SUM vil bygges ut til å bli «Oslo bærekraftsenter», Hessen er uenig: – Burde bygges opp fra «scratch»

Arbeidsgruppa bak klima- og miljøstrategien vil ha bærekraftssenter på UiO. SUM mener de bør utvides til å bli det, mens Dag O. Hessen vil ha en fersk start.   

SUM-toppene og professorene Mariel Aguilar-Støen og Sidsel Roalkvam ønsker at SUM skal bli større og bedre, og Roalkvam sier at å bygge Oslo bærekraftsenter fra «scratch» vil være å kaste bort ressurser som har blitt bygget opp over 30 år.  

Foto: Martin Toft

I utkastet til ny klima- og miljøstrategi for Universitetet i Oslo foreslår arbeidsgruppa et «Oslo bærekraftssenter etter inspirasjon fra Stockholm Resilience Centre og tilsvarende senter som har hatt stort gjennomslag både internt og eksternt». 

Et slikt senter er det mange som ønsker seg, og noen ønsker også å bli det: I en kronikk i Uniforum forrige uke ba toppene ved Senter for utvikling og miljø (SUM) om at bærekraftssenteret skapes gjennom en styrking og utvikling av SUM – et senter som allerede har drevet tverrfaglig bærekraftsforskning i 30 år.

Senter-forkjemper vil ha fersk start

Biologi-professor Dag O. Hessen sitter i arbeidsgruppa som har utarbeidet utkastet, og har i lang tid vært uttalt forkjemper for etableringen av Oslo bærekraftssenter. Han er ikke uten videre enig i SUMs foreslåtte tilnærming. 

– Jeg tenker at SUM vil ha en viktig rolle, sier Hessen til Uniforum. 

Han legger til at SUM har en kompetanse som er svært viktig, også når det gjelder ledelse og administrasjon, men mener at: 

– Det er riktig å bygge opp et slik senter fra scratch, slik at det blir mer enn SUM pluss et tillegg. Ikke minst for at MN, MedFak, Jus og andre skal komme med fra start. Jeg ser for meg at MatNat vil ha en viktig rolle i et slik senter, og de er jo per nå ikke involvert i SUM, sier Hessen til Uniforum. 

Hvordan senteret skal bli må være gjenstand for diskusjon, sier Hessen, og forteller: 
– Min personlige idé er at det ikke blir et stort, permanent senter, men mer en slags utvidet CAS-modell hvor personer, grupper og miljøer kan samles for perioder på et eller noen år. Kanskje med en mer permanent kjernegruppe. Det må allikevel som minimum ha en leder og en administrasjon, mener han, men legger til at det naturligvis er andre mulige modeller. 

NY: – Jeg ser for meg at MatNat vil ha en viktig rolle i et slik senter, og de er jo per nå ikke involvert i SUM, sier professor Dag O. Hessen, som selv sokner til MatNat. (Arkivoto: Ola Gamst Sæther)

– Det er liksom å kaste vekk eksisterende ressurser

– Han tenker at det skal bygges helt på nytt, men vi tenker jo at det liksom er å kaste vekk en del ressurser som allerede eksisterer, som er investert over 30 år. Å bygge fra scratch er å undergrave et initiativ som har blitt lagt her siden Brundtland-kommisjonen, sier SUM-direktør Sidsel Roalkvam til Uniforum. 

– Det betyr ikke på noen som helst måte at SUM bare skal fortsette å være det SUM alltid har vært, men at SUM skal bli større, endres og formes, sier Roalkvam, og understreker at SUM har både administrative og faglige erfaringer med tverrfaglighet. 

Hun ønsker konstruktivt samarbeid mellom universitetets enheter, men spør seg: 
– Hva vinner man på å ha en struktur å bygge på, og hva vinner man ved å bygge helt nytt? 

David vil være venner med Goliat

– Innspillet fra oss er «hør på oss, vi vil være med». Men vi har ikke noe sted å gå. Selv om vi er plassert rett under universitetets styre, er vi ikke representert noe sted, sier Roalkvam.

– Blir det ikke vanskelig for SUM å skulle lede arbeidet med det som kan bli en av universitetets store satsninger det neste tiåret, der de største fakultetene skal integreres, når dere mangler erfaring i å arbeide på MatNats skala?

– Dersom MatNat vil ha styringen, blir det på mange måter David mot Goliat: bittelille SUM mot kjempestore MatNat. Om man skal se på det sånn, så blir det feige lag. Vi ønsker heller samarbeid om bærekraftssenteret. 

Hvor mye er SUM en leirklump som er klar for å trykkes på og formes av universitetets andre enheter?

– Hehe. Det er sikkert grenser for hvor langt vi vil gå, men vi vil aller minst bli satt på sidelinja. Vi vil være med i diskusjonene om hvordan senteret skal skapes, hvordan kan vi bruke ressurser, hvordan kan SUM gå videre, ikke som seg selv, men som et større miljø for bærekraft. 

Viserektor Mette Halskov Hansen for klima, miljø og tverrfaglighet ved UiO forteller at rektoratet så langt har diskutert at samarbeid med privat og offentlig sektor vil være viktig for et eventuelt bærekraftsenter. 

– Positivt at SUM tenker SUM

– Jeg skjønner at det er et ønske fra SUM og synes det er positivt at de tenker SUM inn i dette forslaget om et bærekraftsenter. Det har også andre fagmiljøer på UiO gjort, og jeg tolker det som om det er en ganske stor interesse for et slikt større senter i en rekke fagmiljøer på tvers av fakulteter og eksisterende sentre og satsninger, sier Mette Halskov Hansen. Hun er nylig utnevnt til viserektor for klima, miljø og tverrfaglighet ved UiO. 

I høringsrunden om strategien skal alle synspunkter komme på bordet. Deretter må helheten i samarbeidet vurderes i diskusjon med blant annet dekaner ogl tjenestemannsorganisasjoner, sier Halskov Hansen. 

Hva et sånt bærekraftsenter skal være er ennå ikke blitt særlig konkretisert. 

– Det vi i rektoratet har diskutert så langt, er at et slikt senter i så fall måtte knyttes til utviklingen av Nedre Blindern, hvor også samarbeid med privat og offentlig sektor og samfunnet for øvrig blir viktig, ikke minst i forbindelse med Oslo Science City, sier Halskov Hansen. 

Regner med før 2030, hvis vedtatt

Roalkvam og Aguilar-Støen understreker at SUM allerede har erfaring med en lignende sammenkobling av tverrfaglige disipliner. Det erkjenner Halskov Hansen. 

– Ja, SUM har en imponerende portefølje av både forskning og undervisning knyttet til miljø og utvikling, ikke minst innen HumSam-fagene som vil bli viktige i en eventuell satsning på et bærekraftsenter. Og så har de et glimrende sosialt miljø å jobbe i – noe jeg selv erfarte som
post-doktor på SUM for mange år siden, sier Halskov Hansen. 

– I veldig runde tidsberegninger - når er det mulig å se for seg at etableringen av Oslo bærekraftssenter gjennomføres?

– Nå må vi jo først vurdere forslaget om et bærekraftsenter med hensyn til innhold, form, og økonomi. Hvis vi velger å utrede forslaget videre, er det jo uansett noe vårt universitetsstyre må ta stilling til.

– Det burde stå klart før 2030?

– Hvis det blir vedtatt å etablere et bærekraftsenter regner jeg da virkelig med det.

Av Joachim Waade Nessemo
Publisert 7. okt. 2021 19:26 - Sist endra 8. okt. 2021 10:06
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere