Oslo Science City: – Det er viktig at UiO ikke mister seg selv i en slik satsing

Mulighetsstudien for Norges nye innovasjonsdistrikt er full av forslag til videreutvikling av UiO. Humsam-dekanene ser både gevinster og utfordringer.

UKLARE KONSEKVENSER: – Jeg lurer jo på i hvilken grad UiOs deltakelse i Oslo Science City vil bli styrende for oppmerksomhet og ressursbruk fremover, innrømmer teologidekan Aud Tønnessen.

Foto: Ola Gamst Sæther

Mulighetsstudien for Norges første innovasjonsdistrikt Oslo Science City inkluderer mange forslag til utvikling av Universitetet i Oslo – både bygningsmessig og faglig.

På flere av tegningene i mulighetsstudien er UiOs campus nesten ikke til å kjenne igjen. Satsingen der rektor Svein Stølen er styreleder foreslår blant annet et «Demokratiets hus» med et tilhørende åpent torg på øvre Blindern (se bilde lenger ned i saken), et «Oslo Bærekraftsenter» på nedre Blindern og en stor, ny bygning ved Blindern stasjon til det nyetablerte MN-senteret dScience.

– Muligheten som nå ligger i Oslo Science City er fantastisk viktig for vårt fakultet. Vi har en helt sentral plass i det, slo MN-dekan Solveig Kristensen fast overfor universitetsstyret tidligere denne måneden.

Men hva betyr Oslo Science City for humsam-fakultetene? Uniforum har tatt en spørrerunde.

Oslo Science City

* UiO-rektor Svein Stølen er styreleder i Oslo Science City – Norges første innovasjonsdistrikt.
* OSC ble etablert som en medlemsforening i mars 2019 og offisielt åpnet i august 2020. I november 2021 ble en mulighetsstudie presentert på Oslo Rådhus.
* Innovasjonsdistrikter er ifølge satsingens nettside «geografiske byområder der kunnskapsinstitusjoner og kunnskapstunge virksomheter samler seg og samarbeider med gründere, inkubatorer, investorer og det offentlige for å fremme innovasjon, kreativitet og kommersialisering av idéer og kunnskap».
* De elleve medlemmene i Oslo Science City er: UiO, Oslo kommune, investeringsselskapet Ferd, Oslo Cancer Cluster, SINTEF, Forskningsparken i Oslo, Oslo universitetssykehus HF, Helse Sør-Øst RHF, Norges Geotekniske Institutt (NGI), Studentsamskipnaden SiO og Oslo Pensjonsforsrikring

Les mer på nettsiden til Oslo Science City

TF: – Ikke like lett å kjenne seg igjen i alt   

Teologidekan Aud Tønnesen beskriver mulighetsstudien som en visjon som «både stimulerer og overvelder».

– Her tenkes det langt frem, og det vi får presentert handler jo ikke bare om UiO, men om en bred og sammensatt kunnskapsutvikling som også skal være byutvikling. Det er opplagt at UiO skal være en del av denne utviklingen, og mitt inntrykk er at det har vi vært på en konstruktiv og kritisk måte, vurderer Tønnessen men legger til:

– Studien er nokså luftig, og selv om UiO er sentralt og tungt med, representerer planen også et utenfrablikk på oss som det ikke i alle deler er like lett å kjenne seg igjen i.

Hva betyr Oslo Science City for TF? Er det noe fra mulighetsstudien du vil trekke fram som særlig positivt?

– Det som er spennende med denne mulighetsstudien er at den så tydelig adresserer humsam-feltet gjennom å identifisere demokrati og inkludering som et gravitasjonsfelt. Her har TF mye å bidra med. Vi har hatt og har forskning her som vil være relevant og som kan løftes gjennom et bredt samarbeid. 

– Den frie forskningen må ikke kompromitteres

– På hvilken måte er TF involvert i UiOs deltakelse i Oslo Science City til nå?

– Sammen med de andre humsam-fakultetene ser vi på muligheten for å lage et seminar eller liknende til våren knyttet til demokrati og inkludering. Vi er jo også sentralt med i UiO: Norden, som har deltatt i utformingen av mulighetsstudien gjennom sin direktør. Jeg opplever at det er positiv interesse fra administrasjonen ved Oslo Science City for dette og at vi har gode dialoger på dette området, beskriver Tønnessen.

Teologidekanen legger imidlertid ikke skjul på at UiOs deltakelse i Oslo Science City også kan by på utfordringer framover.

– Jeg lurer jo på i hvilken grad UiOs deltakelse i Oslo Science City vil bli styrende for oppmerksomhet og ressursbruk fremover, medgir hun og fortsetter:

– For en del fagmiljøer ved UiO vil Oslo Science City være en naturlig ramme om utviklingen, mens andre vil falle mer utenfor. Og slik er det. Alt må ikke handle om alle miljøer. Samtidig er det viktig at UiO ikke mister seg selv i en slik satsing. Den frie og grunnleggende forskningen må ikke kompromitteres. UiO er også en verdiforankret institusjon, der den institusjonelle uavhengigheten er bestemmende. Begge deler, både den frie forskningen og den institusjonelle uavhengigheten, må være ankerfestet for vår deltakelse i Oslo Science City.

Framover kan det være nyttig å følge godt med:

– Det er viktig at ledelsen er oppmerksom på eventuelle konsekvenser som deltakelsen i Oslo Science City kan ha for den samlede fagutviklingen ved UiO, også for de som faller utenfor satsingen, oppfordrer teologidekanen.

MANGE VERNEDE BYGNINGER: – Universitetsområdet på Blindern er bygd etter en helhetlig plan, har mange vernede bygninger og ligger fritt og åpent til. Det er viktig at de gode kvalitetene i dagens område tas vare på videre, argumenterer UV-dekan Rita Hvistendahl.         (foto: UiO og Ola Sæther)

UV: – Det vil kunne ligge noen spenninger her

UV-dekan Rita Hvistendahl var i likhet med teologidekanen til stede i Oslo Rådhus da mulighetsstudien ble presentert 31. november.

– Jeg har orientert meg i studien og lest deler av den og ser fram til å lese resten, forteller hun.

– Overordnet er det interessante perspektiver som trekkes opp, særlig for innovasjon i samarbeid mellom forskningsmiljøer, nærings- og samfunnsliv. Så vil det også kunne ligge noen spenninger her når så mange ulike miljøer skal samarbeide, og interesser krysses, slår UV-dekanen fast.

Deltakelsen i Oslo Science City vil slik Hvistendahl ser det kunne føre til mange muligheter for UV:

– Vi ser muligheter for å utvikle samarbeid med forskningsmiljøer, organisasjoner og eventuelt bedrifter om innovasjon og kunnskap i bruk. Det kan dreie seg om samarbeid med tanke på bærekraftig omstilling, studier av komplekse læringsprosesser og kunnskapsutvikling som studentene våre kan involveres i. Vi ser også muligheter for å styrke samarbeidet med våre universitets- og partnerskoler i Oslo-området slik at både elever og lektorstudenter kan utforske nye muligheter for læring på tvers av fagskiller, arenaer og institusjoner. Vi ser det som viktig at Oslo Science City fokuserer på utvikling av nærmiljø og prosesser knyttet til demokrati, deltakelse og brukermedvirkning.

– Universitetsområdet på Blindern er bygd etter en helhetlig plan

– På hvilken måte er UV-fakultetet involvert i UiOs deltakelse i Oslo Science City til nå?

– Fakultetets forskningsdekan har deltatt i å utvikle gravitasjonsområdet Demokrati og inkludering, og fakultetet har blant annet to SPARK innovasjonsprosjekter som også har vært parter i en søknad til Fellesløftet, det ene med en samarbeidsrelasjon til Oslo Science City.

– Ser du noen utfordringer ved UiOs deltakelse i Oslo Science City?

– Det er viktig at nærings- og eiendomsinteresser ikke blir alene om å legge premisser for utviklingen i Oslo Science City, svarer UV-dekanen.

Byutvikling og arealdisponering er en svært viktig del av mulighetsstudien og mange instanser skal etter hvert uttale seg om den, konstaterer Hvistendahl.

– Universitetsområdet på Blindern er bygd etter en helhetlig plan, har mange vernede bygninger og ligger fritt og åpent til. Det er viktig at de gode kvalitetene i dagens område tas vare på videre, at ikke alle åpne arealer blir bygd igjen eller beplantet, og at alle fakultetenes behov for lokaler blir tatt med i planleggingen, trekker hun fram.

UTFORDRINGER: – Det er klart det alltid ligger utfordringer i det å få veldig tette bindinger til eksterne økonomiske interesser og det vil være bekymringsfullt hvis UiO påtar seg enda større økonomiske forpliktelser i nye bygg, mener HF-dekan Frode Helland.

HF: – Positivt at man har forsøkt å trekke inn hele UiOs bredde

HF-fakultetet har deltatt aktivt i arbeidet med Oslo Science City underveis og var også godt representert under presentasjonen av mulighetsstudien, forteller dekan Frode Helland.

Det er vel takket være vårt engasjement at «Demokrati og inkludering» har kommet inn i mulighetsstudien, antar han.

Hva Oslo Science City vil kunne bety for HF og UiO er ifølge dekanen foreløpig alt annet enn klart:

– Men det er svært positivt at man har forsøkt å trekke hele UiOs bredde inn i arbeidet. Og hvis man lykkes i å gi dette innovasjonsdistriktet et klart humsam-preg, så vil det være unikt. Tankene rundt et «Demokratiets hus» og «Bærekraftsenteret» er lovende, også fordi det her kan være arenaer for en tettere forbindelse mellom UiO og byen Oslo, påpeker Helland.

– Den store utfordringen er nok å tenke humaniora og samfunnsfag inn i de enkelte delene, og ikke bare som noe lite og separat som kommer på toppen eller ved siden av alt det andre, framhever han.

–  Ser du noen utfordringer ved UiOs deltakelse i Oslo Science City?

– Dette er det også vanskelig å si nå, og jeg vil nødig være negativ til noe som er så foreløpig som dette. Men det er klart det alltid ligger utfordringer i det å få veldig tette bindinger til eksterne økonomiske interesser, og det vil være bekymringsfullt hvis UiO påtar seg enda større økonomiske forpliktelser i nye bygg.

HF-fakultetet vil følge opp arbeidet tett også i framtiden, lover HF-dekanen:

– Vi håper at det vil bli bra for Oslo, Norge og selvsagt også for UiO.

EN MULIGHETSSTUDIE: – Hva Oslo Science City innebærer mer konkret og hva det betyr for UiO skal vi diskutere i mer detalj, påpeker jusdekan Ragnhild Hennum. (foto: Ola Sæther)

JUS: – At kunnskap tas i bruk gjennom innovasjon er viktig

Oslo Science City er en sammenslutning av flere interessenter med det formål å skape et innovasjonsdistrikt i Oslo, oppsummerer jusdekan Ragnhild Hennum.

Hun har satt seg inn i mulighetsstudien og beskriver denne som et fint utgangspunkt for arbeidet.

– At kunnskap tas i bruk gjennom innovasjon er viktig for Universitetet i Oslo og også for Det juridiske fakultet, slår dekanen fast.

Ansatte ved juridisk fakultet har vært med i noen av innspillgruppene i Oslo Science City-prosessen. Dessuten er fakultet allerede aktive på mange av de forskningsfeltene som trekkes frem i mulighetsstudien, framhever Hennum:

– Vi vil være viktige bidragsytere inn i tverrfaglige satsinger om for eksempel demokrati og bærekraft.

Jusdekanen understreker at det som foreligger til nå er en mulighetsstudie:

– Hva Oslo Science City innebærer mer konkret og hva det betyr for UiO skal vi diskutere i mer detalj.

DEMOKRATIETS HUS OG TORGET: «I krysset til forbindelsesgaten mot Forskningsparken ligger Demokratiets hus og det åpne torget. Det ligger midt i Sentralområdet. Her legges et nytt flerfunksjonelt innovasjonsnav med forskning på samfunnsinnovasjon, demokratiutvikling og inkludering. Samtidig etableres det et nytt torg for samling av mennesker for åpne debatter, politiske arrangementer, kulturelle arrangementer, faglige samlinger og mer» (Tekst og bilde fra mulighetsstudien Oslo Science City)
GÅR FINT: – Foreløpig ser jeg ingen farer, svarer forskningsdekan på SV Tore Nilssen på spørsmål om han ser noen utfordringer ved Oslo Science City.   (foto: UiO)

SV: – Spennende at Oslo får et innovasjonsdistrikt

SV-fakultetet og forskningsdekan Tore Nilssen har mye positivt å si om Oslo Science City.

– Jeg synes det er spennende at Oslo får et innovasjonsdistrikt. Og jeg har veldig stor forståelse for at Oslo kommune ønsker å bruke prosjektet til å utvikle denne bydelen. Dette skal det bli interessant å følge med på fremover, synes forskningsdekanen.

Nilssen kan fortelle at han er en av mange på UiO som har deltatt i utviklingen av mulighetsstudien. Samtidig beskriver han sin rolle der som beskjeden.

– UiO har tre hovedformål med virksomheten sin: forskning, undervisning og formidling, påpeker Nilssen og fortsetter:

– For UiO vil Oslo Science City først og fremst bidra til det siste, ved å sørge for at vi setter kunnskap i bruk. Vi har allerede veldig mange initiativer ved universitetet for å sette kunnskap i bruk. Å gå i partnerskap med Oslo Science City åpner opp for enda noen flere måter å formidle forskningen vår ut til næringsliv og offentlig sektor.

– Foreløpig ser jeg ingen farer

– På hvilken måte er SV-fakultetet involvert i UiOs deltakelse i Oslo Science City til nå?

– Det viktigste folk ved SV-fakultetet har vært med på så langt, gjelder utviklingen av gravitasjonsfeltet «Demokrati og inkludering». Et stort antall av våre forskere har vært med i møter og diskusjonsgrupper for å bidra til å gi Oslo Science City et bein å stå på innenfor humsam-fagene.

Også på spørsmål om det er noe i mulighetsstudien han vil trekke fram som særlig positivt, viser Nilssen til det samme gravitasjonsfeltet:

– Det interessante for oss på SV-fakultetet er at Oslo Science City satser så tydelig på samfunnsvitenskapene gjennom gravitasjonsfeltet «Demokrati og inkludering». UiO har et av de fremste forskningsmiljøene i Norden innenfor samfunnsvitenskap, og det er fint å se at Oslo Science City tar dette innover seg ved å ha en så tydelig ambisjon om å være forankret i dette miljøet.

– Ser du noen utfordringer ved UiOs deltakelse i Oslo Science City?

– Nei, foreløpig ser jeg ingen farer. Vi må være fokusert, her som ellers, på at brukermedvirkning ikke skal ha avgjørende betydning for hvilke spørsmål vi ønsker å forske på, og hvilke svar vi finner. Så langt ser det ut til å gå fint.

 

Av Helene Lindqvist
Publisert 20. des. 2021 05:40 - Sist endra 8. feb. 2022 10:09
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere