ønsker det, dessuten komme med innspill til utkastet på UiO.no.

Innspillene som er kommet inn til nå, er ikke så mange. Til gjengjeld er enkelte av dem nokså tydelige. Noen mener strategien på visse punkter ikke går langt nok og er for uforpliktende. En professor på HF benytter merkelappen «aktivisme» og ber om at utkastet avvises.

  • Debattmøtet starter 16:15 og strømmes her

Skal utdanne «endringsaktører»

Klimastrategien skal være en brobygger mellom Strategi 2030 og mer konkrete tiltaksplaner har leder for strategiarbeidet, UiO:Energi-direktør Vebjørn Bakken tidligere forklart i Uniforum. Med seg i arbeidet har han hatt kjente miljøprofiler som professor Dag O. Hessen og førsteamanuensis Elin Lerum Boasson, i tillegg til flere andre.

Det 16 sider lange dokumentet er delt inn i overskriftene «Utdanning», «Forskning», «UiO i møte med samfunnsutfordringer», «Klimagassutslipp og et grønt campusliv» og «Organisasjon og styringsstruktur».

Undertemaene forankres alle i Strategi 2030 og inkluderer overordnede mål, delmål og forslag til tiltak.

Blant delmålene på utdanningsfeltet er å «Gi alle studenter, tidlig i studiet og uavhengig av studieprogram, forskningsbasert og grunnleggende kunnskap om klima og miljø, samt generiske ferdigheter til å bli en endringsaktør».

Det overordnede målet om klimagassutslipp er at «UiO skal redusere klimagassutslippet med minst 50 % innen 2030, scope 1+2 skal kuttes med hele 90% innen 2030.»

Blant forskningsdelmålene er at UiO skal «Sikre at all forskning vurderer hensynet til klima og miljø, uavhengig av disiplin.»

– kan føre til økt byråkrati og tap av forskningstid

For professor i statsvitenskap Carl Henrik Knutsen var det en selvfølge å bidra med innspill når det først er lagt til rette for dette. Han håper flere vil benytte seg av muligheten.

– Det er jo et begrenset antall mennesker som inngår i arbeidsgrupper som denne. Og når gruppene settes ned, består de gjerne av personer som er over snittet interessert i problemstillingen og kanskje vekter ulike målsettinger forskjellig fra andre berørte parter. Så det er viktig at den store bredden av ansatte leser igjennom og tenker over innholdet i slike høringsutkast og kommer med innspill, framhever han.

Ved at folk fra alle fagområder leverer innspill, øker sjansene for at den endelige strategien avveier ulike formål som bærekraft, akademisk frihet og forskningskvalitet på en god måte, argumenterer professoren.

I innspillet han selv har delt på UiO.no, har Knutsen innvendinger til strategiutkastets grenseoppgang mot akademisk frihet. Han viser også hvordan oppfølgingen av strategien vil kunne føre til økt byråkrati og tap av forskningstid.

– høres bra ut ved første øyekast

For hva betyr det at UiO skal «Sikre at all forskning vurderer hensynet til klima og miljø, uavhengig av disiplin»? Om dette skal tolkes bokstavelig, innebærer det instruering av enkeltforskeres forskningsprioriteringer – noe som ikke er i tråd med akademisk frihet, konstaterer Knutsen.

Og hvordan skal man egentlig «Sørge for at interne forskningsressurser ikke benyttes til opplagt ikke-bærekraftige prosjekter»? Inkluderer «interne forskningsressurser» også forskernes egen forskningstid? I så fall vil det krenke den akademiske friheten, påpeker professoren i innspillet.

– Formuleringer som disse høres bra ut ved første øyekast. Men når man ser nærmere på dem, blir de problematiske, sier han.

Knutsen legger ikke skjul på at det å vurdere forskningen sin opp mot bærekraft, ikke er like relevant for ethvert forskningsfelt, og nevner teoretisk matematikk og språkfilosofi. Her må det kunne gjøres unntak, slår han fast. Avhengig av hvordan dette skal kontrolleres, vil det dessuten skape økt byråkrati både på UiO og hos den enkelte forsker, påpeker professoren.

– Klima er et «sensitivt» tema

Knutsen understreker at han i stort er positiv til strategiutkastet og konstaterer at klima er et viktig tema. Samtidig mener han at UiO vil være tjent med å justere ordlyden flere steder.

– Om ordlyden blir stående som nå, kan det gå på bekostning av strategiens legitimitet hos forskere, advarer han.

– Inntrykket mitt fra diskusjoner i korridorene, er at flere reagerer på punktene som kan forstås til å komme i konflikt med akademisk frihet. Det er problematisk om mange mener dette, men likevel lar være å levere innspill. Enten fordi de ikke har tid, eller kanskje fordi klima er et «sensitivt» tema og man ikke har lyst til å feilaktig forbindes med å være «motstander av bærekraft», fortsetter Knutsen.

Hvor bekymret ville du vært dersom planen ble vedtatt slik den står nå?

– Det kommer an på hvordan den blir implementert i praksis. Det er ikke sikkert det hadde vært veldig problematisk, men UiO gjør seg selv en tjeneste ved å se litt ekstra på ordleggingen. Det gjelder ikke minst dersom målene og tiltakene er ment å skulle tolkes lokalt og lenger ned i organisasjonen, sier professoren.

I innspillet peker han på muligheten for at framtidige ledere og beslutningstakere vil kunne tolke strategien annerledes enn det som er intensjonen til dagens strategiforfattere og rektorat.

– Tror du planen blir tatt aktivt i bruk og ikke bare lagt i en skuff?

– Jeg tror det er gode sjanser for at strategien blir tatt i bruk. Særlig om den ikke inneholder formuleringer som står i strid med andre viktige hensyn. Dersom det blir slik at ethvert forskningsprosjekt må bruke tid og ressurser på å redegjøre for sin relasjon til bærekraft, kan strategien fort havne i skuffen. UiO er et bredt universitet, og forskere på felt der bærekraft ikke er relevant, vil synes at dette blir problematisk. Da vil strategien miste legitimitet, sier Knutsen.

– Tre lønnstrinn ekstra for å sykle, gå eller reise kollektivt

Når Uniforum gjør en opptelling tirsdag ettermiddag, er det levert innspill fra til sammen 16 studenter og ansatte. Alle 16 er menn og halvparten er professorer. Flere har kommentert på flere av underkategoriene.

Mens bare én person har kommentert under emnet «UiO i møte med samfunnsutfordringer», er det foreløpig «Klimagassutslipp og et grønt campusliv» som har engasjert flest. Her er det tirsdag ettermiddag kommet inn ti innspill.

Masterstudent Tarjei Brekke slår fast at «Det er tydelig at det ønskes fra universitetets side å verne om biomangfoldet, men strategien er skuffende vag om konkrete tiltak.» Selv foreslår han at universitetet slutter å klippe gresset så ofte som i dag, og i stedet anlegger flere blomsterenger.

Professorene Tim Brennen & Julien Mayor oppforder UiO til å være mer ambisiøse på matfronten ved å jobbe målrettet for å kutte i bruken av animalske produkter. Helt konkret foreslår de to blant annet at tiltaksforslaget «Samarbeide med SiO om et fullverdig plantebasert tilbud i kantinene på campus», som de mener i stor grad er oppfylt allerede, endres til det mer forpliktende «Samarbeide med SiO om å redusere mengden kjøtt, sjømat, egg og melkeprodukter med 50% innen 2024 og 80% innen 2028. Kortreist mat bør alltid prioriteres.»

Stipendiat Eivind Hennestad foreslår å kompensere ansatte som bruker sykkel eller andre nullutslipps-fremkomstmidler til og fra campus. Han viser til at man i dag kan lade elbil gratis i UiOs parkeringsanlegg, mens det ikke finnes noen insentiver til å sykle eller gå.

Under emnet «Organisasjon og styringsstruktur» kommer professor Geir Hestmark med et beslektet forslag. Professoren skriver at «Alle ansatte som kan dokumentere at de bruker kollektivtrafikk eller går eller sykler til UiO hver arbeidsdag bør får tre lønnstrinn høyere enn øvrige ansatte.» 

– en endring av akademiske fag til aktivisme

Professor Michael Gentile skriver i sitt innspill at dokumentet kan gi inntrykk av at forskning og undervisning som ikke kan knyttes direkte til klimaendringer eller bærekraft, er av mindre verdi og bør fases ut.

I likhet med Carl Henrik Knutsen har han også flere innvendinger til utkastes forenlighet med akademisk frihet.

Fra filosofiprofessor Jens Saugstad er talen klar: Under «Forskning» skriver professoren kortfattet at «Forslaget fortoner seg å være i strid med akademisk frihet, og bør ikke vedtas.»

Saugstad er heller ikke imponert over resten av strategiutkastet. Under «Generelt/annet» slår han fast at «Utkastet synes å innebære en endring av akademiske fag til aktivisme, og må derfor avvises».

Av Helene Lindqvist
Publisert 22. sep. 2021 05:40 - Sist endra 23. sep. 2021 13:19

Utetemperaturen regulerer UiOs CO2-utslipp. Fjernvarme fra forbrenningsanlegg varmer opp de fleste bygningene. Mye av fjernvarmen kommer fra søppel, men av og til er det for lite og blandingsforholdet feil fordi plasten skal eksporteres til Asia der den dumpes i havet, så en må spe på med diesel. Ettersom lav solaktivitet vil føre til en synkende utetemperatur de neste par tiår, er det fåfengt å redusere CO2-utslippet på UiO. Da måtte man isåfall reinstallere el-kjelene og legge egne kabler til fossefall med kraftverk.

Nicolay Jautesius Stang - 23. sep. 2021 12:49

Nord-Korea, som har earth hour 24 timer i døgnet, reduserer oppvarmingen innendørs til et minimum. Hvis ansatte og studenter kunne slutte å klage på kalde kontorer, undervisningsrom og lesesaler så kunne vi gjort akkurat det samme og dermed redusert CO2-utslippet til UiO. Men ønsker de som tror vi kan regulere vår planets atmosfæretemperatur ved å redusere utslipp av vår lille andel av en av atmosfærens sporgasser dette?

Nicolay Jautesius Stang - 23. sep. 2021 18:37
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere