Satsingen UiO:Energi ble i fjor vedtatt utvidet og forlenget fram til 2027 under navnet UiO:Energi og miljø.
I dag skal universitetsstyret tilsette den tverrfaglige satsingens nye direktør. Men til tross for en bredere tematikk som også inkluderer klima og miljø, har interessen for å bli direktør for det hele ikke økt.
Søkerlisten til direktørstillingen i UiO:Energi og miljø teller bare én person: Nåværende direktør Vebjørn Bakken. Den korte søkerlisten er ikke unik i UiO-sammenheng. Vil ikke folk søke «opptatte» stillinger, eller er forklaringen en annen?
– Ikke nødvendig å forlenge søknadsfristen
Før universitetsstyret ville sette godkjentstempel på forslaget om å forlenge og utvide satsingen, måtte saken opp til behandling to ganger. Da vedtaket var i boks i mars i fjor, var det en godt fornøyd rektor Svein Stølen som uttalte seg på UiO.no:
– Vi er veldig glade for videreføringen av UiO:Energi i en ny og enda mer inkluderende form som UiO:Energi og miljø. Dette er en veldig viktig tverrfakultær satsing som betyr mye for UiO i arbeidet de neste årene med klima, miljø og bærekraft, sa rektoren.
I samme sak ble det vist til at satsingen sammen med UiO:Livsvitenskap og UiO:Demokrati sammenfaller med de langsiktige prioriteringene UiO har fremmet i arbeidet med den nye Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning og faglige prioriteringer i Oslo Science City.
Hvordan jobber man så for å rekruttere direktør etter at en viktig tverrfaglig satsing er utvidet og forlenget? Organisasjons- og personaldirektør Irene Sandlie svarer på de fleste av Uniforums spørsmål i et samlesvar:
«Stillingen ble offentlig kunngjort med en søknadsfrist på tre uker i henhold til regelverket. Det ble vurdert at det ikke var nødvendig med forlengelse av søknadsfristen, siden det var en godt kvalifisert søker til stillingen. Stillingen er annonsert i relevante kanaler».
Sandlie svarer ikke konkret på om stillingen har vært lyst ut internasjonalt. Hun lar også spørsmålet «Hva har gått galt siden det bare er én søker?» stå ubesvart.
- Graver om UiO-direktørenes jobbtilbud: – En svært uheldig praksis
I godt selskap
Vebjørn Bakken er i godt selskap. Nylig ble kjemiprofessor Carl Henrik Gørbitz tilsatt i en ny periode som direktør for UiO:Livsvitenskap.
Slik Uniforum leser søkerlisten, som besto av ett navn i tillegg til Gørbitz, hadde han ingen reell konkurranse.
Blant de mange som ikke søkte, var professor i fysiologi og tidligere forskningsdekan på OD Linda Hildegard Bergersen. Bergersen søkte stillingen i 2018, den gang Gørbitz første gang ble tilsatt. At hun sto over i fjor begrunnet hun i Uniforum på flere vis.
Antakelig lå det i kortene at en person fra MN-fakultetet måtte lede den tverrfaglige satsingen, antok Bergersen. Men heller ikke noen andre fra MN hadde søkt. Hvorfor ikke?
– Alle på fakultetet kjenner Gørbitz godt fra før. Så om de skjønner at det er ham UiO vil ha, så søker de ikke, spekulerte Bergersen.
Mens potensielle søkere til direktørstillingene i UiO:Livsvitenskap og UiO:Energi og miljø ville vært nødt til å konkurrere mot sittende direktører som ønsket nye åremål, var dette ikke tilfellet da lederstillingen ved det nyopprettede MN-senteret dScience ble lyst ut i 2020. Likevel var det få som forsøkte seg.
Jobben gikk til avtroppende MN-dekan Morten Dæhlen, etter et vedtak i universitetsstyrets ansettelsesutvalg.
Bare to ville lede dScience
Etter å ha vært dekan i åtte år gikk Dæhlen i januar 2021 sømløst over i stillingen som leder for det nyopprettede senteret.
Så langt har dScience vært en stor suksess: Under ett år etter oppstarten var «dScience-senteret» en av de flotteste bygningene i mulighetsstudien for innovasjonsdistriktet Oslo Science City. I januar i år ble dScience omtalt på UiO.no som en av fire «strategiske spydspisser», sammen med UiO:Energi og miljø, UiO:Livsvitenskap og Veksthuset for verdiskapning. De fire enhetene ble da samlokalisert i Forskningsparken.
Søkerlisten til senterlederstillingen var imidlertid ikke like imponerende. Den talte bare to personer. Var det fordi «alle andre» bare antok at stillingen var tiltenkt Morten Dæhlen?
Den andre søkeren, professor Morten Hjorth-Jensen, tror ikke det.
Kunngjort «internt og på nav.no»
– Hvorfor søkte du stillingen som senterleder for dScience?
– Det var jeg som hadde etablert ideen. Jeg lanserte den for fakultetet i januar 2018, den gang som et institutt, sier Hjorth-Jensen på Zoom fra USA.
Professoren i teoretisk fysikk har en halv stilling på UiO og en halv stilling ved Michigan State University. Ideen til dScience er hovedsakelig inspirert av sistnevnte, forteller han.
Ettersom forslaget om et nytt institutt ikke slo helt an på fakultetet, ser Hjorth-Jensen positivt på at ideen likevel har fått liv som senter.
– Etter at den opprinnelige ideen ble lansert, endte fakultet med en veldig god prosess hvor ulike aspekter av et senter ble diskutert i flere arbeidsgrupper oppnevnt av fakultetet, beskriver han.
At han søkte lederstillingen var imidlertid ingen selvfølge. Han holdt nemlig på å gå glipp av hele utlysningen, som ifølge et MN-notat Uniforum har fått innsyn i ble kunngjort «internt og på nav.no».
– Jeg fikk ikke noe e-post om det eller noe. Det var faktisk kona mi som oppdaget utlysningen ved en tilfeldighet. Hadde hun ikke gjort det, hadde jeg ikke søkt. Men nå fikk jeg sendt inn en søknad i siste liten, forteller professoren.
- Kristian Gundersen: – Jeg forstår ikke hvordan UiO-ledelsen kan bagatellisere en sånn sak
«helt grei» intervjuprosess
Deretter fulgte en intervjuprosess som Hjorth-Jensen beskriver som «helt grei».
– Det er ikke noe å si verken på prosessen eller på personen som fikk jobben. Jeg har forskerbakgrunn mens Morten Dæhlen har mer administrativ bakgrunn. Han har et betydelig nettverk mot industri og bakgrunn både som instituttleder og dekan.
– Reflekterte du noe over om det ville være vanskelig eller mulig å konkurrere mot Morten Dæhlen, som du sikkert visste at skulle søke?
– Det tenkte jeg ikke på. Dette var tross alt en idé jeg selv hadde utviklet og som jeg hadde hentet inspirasjon til der jeg jobber i USA. Jeg laget ikke forslaget fordi jeg ville bli en senterleder, men fordi jeg ville utvikle universitetet innenfor feltet computational science and data science, understreker Hjorth-Jensen.
– Du tenkte ikke at du søkte Morten Dæhlen sin jobb?
– Du kan ikke tenke sånn altså.
– Så da du søkte tenkte du at denne stillingen kan jeg faktisk få?
– Ja, det gjorde jeg faktisk.
– Tre uker er altfor kort
Hjorth-Jensen tror ikke problemet med få søkere til toppjobber er at folk ikke vil søke en «opptatt» stilling. Men det betyr ikke at UiO kan slå seg til ro med glisne søkerlister, understreker han.
– Egentlig bør universitetet gå i seg selv og spørre: «hvorfor har vi bare én søker til direktørstillingen i viktige satsinger?». Jeg vil mene at det ikke handler om at den eller den er blitt valgt ut, men at det er gjort et svakt arbeid med synliggjøring av initiativet og at man ikke har jobbet godt nok med å hente søkere, sier han og fortsetter:
– Er stillingene for eksempel lyst ut internasjonalt? Og hvor lenge har de vært lyst ut?
Også da direktørstillingen i UiO:Livsvitenskap ble lyst ut i fjor, hadde potensielle kandidater tre uker på seg til å oppdage utlysningen og vurdere om de ville søke. Heller ikke den gang svarte personaldirektør Irene Sandlie konkret på om stillingen var lyst ut internasjonalt, men opplyste at den var «offentlig kunngjort» og at perioden på tre uker var «i henhold til regelverket».
Hjorth-Jensen synes tre uker blir altfor kort:
– Dersom du ønsker å favne bredt og nå interessante søkere, bør utlysningen ligge ute mellom tre måneder og et halvt år. Viktige stillinger bør dessuten lyses ut internasjonalt, sier han.
– Dersom man har den man vil ha og vet at personen vil søke. Hvorfor skal man lete etter flere?
– Det er et godt spørsmål. Men jeg ville heller sagt at dersom du leter etter flere, kan du få ny input. Det er ikke sikkert at den du har, er den beste kandidaten. Her hos oss i USA hender det at vi har en lokal kandidat som er veldig god og som mange skryter av. Men etter en bred utlysning kommer det søkere utenfra som er vel så interessante. Og noen ganger faller den interne kandidaten igjennom.
Jobben starter lenge før utlysning
Egentlig starter jobben med å tenke bredt og finne gode kandidater lenge før stillingene lyses ut.
Trolig har UiO i likhet med andre norske universiteter noe å hente når det kommer til utformingen av selve initiativene, antar Hjorth-Jensen. Han understreker at han ikke har dyp kjennskap til verken UiO:Livsvitenskap eller UiO:Energi og miljø, men uttaler seg på generelt grunnlag:
– Dersom det er utydelig hva man vil med et senter eller satsing, og den faglige profilen er uklar, kan stillingen bli mindre interessant å søke på. Og for noen er en faglig innrettet lederstilling mer attraktiv enn en som er administrativ innrettet, konstaterer professoren.
Til senteret han selv regner seg som opphav til, dScience, kunne Hjorth-Jensen gjerne ønsket at ledelsen var delt mellom en administrativ leder med kontakt med samfunn og næringsliv og en sterk vitenskapelig leder.
En toppstilling vil uansett sjelden kunne trekke til seg veldig mange gode søkere:
– Norge er et lite land, så det er begrenset hvem en toppstilling er aktuell for, konstaterer Hjorth-Jensen.
Logg inn for å kommentere
Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere