– Sikkert noen som spør seg om ikke dScience har fått litt vel stor oppmerksomhet

Ett år etter oppstarten av MN-senteret dScience, er «dScience-senteret» en av de flotteste bygningene i mulighetsstudien Oslo Science City. 

LITE FØRINGER: – Egentlig er jeg overrasket over hvor lite føringer Oslo Science City har lagt på UiO. I veldig stor utstrekning har de tvert om klart å lytte til hva UiO mener, synes dScience-leder Morten Dæhlen.

Foto: Helene Lindqvist

Mulighetsstudien Oslo Science City peker ut fire såkalte faglige gravitasjonsfelt tilknyttet UiO: «Helse og livsvitenskap», «Klima, energi og miljø», «Demokrati og inkludering» og «Digitalisering og beregningsvitenskap».

Sistnevnte er tett forbundet med det ett år gamle MN-senteret dScience.

– dScience ble etablert helt uavhengig av Oslo Science City. Men så presenterte vi konseptet for dem og det ble omfavnet og tatt veldig positivt imot, forteller senterleder Morten Dæhlen.

Visjonen i mulighetsstudien inkluderer et spektakulært «dScience-senter» ved Blindern stasjon. Om alt går som Dæhlen håper, vil dScience og Oslo Science City gjensidig kunne bidra til å bygge hverandre opp.

dScience – Senter for data- og beregningsvitenskap
* Senter ved MN-fakultet på UiO som ifølge egen nettside «etablerer nye, effektive mekanismer for innsamling, foredling, forvaltning og deling av høykvalitets data for kunnskaps- og næringsutvikling, og en bærekraftig samfunnsutvikling i tråd med FNs bærekraftsmål».
* Vedtatt etablert i juni 2020 etter flere års utredninger og diskusjoner. 
* Ifølge årsrapporten for 2021 kan senterets rolle oppsummeres slik:
• dScience skal videreutvikle Universitetet i Oslo som et internasjonalt ledende forskningsintensivt universitet innen data- og beregningsvitenskap.
• dScience skal være en pådriver for, herunder prioritere, aktiviteter som bidrar til grønn omstilling og en bærekraftig fremtid – for alle.
• dScience skal utvikle og vedlikeholde mekanismer for samarbeid mellom akademia, næringsliv og offentlig sektor, herunder være en drivkraft i utviklingen av Oslo Science City.

«et av de første nye elementene langs Loopen»  

Etter åtte år som MN-dekan gikk Dæhlen i januar i fjor rett over i stillingen som leder for fakultetets nyetablerte Senter for data- og beregningsvitenskap.

Senere samme år ble mulighetsstudien Oslo Science City lansert på Oslo Rådhus.

«Med en sterk økning i behovet for digital kunnskap vil dScience-senteret møte åpenbare samfunns- og markedsbehov», slås det fast i mulighetsstudien.

Her er det også flere store illustrasjoner av senteret. Og kanskje kan det bygges nokså snart? «Vi ser for oss at dScience-senteret er et av de første nye elementene langs Loopen», heter det i studien.

Men selv om det kan høres sånn ut på navnet, skal dScience ikke være alene i den store, runde bygningen med trær på taket. Det foreslåtte «dScience-senteret» vil ifølge mulighetsstudien kunne samlokalisere både dScience, SINTEF Digital og Norsk Regnesentral, i tillegg til teknologibedrifter og oppstartsmiljøer.

Fra senteret skal man dessuten kunne gå under tak bort til naboen Forskningsparken og like i nærheten er Institutt for informatikk og «business-sonen på Sentralområdet der store bedrifter får plass til å vokse».

– En positiv overraskelse

Bortsett fra UiO: Livsvitenskap har ingen andre eksisterende UiO-satsinger fått en like synlig plass i Oslo Science City som dScience. Senterleder Dæhlen vil ikke ta æren for det.

– Jeg har jobbet med dScience jeg. Og så har vi blitt invitert inn, sier han.

Akkurat når hans første møte med Oslo Science City var, husker han ikke. Men han har vært på to konkrete intervjuer om rollen til dScience i Oslo Science City:

– På det første intervjuet presenterte jeg dScience. Og så var jeg på et nytt intervju der jeg forklarte litt mer presist hva vi jobber med. Deretter ble konseptet vårt lagt inn i Oslo Science City.

– I et av de flotteste byggene på Blindern?

– Ja, det kom til meg som en positiv overraskelse.

– En overraskelse?

– Ja, litt. Jeg må si det. Jeg visste ingenting om den konkrete plasseringen av dScience før jeg fikk en sniktitt noen dager før det ble presentert. Og da ble jeg veldig positivt overrasket over hvordan Oslo Science City hadde tatt ideen vår og utviklet den til noe som lignet det vi hadde snakket om: Et sted hvor både fag og disipliner kan møtes og hvor forskning og samfunn kan møtes, sier Dæhlen og utdyper:

– dScience er i korte trekk et tredelt konsept. Det ene er at vi skal lage møteplasser. Det andre er at vi skal sørge for at vi får til en effektiv utnyttelse av felles infrastruktur. Og det tredje er at vi skal generere tverrfaglige prosjekter. Da må vi ha gode møteplasser både fysisk og digitalt.

FRAMTIDSVISJON: dScience-senteret sett fra innsiden. Illustrasjon: Oslo Science City

Mål: Skal bli selvfinansierte innen fem år

I senterets årsrapport for 2021 står det at dScience skal «utvikle og vedlikeholde mekanismer for samarbeid mellom akademia, næringsliv og offentlig sektor, herunder være en drivkraft i utviklingen av Oslo Science City».

– Hvordan er man en drivkraft i utviklingen av Oslo Science City?

– Dersom vi klarer å bygge opp den aktiviteten vi har planlagt å bygge opp, og som vi forståvidt har gjort en god del av allerede i 2021, så vil vi være en drivkraft fordi vi befinner oss i Oslo Science City. Vi gjør noe Oslo Science City har sagt de skal gjøre, nemlig å skape møteplasser.

– Er det også motsatt? At Oslo Science City er en drivkraft i utviklingen av dScience?

– Ja, det tror jeg er gjensidig. Vi har fått god oppmerksomhet gjennom Oslo Science City og sånn sett gir de oss drahjelp. Det er spennende.

– Skal vi bli selvfinansierte, som er målet vårt å bli innen fem år, så må vi ha interesse utenifra, påpeker senterlederen.

Foreløpig er dScience etablert for en periode på fem år med intensjon om ytterligere forlengelse på fem år.

– I mulighetsstudien ser dere ganske permanente ut?

– Ja, bygningen er jo permanent. Men dScience er ikke permanent. Vi har et helt klokkeklart senterreglement på fakultetet som sier at sentre er temporære og blir forlenget for fem år av gangen.

Utvalg ser på prioriteringer

Samtidig som mulighetsstudien anslår at dScience-senteret kan være «et av de første nye elementene langs Loopen» erkjennes det også at det er mye som må på plass før dette kan skje.

Det gjøres klart at «For å realisere et slikt senter må nasjonale og lokale myndigheter åpne for flerbruk i rammene for universitetets drift og i reguleringen av området».

Hvem som skal ta regningen er foreløpig åpent, ifølge mulighetsstudien:

«Med en sterk økning i behovet for digital kunnskap vil dScience-senteret møte åpenbare samfunns- og markedsbehov. Et flerfunksjonelt bygg åpner for alternative finansieringsløsninger, og det vil være betydelig investorinteresse for å være med å realisere en slik utbygging».

Dersom aktørene i Oslo Science City ønsker å realisere forslaget om et «dScience-senter», vil Dæhlen gjerne bidra. Per i dag jobber han med utviklingen av dScience, men regner med at han vil bli engasjert dersom det skulle bli aktuelt.

– dScience-senteret kan være først ut, ifølge mulighetsstudien?

– Jeg vet at det er nedsatt en utvalg som skal se på prioriteringene i Oslo Science City. I rapporten står det vel at dette bygget er i en eller annen tidlig fase. Det har med byggets plassering å gjøre, tror jeg. Men til syvende og sist handler nok dette veldig mye om reguleringsplanene og hva man kan, og ikke kan, få til.

– Om ti år, tror du det foreslåtte dScience-senteret står der da?

– Jeg håper jo at UiO sammen med partnerne er i stand til å realisere noe som dette som en viktig møteplass for forskning og utdanning.

Fra mulighetsstudien: «Ved Blindern stasjon oppstår et viktig knutepunkt hvor vi foreslår utbyggingen av dScience-senteret. Bygget er flerfunksjonelt og oppleves som to bygninger hvor loopen trekkes gjennom senteret. Det etableres et uterom i sentrum som egner seg for samlinger og større arrangementer. Ved å trekke det grønne inn som del av takflater og terasser kobler bygningen sammen de to grønne korridorene fra nord til sør. Det gis innsyn fra utsiden til forsknings- og innovasjonsaktører inne i bygget.» Illustrasjon: Oslo Science City

– Overraskende lite føringer for UiO

Førsteutkastet til ny klimastrategi for UiO inneholdt et delmål om å etablere et «Oslo Bærekraftsenter». Forskerforbundet gikk hardt ut mot forslaget – og i rektoratets reviderte strategiutkast var delmålet moderert til at UiO skal «Utrede mulighetene for en større bærekraftsatsing på Nedre Blindern».

I mulighetsstudien Oslo Science City er imidlertid «Oslo Bærekraftsenter» på plass på Nedre Blindern.

– Er det noen fare for at Oslo Science City og mulighetsstudien overkjører prosesser på UiO, eller legger føringer på hva man skal snakke om?

– Så langt så synes jeg ikke det. Egentlig er jeg overrasket over hvor lite føringer Oslo Science City har lagt på UiO. I veldig stor utstrekning har de tvert om klart å lytte til hva UiO mener, vurderer Dæhlen.

– Det er ingen ting i Oslo Science City som styrer virksomheten her på universitetet. På matnat og dScience gjør vi akkurat det vi hadde planlagt å gjøre uansett. Også det vi gjør nå, ville vi gjort helt uavhengig av Oslo Science City. Men når initiativet nå en gang har kommet, så ser vi at det er stor drahjelp i det, fortsetter han.

– Hva med Svein Stølens kombinerte rolle som UiO-rektor og styreleder for Oslo Science City? Legger han føringer for prosesser på UiO, tenker du?

– Det er til syvende og sist styret på UiO som skal bestemme hvor UiO går i denne saken. Så det kan ikke jeg uttale meg om. Men jeg opplever at dScience får god oppmerksomhet både på MN og ellers på universitetet. Jeg er fornøyd med hvordan vi blir tatt imot, både her og av aktørene i Oslo Science City.

Opptatt av balanse mellom mednat og humsam

TF-dekan Aud Tønnessen uttalte til Uniforum like før jul at hun «lurer jo på i hvilken grad UiOs deltakelse i Oslo Science City vil bli styrende for oppmerksomhet og ressursbruk fremover».

– Hva tror du Tønnessen mente med det?

– Det er et godt spørsmål hun stiller, sier Dæhlen og fortsetter:

– Jeg er opptatt av at det skal være en god balanse mellom mednat- og humsam-området. Vi er et breddeuniversitet som krever at vi har en styrke både innenfor humaniora og samfunnsvitenskap og innenfor medisin og matnatfag. Det dekanen vel antyder er at Oslo Science City kan gi noen prioriteringer som noen kanskje ikke liker. Det kan hende. Selv er jeg sterkt opptatt av at temaet «demokrati og inkludering» får en stor plass.

– Hva slags tilbakemeldinger har du fått på UiO for forslagene i mulighetsstudien?

– Bare positive. Men det er helt sikkert også noen som spør seg om ikke dScience har fått litt vel stor oppmerksomhet. Og det skjønner jeg veldig godt, sier senterlederen.

– Dette kan potensielt bli svært

Fagfeltet er for øvrig i vekst også utenfor MN, peker Dæhlen på:  

– UiO er store på data og beregningsvitenskap og har satset på dette temaet omtrent siden tidenes morgen. Ikke minst på matnat har vi lenge hatt stor aktivitet. Etter hvert er aktiviteten også blitt stor på medisin og vi ser at det er voksende aktivitet også innen humaniora og samfunnsfag. Så dette kan potensielt bli svært. Nå må vi jobbe systematisk for å bygge det opp og den jobben har vi startet på.

 


Oslo Science City – Norges første innovasjonsdistrikt

* UiO-rektor Svein Stølen er styreleder.
* OSC ble etablert som en medlemsforening i mars 2019 og offisielt åpnet i august 2020. I november 2021 ble en mulighetsstudie presentert på Oslo Rådhus.
* Innovasjonsdistrikter er ifølge satsingens nettside «geografiske byområder der kunnskapsinstitusjoner og kunnskapstunge virksomheter samler seg og samarbeider med gründere, inkubatorer, investorer og det offentlige for å fremme innovasjon, kreativitet og kommersialisering av idéer og kunnskap».
* De elleve medlemmene i Oslo Science City er: UiO, Oslo kommune, investeringsselskapet Ferd, Oslo Cancer Cluster, SINTEF, Forskningsparken i Oslo, Oslo universitetssykehus HF, Helse Sør-Øst RHF, Norges Geotekniske Institutt (NGI), Studentsamskipnaden SiO og Oslo Pensjonsforsrikring

Les mer på nettsiden til Oslo Science City

 

Av Helene Lindqvist
Publisert 26. jan. 2022 05:40
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere