Dette sliter UiO-ansatte med i koronahverdagen

Bedriftshelsetjenesten på UiO rapporterer om en jevn pågang av ansatte som trenger noen å snakke med i koronatiden. Én gruppe er overrepresentert.

NYE UTFORDRINGER: – Når man bare møtes på digitale plattformer slik vi gjør nå, så er det en del informasjon som blir borte og kommunikasjonen kan komme litt på avveier. For eksempel kan det skje at e-poster blir krassere enn nødvendig, sier seniorrådgiver Kristine Mollø-Christensen i Bedriftshelsetjenesten.

Foto: Helene Lindqvist og Anders Lien/UiO

Siden midten av mars har flertallet av UiOs ansatte jobbet hjemmefra. Tilværelsen på hjemmekontoret kombinert med andre koronatiltak, kan være utfordrende. Men det er også hjelp å få. Bedriftshelsetjenesten (BHT) tilbyr samtaler via telefon, FaceTime eller som videomøte til alle som trenger noen å snakke med.

Uniforum har tatt en Zoom-prat med seniorrådgiver Kristine Mollø-Christensen og psykolog Jo Erland Listerud Schlytter i BHT for å høre hva UiO-ansatte strever med om dagen.

– Bare å ta kontakt

– Er det stor pågang?

– Det er en jevn pågang av folk. Men samtidig ikke noen flere enn til vanlig. Noen vegrer seg kanskje fordi vi kun tar samtaler på zoom eller telefon, mens andre tror de må ha en ekstra god grunn for å kontakte oss nå om dagen, sier Mollø-Christensen.

– Koronatiden innebærer utfordringer for de fleste. Hvor bør terskelen ligge for å kontakte bedriftshelsetjenesten nå?

– Terskelen skal være veldig lav. Det står også på nettsidene våre at vi er et lavterskeltilbud, så man trenger ikke tenke lenge over det om man skal kontakte oss eller ei. Har du et behov for å snakke med noen, er det bare å ta kontakt, oppfordrer seniorrådgiveren.

Mens noen får oppfølging over tid, holder det med ett møte for andre. Og der noen samtaler tar halvannen time, kan et kvarter være nok i et annet tilfelle, forteller Mollø-Christensen.

Overrepresenterte utlendinger

Etter at UiOs ansatte begynte å jobbe hjemmefra, har BHT fulgt opp både nye og gamle brukere.

– Flere av dem vi følger opp nå, var under oppfølging for stress eller mentale plager allerede før koronasituasjonen. Og for noen av disse har den nye situasjonen gjort hverdagen enda vanskeligere, påpeker Mollø-Christensen.

De nye brukerne deler hun og kollegaen inn i tre hovedkategorier: Utenlandske forskere, administrative ansatte og ledere.

– Utenlandske stipendiater og forskere kan nok sies å være litt overrepresentert tatt i betraktning hvor mange som er i den gruppen totalt, sier Schlytter.

– Vi forstår pågangen fra denne gruppen slik at dette er ansatte som kanskje har lite nettverk i Norge, og dermed mindre mulighet for sosial støtte privat. Kanskje er de også bekymret for familie i utlandet. Det å være stipendiat er jo også i seg selv noe som er preget av en usikker framtid, fortsetter han.

Begrensete norskkunnskaper bidro også negativt i starten, legger Mollø-Christensen til:

– I starten var det flere som savnet informasjon på engelsk på UiOs nettsted. Men det har bedret seg veldig, sier hun.

Arbeidsmengden eksploderte

UiOs undervisere har fått mye ros for sin raske omstilling til digital undervisning. Men her er det flere som har bidratt:

– UiO kom seg veldig fort på digitale løsninger, men det har kostet endel tid å få det til. Spesielt de tre første ukene ble det lange dager for mange administrative ansatte, sier Mollø-Christensen.

Flere av de administrative ansatte som har vært i kontakt med henne, har beskrevet en arbeidsmengde som nærmest eksploderte. Stor arbeidsmengde kan igjen føre til stress:

– Det å ha mye å gjøre kan man klare i perioder, men det er noe med at det kan ikke gå for lang tid med veldig stor og krevende arbeidsmengde, framhever seniorrådgiveren.

Temaet stor arbeidsmengde er velkjent også for Schlytter:

– Stress knyttet til krevende arbeidsoppgaver og stor arbeidsmengde et tema som går igjen hos oss også til vanlig. Nå i koronasituasjonen blir usikkerheten rundt det hele en ekstra belastning. Ingen vet hvor lenge situasjonen vil vedvare, påpeker han.

Oppfordring til ledere

En gjenganger blant ledere som har tatt kontakt med BHT, er spørsmålet om hvordan de skal forholde seg til langtidssykemeldte ansatte. Her er rådet fra bedriftshelsetjenesten at ledere holder hyppigere kontakt i sykefraværsoppfølgingen, og at de prøver å få de sykmeldte med på digitale avdelingsmøter nå og da.

Den sosiale støtten som kommer av å være en del av et arbeidsmiljø, er viktig både for sykmeldte og andre, framhever Mollø Christensen. Opplevelsen av å være isolert og overlatt til seg selv går igjen hos flere som har vært i kontakt med BHT.

 Akkurat nå er det ekstra viktig at ledere legger til rette for sosial kontakt, mener Schlytter:

– Det er viktig at det sosiale fellesskapet ivaretas så godt som mulig. Dette er utfordringer vi står i sammen på UiO og som vi også skal løse sammen. Da er det også viktig at den enkelte ansatte opplever å bli sett og hørt. For eksempel råder vi noen arbeidsgrupper til å ha ukentlige møter på Zoom, hvor de kan ta en runde på hvordan det går med den enkelte, sier psykologen.

Mollø-Christensen er enig:

– Nå blir det fort sånn at man bare møter kollegene når det er noe viktig som skal diskuteres. Men man bør også sørge for å ha den der kaffepraten som man har på jobben til vanlig. Enten på telefon, eller aller best på Zoom, sier hun.

Rollekonflikt for foreldre

Med barnehagestart denne uken og skolestart for 1. til 4. klasse neste uke, er perioden med å kombinere hjemmekontor med små barn over for denne gang. Verken Mollø-Christensen eller Schlytter har hørt noe om ledere som har vært misfornøyd med UiO-foreldres innsats på jobb. Derimot har flere arbeidstakere selv følt på en utilstrekkelighet, forteller Mollø-Christensen:

– Jeg har hatt noen henvendelser som går på at det har vært en rollekonflikt mellom det å skulle ta seg av barna og det å være arbeidstaker. Det har vært vanskelig for enkelte å erkjenne at de ikke har klart å få til like mye som da de var fysisk på jobben. Det er naturlig, fordi man må ta seg av de barna man har. Men flere har følt på en utilstrekkelighet både som foreldre og arbeidstaker, beskriver hun.

Konfliktene forsvinner ikke

Til enhver tid pågår det konflikter i arbeidsmiljøet ulike steder på UiO. Hva skjer med disse konfliktene når folk jobber hjemmefra? Blir de borte?

Svaret på det, er nei, understreker Schlytter:

– Konflikter blir ikke løst ved at folk jobber fra hjemmekontor. I noen tilfeller kan konfliktene likevel bli satt litt på vent, slik at enkelte kan oppleve å ha litt fri fra vanskelige forhold, sier han.

Samtidig kan hjemmekontortilværelsen også virke konfliktskapende:

– Reduserte muligheter for kontakt og kommunikasjon kan også bidra til at konflikter og vanskelige samarbeidsforhold eskalerer, påpeker psykologen.

Mollø-Christensen fortsetter:

– Det er noe med det at når man bare møtes på digitale plattformer slik vi gjør nå, så er det en del informasjon som blir borte og kommunikasjonen kan komme litt på avveier. For eksempel kan det skje at e-poster blir krassere enn nødvendig, fordi man har dårlig tid når de skrives. Jeg har ikke hatt så mange slike saker nå under koronakrisen, men de finnes. Også til vanlig har mange konflikter her på universitetet utspring i en e-post-utveksling som eskalerer. Så når vi nå i mindre grad møtes ansikt til ansikt og ikke får korrigert inntrykket, kan det bli flere av de konfliktene, forklarer hun.

Viktig å logge av

Å skille mellom jobb og fritid, er ekstra viktig nå om dagen, poengterer Mollø-Christensen:

– Når vi jobber hjemmefra er vi på sett og vis på arbeidsplassen hele tida. Da er det spesielt viktig å sette seg noen rammer for når arbeidsdagen skal være ferdig. Da bør PC og papirer ryddes vekk, og man bør heller ikke ha jobbmailen framme på mobilen.

– For å unngå stress, er det viktig å ha tid til å restituere seg, understreker hun.

Variasjon er også viktig, framhever Schlytter:

– Å sitte foran PCen og Zoom hele dagen kan bli monotont og intenst, og en belastning i seg selv i lengden. Så den som har mulighet, bør prøve å bryte opp litt og gjøre litt andre ting innimellom, oppfordrer han.

 

Av Helene Lindqvist
Publisert 24. apr. 2020 05:40
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere