Koronaeffekten: – Nå har ledere lært at de kan ha tillit til sine ansatte

Flere UiO-ansatte startet høstsemesteret med å kontakte fagforeningen i frustrasjon over de nye retningslinjene for hjemmekontor. Etter kort tid roet situasjonen seg. 

UVENTET INNSTRAMMING: – Folk var frustrerte. For mange ble dette en brå overgang fra de mer fleksible løsningene som hadde vært før sommeren, sier hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet Belinda Eikås Skjøstad.

Foto: Ola Gamst Sæther

UiO-høsten startet med klar beskjed fra Svein Stølen om at de ansatte skulle tilbake på kontoret fra 1. september. Etter en periode med fleksible løsninger, måtte hjemmekontor på over to dager i uka heretter avtales skriftlig med arbeidsgiver. Beskjeden kom samtidig som myndighetene oppfordret til hjemmekontor for å avlaste kollektivtrafikken.

De nye retningslinjene resulterte i et rush av henvendelser til Forskerforbundets lokallag på UiO.

– Folk var frustrerte. For mange ble dette en brå overgang fra de mer fleksible løsningene som hadde vært før sommeren, sier hovedtillitsvalgt Belinda Eikås Skjøstad.

Vanskelig å jobbe til andre tider

Mange administrative ansatte så det som ulogisk å skulle jobbe fra kontoret når de hadde arbeidsoppgaver som like gjerne kunne utføres hjemmefra, og dermed kunne avlaste kollektivtrafikken for de som hadde samfunnskritiske roller. Andre var engstelige for å bli smittet av studentene som etter hvert skulle innta korridorene, forteller Skjøstad.

Til VG forklarte UiO-rektoren at «Vi må tilpasse oss, og arbeidstiden kan også fordeles utover dagen» (3. august). Men ideen om å jobbe til andre tider for å unngå rushtiden i kollektivtrafikken var ikke alltid gjennomførbar i praksis, konstaterer Skjøstad. Som eksempel nevner hun et medlem som fikk foreslått av sin leder at hun kunne være tilstede på UiO mellom 10–14 og jobbe inn resten hjemmefra. Men som småbarnsforelder ble dette en umulig kabal for den ansatte, påpeker Skjøstad.

Heldigvis gikk frustrasjonen raskt over, konstaterer hun. I forrige uke snudde UiO, og regelen er i stedet at avtaler om hjemmekontor inntil videre kan gjøres muntlig i samråd mellom ansatt og nærmeste leder. Og med den endringen opplever Skjøstad at situasjonen for medlemmene har ordnet seg.

– Skulle det fortsatt være problemer med å få kabalen til å gå opp ved noen enheter, er løsningen vi anbefaler dialog, oppfordrer hun.

– Manglende tillit før korona

– Har du inntrykk av at det var veldig mange som holdt seg borte fra kontoret før sommeren, og at UiO derfor vurderte at de måtte stramme inn når høsten kom?

– Vi har ikke fått noen tilbakemeldinger om at hjemmekontor ikke fungerte godt. Det vi har fått beskrevet er heller en stor dugnadsånd, sier Skjøstad.

På sikt tror hun lærdommen med mer fleksibilitet fra koronatiden kan bli et gode for flere  av UiOs ansatte:

– Før korona erfarte vi at det var en del manglende tillit mellom ledere og ansatte. Mange opplevde at de måtte kjempe for å få lov til å ha hjemmekontor. Men nå har ledere lært seg at de kan ha tillit til sine ansatte.

Fordelene med økt rom for hjemmekontor er flere, argumenterer Skjøstad: Ikke bare kan det bidra til bedre tid, mer effektivitet og etterlengtet fleksibilitet for ansatte i ulike livsfaser. Det vil også være positivt for miljøet om folk reiser mindre.

– Uten at vi skal underslå viktigheten av et godt arbeidsmiljø på jobben, framhever hun.

Optimistiske ledere

I et IDF-møte like før sommerferien (25.6) beskrev hovedverneombud Hege Lynne ifølge referatet at hun «opplever at ledere ved UiO vurderer korona ulikt, noen er villige til å tilrettelegge for ansatte i risikosonen, og andre ikke.» Videre oppfordret hun arbeidsgiver til å være tydelig på dette i lederlinjen.

Snart to måneder senere har hovedverneombudet merket en klar forbedring:

Gjør tendensen du beskrev i IDF seg fortsatt gjeldende?

– Nei, nå tilrettelegger lederne mer likt. Antakelig var det noen ledere som var litt mer optimistiske med tanke på viruset til å begynne med, men nå har de skjønt at dette ikke går over med det første. Etter møtet i juni er det blitt mer tydelig hvordan viruset kan blusse opp og komme ut av kontroll, sier Lynne.

– UiO følger opp myndighetens råd til enhver tid, og jeg er trygg på at ledere er sitt ansvar bevisst, legger hun til.

I referatet fra samme møte står det videre at «Akademikerne støttet hovedverneombudet og oppfordret arbeidsgiver til å være tydelig angående fleksibilitet fra arbeidsgiver når det gjelder hjemmekontor også til høsten.» 

En slik fleksibilitet mener hovedtillitsvalgt for Akademikerne Tina Næss at UiO viser i dag:

– Har dere fått tilbakemeldinger fra medlemmer som opplever situasjonen som utfordrende?

– Vi får noen tilbakemeldinger. Situasjonen endrer seg hele tiden, og da er det naturlig at ulike spørsmål og bekymringer dukker opp. Akademikerne opplever at UiO legger opp til stor fleksibilitet for å få dette til å fungere, sier Næss, og viser for eksempel til mulighetene for hjemmekontor og forskjøvet arbeidstid.

– Det var litt sånn «ferdig snakka»

Hovedtillitsvalgt Natalia Zubillaga i NTL-UiO er fornøyd med at UiO har justert de strenge retningslinjene for hjemmekontor som først ble lansert.

– Før arbeidsgiver justerte seg forrige uke, var jeg veldig skeptisk. Jeg ble bekymret da rektor var ute og sa at fra 1. september skulle alle være tilbake. Det var litt sånn «ferdig snakka», sier hun.  

Nå venter NTL på en avklaring på hva UiO legger i formuleringene om fleksibilitet og arbeidstid.

– NTL har fra dag én vært bekymret for praktiseringen av arbeidstidsbestemmelsene under korona og fikk avklart tidlig hva som gjaldt for ansatte på UiO. Nå har vi bedt om en nærmere presisering av hva UiO legger i fleksibilitet rundt arbeidstid under dagens situasjon, sier Zubillaga.

Skillet mellom arbeidstid og fritid er vanskeligere å opprettholde når mange jobber hjemmefra, peker hun på.  

– Fleksibilitet skal være et gode for de ansatte. Ikke en mulighet for arbeidsgiver til å pålegge ansatte å jobbe utenfor normalarbeidsdagen, for eksempel for å avlaste kollektivtrafikken i rushtiden, argumenterer Zubillaga.

Arbeidstidsbestemmelsene ligger an til å havne i press i hele arbeidslivet, vurderer NTL-lederen.

– Er du like bekymret for UiO som for andre deler av arbeidslivet her?

– Man skal aldri si aldri. Arbeidsgiver vil nok også her se fordeler med å lempe på arbeidstidsbestemmelsene. Men per nå har vi ingen korona-særavtaler på UiO.

Av Helene Lindqvist
Publisert 21. aug. 2020 05:40 - Sist endra 21. aug. 2020 12:23
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere