UiO:Livsvitenskap gjør seg klar for fem nye år

Det meste ligger til rette for at den midlertidige, tverrfaglige satsingen UiO:Livsvitenskap skal leve videre også etter at satsingens andre periode løper ut i 2025.

Onsdag var hele to saker i UiO-styrets møte viet satsingen. Først en presentasjon ved direktør Carl Henrik Gørbitz og deretter et utkast til strategi for årene 2025–2030, som var skrevet på oppdrag fra rektoratet.

Saken «Forlengelse av UiO:Livsvitenskap» ventes i desember, ifølge styrets tentative årshjul. Lite i onsdagens styremøte tydet på at forlengelsen ikke kommer til å bli vedtatt.

Forkaster gresk tempel

Hva er livsvitenskap? Den internasjonalt aksepterte definisjonen er «studiet av levende organismer», forklarte livsvitenskapsdirektøren.

Men livsvitenskap på UiO favner mye bredere enn dette, understreket han. Den rommer ethvert felt som fremmer nye måter å forstå forholdet mellom livsvitenskap og samfunn (se faktaboks).

For å bedre få fram hvordan satsingen henger sammen, er det utviklet en ny figur for å illustrere det hele. Gørbitz kunne fortelle at han hadde blitt mer og mer misfornøyd med den gamle figuren med greske søyler som var brukt så mange ganger.

– Vi skal jo bryte ned søylene, få til aktivitet på tvers, poengterte han da han viste fram den nye figuren (se illustrasjon). Kanskje er det en rose, kanskje en multe, beskrev direktøren.

Satsingens største og viktigste aktivitet innen forskning er utlysning og oppfølging av såkalte konvergensmiljøer – tverrfaglige forskningsgrupper som skal løse store samfunnsutfordringer innen helse, miljø og bærekraft. Til sammen er det opprettet 20 slike.

Her er hele UiO involvert, framhevet livsvitenskapsdirektøren. Konvergensmiljøene har dessuten vist seg usedvanlig gode til å hente inn eksterne midler på toppen av det UiO:Livsvitenskap har lagt i potten, roste han videre.

Etter presentasjonen fikk direktøren mye skryt fra styret, deriblant fra eksterne Farooq Akram:

– Tusen takk for en veldig fin og entusiastisk oversikt over mange spennende aktiviteter og formidling. Inntrykket jeg sitter med er at vi står veldig godt rustet til å kunne utnytte livsvitenskapsbygget når det blir klart, sa Akram.

• Les også: UiO:Energi vil videreføres og utvides – andre vil sette på bremsen

– Urealistisk med lik deltakelse fra alle fakultetene

Et universitet uten tverrfakultære satsinger er et fattig universitet, slo livsvitenskapsdirektøren fast.

Men hvem skal med i tverrfagligheten? For tilfellet UiO:Livsvitenskap er det både riktig og feil å si at det er alle.

Akram påpekte at tabellen Gørbitz viste fram avslørte en viss ubalanse i fagbakgrunn på stipendiatene og postdoktorene i konvergensmiljøene:

– Tabellen viser en betydelig deltagelse fra i hvert fall fire fakulteter, men ikke så mye fra de andre, sa Akram og ba Gørbitz kommentere den ujevne deltakelsen.

Gørbitz svarte at det nok ville være urealistisk å forvente at de tre satsingene UiO:Livsvitenskap, UiO:Demokrati og UiO:Energi og miljø skulle ha lik deltakelse fra alle fakultetene.

– Satsingene har litt forskjellige naturlige nedslagsfelt. Så det at medfak er det tyngste fakultetet innenfor livsvitenskap, det tror jeg ikke er egnet til å skape bekymring, sa han og fortsatte:

– Samtidig er bredden UiOs nasjonale styrke. Og det at vi evner å trekker inn alle fakultetene i prosjektene våre, er noe av det som jeg synes er mest interessant. Spesielt i siste rekrutteringsrunde har vi oppfordret humsamsiden til ikke bare å være deltagere som blir invitert inn, men også prosjekteiere.

Svein Stølen, som for øvrig var styreleder for UiO:Livsvitenskap fram til han ble rektor, fulgte opp:

– Vi kan legge til at det er forskjell på størrelsen på fakultetene. Teologi er vel omtrent på størrelse med det minste instituttet på matnat, påpekte han.

• Les også: Slik skal humsam unngå å bli «hjelpevitenskap» i Oslo Science City

Tverrfaglige alibier

UiO:Livsvitenskap har flere «særegne utfordringer» å hanskes med, går det fram av sakspapirene. Listen over utfordringer baserer seg på såkalte innspillsmøter holdt i fjor. Også her ble humsams rolle problematisert:

«Livsvitenskapsaktivitetene er betydelig grad lokalisert ved MN og MED. Det er viktig å etablere mekanismer som sikrer at prosjektdeltagere fra Humsam-siden blir jevnbyrdige partnere og ikke service-leverandører.»

– I den første generasjonen konvergensmiljøer så vi at deltakerne fra denne siden av universitetet kanskje var invitert inn litt mer som tverrfaglige alibier enn som reelle møtedeltagere, medga Gørbitz overfor styret.

Eksterne Kristin Clemet lurte på hvorfor ikke «ledelse» var nevnt under «særegne utfordringer».

– Man skulle tro at dette er veldig komplekst, og at det krever en veldig god ledelse på mange nivåer, sa hun.

Førsteamanuensis Ingrid Lossius Falkum fulgte opp dette, og foreslo et eget punkt i strategien om tverrfaglig ledelse.

– Tverrfaglig ledelse er noe helt eget, med helt spesielle utfordringer og krav. Jeg synes det er fint at det også presiseres for forskningsprosjektene at alle involverte partnere må oppleve nytteverdi av å være med. For det vet jeg har vært en utfordring, særlig for noen av humsam-partnerne, sa Falkum.

Professor Finn-Eirik Johansen var enig:

– Kanskje det skulle komme frem i strategien på et eller annet vis at satsingen også skal utvikle forskningsledere, foreslo han.

Usikker på egen plassering

Som en oppfølging av Clemets innspill om ledelse, delte Gørbitz en erfaring han selv gjorde seg som fersk direktør. Da han startet i stillingen i 2018 var han nemlig noe forvirret over hvor han egentlig hørte hjemme:

– Universitetet har jo en veldig tydelig nivådeling, med nivå 1-, 2-, 3-ledelse og sånn. Men hvor var jeg? Det var det ingen som helt kunne fortelle meg, sa han.

Etter hvert har han likevel funnet sin plass:

– Jeg sitter i forum for forskningsdekaner sammen med de andre direktørene for satsningene. Det er vårt viktigste forum, og så er vi litt rundt omkring ellers. Vi har en god inngripen med rektoratet via våre dialogmøter og så videre, fortalte direktøren.

– Skyldes ikke mangel på vilje

Finn-Eirik Johansen, som selv har vært direktør for UiO:Livsvitenskap, ville høre mer om satsingens eventuelle utfordringer med å jobbe med tverrfaglig utdanning.

Gørbitz bekreftet at dette er vanskelig å lykkes med i praksis.

– Vi kan ikke eie egne emner og studieprogrammer. Så det vi kan gjøre, er å være en initiator. Det gjør vi blant annet gjennom emnetutlysningsstøtten som jeg har reklamert mye for, og som kanskje ikke har gitt helt de resultatene som jeg hadde håpet på.

Siden 2021 har UiO:Livsvitenskap hatt en fast løpende utlysning av midler til å opprette nye emner eller tilpasse eksisterende emner til en tverrfaglig studentgruppe. Så langt har fire emner mottatt slik støtte, går det fram av styresakspapirene.

– Det skyldes ikke mangel på vilje fra vår side at det ikke er flere emner i den poolen, sa Gørbitz.

Livsdirektøren mente at det er svært viktig at studenter skaffer seg et større perspektiv enn eget fagfelt. Likevel lar mange det være. En mulig forklaring er at mange studieprogram, særlig på bachelornivå, er så fulle av obligatoriske emner at studentene ikke har tid til å se utover eget institutt, foreslo han.

• Les også: Juristene forbereder seg til UiO:Livsvitenskap

Humsam fikk skylda for dårlig språk

UiO:Livsvitenskap har store ambisjoner for perioden 2025–2030, går det fram av utkastet til strategi. Men om man ser nærmere på teksten, gir ikke alle de flotte ordene like god mening.

Ingrid Lossius Falkum tok til orde for å gi strategien en skikkelig språkvask. Både for å få bort preget av anglisismer og Google translate, og for å få budskapet klarere fram.

– Det var noen ting som jeg faktisk syntes var litt vanskelig å forstå, medga hun og leste høyt fra teksten:

«For å møte aktuelle helse- og miljøutfordringer på en effektiv måte, er det behov for å redusere kommunikasjonsbarrierer mellom fagene og skape en felles utdanningsvisjon preget av en kollektiv og fordomsfri identitetsfølelse som kan utfordre vitenskapsteoretiske forutsetninger innen naturvitenskap, samfunnsvitenskap og humaniora og viske ut skillet mellom natur og samfunn.»

Gørbitz sa seg ikke uenig i behovet for språkvask, og forklarte at strategien opprinnelig var skrevet på engelsk.

Den kronglete setningen tok han imidlertid ikke ansvar for:

– Den setningen avslører jeg at er skrevet av en filosof, sa han.