Etter at påbudet om hjemmekontor ble opphevet i juli har UiO lagt opp til en fleksibel overgangsfase. Noen ansatte har vendt tilbake til campus, mens andre jobber hjemmefra hele eller deler av uka.
Universitetsdirektør Arne Benjaminsen har ingen eksakte tall på hvem som er her eller der, men konstaterer overfor Uniforum at det er flere på campus nå, enn før sommeren. Og det er gledelig, slår han fast.
Men samtidig som ledelsen gleder seg over å få folk tilbake på campus, finnes det ansatte som liker seg på hjemmekontoret. Dersom de skal fortsette med dette på regelmessig basis også etter koronatiltakene, må de inngå en skriftlig avtale med sin leder.
Spørsmålet er om alle som har lyst, kommer til å få lov.
Skriftlig avtale også for vitenskapelige ansatte
Universitetsdirektøren svarer verken ja eller nei på Uniforums spørsmål om det er sannsynlig at alle som ønsker å ha regelmessig hjemmekontor, kommer til å få innvilget dette.
– Er det realistisk at alle UiO-ansatte som ønsker det, skal kunne jobbe 1–2 dager per uke hjemmefra i framtiden?
– Vi ønsker å være fleksible, men retningslinjene for fjernarbeid, som ble formalisert i juni 2020, sier at UiOs lokaler er den ansattes hovedarbeidsplass. Hjemmekontor av kortere varighet og mer sporadisk karakter kan avtales løpende mellom leder og ansatt. Hvis man ønsker å ha hjemmekontor mer regelmessig på omlag to dager ukentlig over en lengre periode (minst 6 måneder), må det lages en skriftlig avtale. Dette gjelder både teknisk-administrativt og vitenskapelig ansatte. Det vil være opp til lokal ledelse å vurdere om hjemmekontor-ordninger er en hensiktsmessig arbeidsform, skriver han i en e-post.
- Koronaeffekten: – Nå har ledere lært at de kan ha tillit til sine ansatte
– Mange ønsker seg tilbake til arbeidsstedet
Benjaminsen regner med at bruken av hjemmekontor vil gå noe opp sammenlignet med før korona, men framhever fordelene ved at ansatte oppholder seg i UiOs lokaler.
– Regner UiO med at ansatte i større grad enn før korona, kommer til å jobbe hjemmefra én eller flere dager i uken? Hvordan jobber UiO i så fall for å legge til rette for dette?
– Trolig i noe økt grad når pandemien er over, men akkurat nå har vi et inntrykk av at også mange ønsker seg tilbake til arbeidsstedet. Vi har på plass de formelle retningslinjene for hjemmekontor, som legger til rette for at lokale enheter etablerer ordninger med sine ansatte. Vi vil i dialogen med organisasjonen vurdere om det er behov for virkemidler eller tiltak fra sentralt nivå, svarer han.
– Er du positiv til en eventuell økt bruk av hjemmekontor for UiO-ansatte?
– Vi må ta med oss det positive fra den lange perioden vi nå har vært gjennom. Jeg skjønner godt at noen ansatte ønsker å benytte seg av disse mulighetene innimellom også fremover. Samtidig ønsker vi at våre ansatte er mest mulig på arbeidsstedet sitt. Det handler om at mange har oppgaver som krever samhandling og koordinering, og det er viktig for opprettholdelse og utvikling av et godt arbeidsmiljø for alle ansatte, skriver Benjaminsen.
Fortsetter med hjemmekontor
«Heller en time i skogen enn halvannen time på t-banen», slo overingeniør på USIT Lise Hamre fast overfor Forskerforum i mai. Ønsket hennes den gang var å fortsette å jobbe hjemmefra også etter koronatiltakene.
– Påbudet om hjemmekontor er opphevet og UiO-ansatte er velkomne tilbake på campus. Er du også blitt lei av å gå tur i skogen?
– Jeg er absolutt ikke lei av turer i skogen. Jeg har faktisk vært i skogen nå, og er på vei tilbake til hjemmekontoret, forteller Hamre når Uniforum ringer.
Denne uka har overingeniøren jobbet hjemmefra hver eneste dag. Det var det som ble mest praktisk i barnas første uke på skolen etter sommerferien, forklarer hun. Og når det snart blir slutt på koronatiltakene, kommer Hamre til å fortsette å ha hjemmekontoret som hovedarbeidsplass. Det har hun allerede avklart med sin leder.
– Hos oss har vi få kontorplasser, og kommer til å løse plassproblemene våre med at alle som vil, kan ha hjemmekontor 2–3 dager i uka. Selv ser jeg for meg at jeg kommer til å være på kontoret to dager i uka, når det er møter og slikt, sier overingeniøren.
Men hva med arbeidsmiljøet? Vil ikke det bli skadelidende når folk ikke møtes på kontoret? Hamre tror det skal gå fint. Gjennom pandemien har de fleste i gruppa som i dag teller 18 personer holdt samholdet oppe gjennom daglige, digitale lunsjmøter – noe hun håper de vil fortsette med. I tillegg vil hun treffe mange av kollegaene de dagene i uka hun er på kontoret, påpeker hun.
– Viktig å ta hensyn til helheten i miljøet
Lise Hamre er ikke den eneste på UiO som trives med delvis hjemmekontor. Det kan hovedtillitsvalgt Belinda Eikås Skjøstad i Forskerforbundet UiO bekrefte.
– Godt etablerte teknisk-administrative ansatte har gitt melding til oss om at de ønsker mer bruk av hjemmekontor i framtiden, kan hun fortelle.
Det stiller fagforeningen seg positive til. Samtidig er det mange hensyn å ta, påpeker Skjøstad:
– Her må ledere ha et godt blikk for hvordan dette skal løses i praksis. Det er viktig at de tar hensyn til helheten i miljøet, både faglig og sosialt, når de inngår avtaler med enkeltansatte, slår hun fast.
I tillegg utløser økt bruk av hjemmekontor en rekke andre diskusjoner, alt fra dekking av kostnader på hjemmekontoret til muligheter til karriere- og lønnsutvikling, trekker hun fram.
Det jobbes på hjemmekontorene
I alle tilfeller har pandemien lært ledere at ansatte på hjemmekontor er til å stole på, framhever Skjøstad.
– Før pandemien var det mindre tillit. Mens i pandemien har lederne sett at her går det unna. Så vi regner med at det blir mer bruk av hjemmekontor framover.
Logg inn for å kommentere