Graver om UiO-direktørenes jobbtilbud: – En svært uheldig praksis

Åpenhet og innsyn bidrar til å skape legitimitet og tillit til ansettelsesvedtak, slo et UiO-utvalg om meroffentlighet fast i fjor.

Men hva med tilliten til at alt går ryddig for seg på UiO når stillinger tilbys medlemmer av universitetets øverste organ, uten ordinær prosess?

To ganger det siste året har direktører i sentraladministrasjonen plukket seg ut UiO-styremedlemmer framfor å lyse ut stillingen offentlig når de har ønsket å fylle en midlertidig posisjon raskt.

• Les også: UiO-styremedlem håndplukket til lederstilling i LOS

Rekruttert av kommunikasjonsdirektøren

I august i fjor skrev Uniforum om UiO-styremedlem Marianne Midthus Østby som nylig var håndplukket til en ikke-utlyst, midlertidig lederstilling i personalavdelingen.

Da hun ble valgt inn i styret var hun nestleder på heltid i NTL, med bakgrunn som seniorrådgiver på Det medisinske fakultet. Et halvt år senere hadde Østby ingen verv i NTL, og ett år inn i valgperioden ble hun seksjonssjef under personaldirektøren.

Personaldirektør Irene Sandlie er imidlertid ikke den eneste som har hanket inn et styremedlem på denne måten. Det samme har kommunikasjonsdirektør Berit Kolberg Rossiné.

Som ettårig studentrepresentant i styret argumenterte Karl Oskar Lie Bjerke for videreføring av UiO:Energi, og hadde flere meninger om innholdet i den kommende klimatiltaksplanen da styret vedtok klimastrategi. Før han deltok i sitt siste styremøte i juni 2022, hadde han fått tilbud om en ikke-utlyst rådgiverstilling i «universitetsledelsens kommunikasjonsstab». 

Ifølge begrunnelsen for tilsettingen som Uniforum har fått innsyn i, var det «behov for å rekruttere til et midlertidig tiltak i tiltaksplanen for klima- og miljø for å styrke kommunikasjonsarbeidet».

Stillingen rommer både strategisk kommunikasjon, taler og presentasjoner, presse- og mediekontakt samt kommunikasjon om UiO:Energi og UiOs klima- og miljøarbeid, ifølge Lie Bjerkes presentasjon på UiO.no. Han startet i stillingen 22. august.

Graver: – Et veldig uheldig signal

Professor i juss og ekspert i forvaltningsrett Hans Petter Graver er skeptisk.

– Ved minst to anledninger det siste året har direktører i sentraladministrasjonen henvendt seg til medlemmer av UiOs øverste organ med tilbud om ikke-utlyste, midlertidige stillinger. Har du et juridisk perspektiv på dette?

– Jeg tror ikke det er noen regler som direkte regulerer dette. Det er lov å engasjere i kortvarige engasjementer uten utlysning, og det er heller ikke noe forbud mot å gi styremedlemmer slike tilbud. Men jeg synes allikevel at det er en svært uheldig praksis, sier Graver.

Han lister opp flere grunner til det:

– For det første kan det skape uheldige bånd mellom styremedlemmer og administrasjonen. Både for den enkelte, men også dersom det skapes en forventning om at man ved å opptre på en bestemt måte i styret, får tilbud om attraktive stillinger. Det vil være et veldig uheldig signal.

 – I tillegg så er det slik at for de som er valgt, i hvert fall av de ansatte, så kan stedet de jobber i organisasjonen ha vært et moment for dem som stemte på dem. Så selv om styremedlemmer selvfølgelig må ha lov til å skifte jobb, er dette et tilleggsmoment som gjør at praksisen fremstår ganske uheldig, vurderer Graver.

• Les også: UiO har fjernet alle tilgjengelige opptak av universitetsstyremøter

– administrasjonen skaper denne situasjonen

– Er det både direktørene som kommer med tilbudet og styremedlemmene som takker ja, som opptrer uheldig?

– Det er vanskelig å kritisere styremedlemmene som takker ja, det vil jeg ikke gjøre. Kritikken må rettes administrasjonen som skaper denne situasjonen, understreker professoren.

– Kan praksisen være et tegn på at direktørene i administrasjonen ikke «respekterer» styret? At styret mangler autoritet?

– Det er det vanskelig å spekulere i. Det kan jo også være tvert imot, at de ser på styret som et veldig viktig organ som det er viktig å holde seg inne med. Så det kan være begge deler, og det er vanskelig å spekulere i den ene eller andre retningen.

– Er det en fare for at slike tilsettinger kan svekke studenter og ansattes, og samfunnet forøvrigs, tillit til UiOs styre og ledelse?

– Ja, det synes jeg absolutt, sier Graver og utdyper:

– Det går på styrets og styremedlemmenes evne til å ta selvstendig stilling til saker, at de ikke står i noen form for avhengighetsforhold til administrasjonen.

• Les også: – Rektorvalget er et symbol på et akademisk selvstyre som ikke lenger eksisterer

– Ville tatt for lang tid å lyse ut

Å få tak i dyktige kommunikasjonsrådgivere er vanskelig i dagens arbeidsmarked, konstaterer kommunikasjonsdirektør Berit Kolberg Rossiné. Ifølge direktøren meldte det seg ingen kvalifiserte søkere da avdelingen lyste ut en midlertidig stilling noen måneder før Lie Bjerke fikk tilbudet.

Da hun så fikk ekstra midler fra ledelsen til en midlertidig stilling knyttet til klimatiltaksplanen, vurderte hun at det ville ta for lang tid om også denne stillingen skulle lyses ut. Hvem som tipset henne om at styremedlemmet Lie Bjerke kunne være aktuell, husker hun ikke.

Ifølge Rossiné fikk Lie Bjerke jobbtilbudet 9. juni, etter å ha vært gjennom to «intervjuer» i månedsskiftet mai/juni. Klimatiltaksplanen som stillingen forankres i er for øvrig datert 30. juni. Den nevner ikke spesifikt en kommunikasjonsstilling.

– Vurderte du som kommunikasjonsdirektør hvordan dette potensielt tar seg ut for UiO? For eksempel «Ledelseslojale styremedlemmer blir belønnet med jobb uten konkurranse?». Tror du noen kan tenke slik?

– Det vet jeg ikke. Jeg er opptatt av å rekruttere kvalifiserte medarbeidere, sier Rossiné.

Lie Bjerke har takket nei til intervju med Uniforum, men skriver følgende i en e-post: «Jeg er glad for muligheten til å få arbeide med en tematikk som engasjerer meg dypt. Klima og miljø har fulgt meg hele veien som tillitsvalgt, og det engasjementet er jeg glad jeg kan ta med meg inn i arbeidet mitt nå her i kommunikasjonsavdelingen. Jeg har ingen ytterligere kommentarer utover det, og henviser til kommunikasjonsdirektøren for spørsmål omkring ansettelser.»

– dette må de ha tenkt over

Fagforeningen NTL og leder Natalia Zubillaga har flere ganger vært ute med kritikk av tilsettinger uten ordinær prosess. Som for eksempel da personaldirektør Irene Sandlie på to år opprettet to midlertidige lederstillinger i egen avdeling uten å lyse dem ut.

– Et viktig prinsipp som nå er lovfestet, er kvalifikasjonsprinsippet. Det gjelder i alle statlige virksomheter, og handler om at den best kvalifiserte skal få jobben. Dette sikres gjennom at stillinger lyses ut og at det er reell konkurranse. Selv om det er åpning for å ansette uten utlysning ved noen tilfeller, er det viktig at det begrenses mest mulig. Vi skal ha ryddige ansettelsesprosesser, også fordi det skaper tillit, slår Zubillaga fast.

At medlemmer av universitetsstyret rekrutteres til stillinger på denne måten, er problematisk, vurderer NTL-lederen:

– Arbeidsgiver bør være veldig bevisst på at dette kan oppfattes som en uryddig fremgangsmåte ute i organisasjonen, sier hun og fortsetter:

– Det kan også være problematisk hvis folk oppfatter det slik at ledelsen knytter til seg medlemmer av UiOs øverste organ.

– Tror du det kan oppfattes som at de prøver å «kjøpe seg godvilje» i styret?

– Jeg mener ikke at det er det arbeidsgiver gjør nå. Men de må være klar over at noen kan oppfatte det slik, og dette må de ha tenkt over før de velger en slik framgangsmåte.

• Les også: – Tiden er moden for en diskusjon om norskkrav for universitetsstyremedlemmer

– Har fått tillit til å forvalte vervet

Et styremedlem som takker ja til et slikt jobbtilbud vil kunne oppleve både interessekonflikter og lojalitetsproblematikk, påpeker NTL-lederen:

– Man må ha veldig god rolleforståelse, og det gjelder både den ansatte og arbeidsgiver. Det skal være helt klare skiller mellom når man er i en arbeidssituasjon og når man er et medlem av universitetsstyret.

– Et slikt skille, og uavhengighet, kan det faktisk være veldig vanskelig å opprettholde. I flere saker kan det fort bli et spørsmål om habilitet. Selv om det er ikke noe formelt som sier at man ikke kan blande roller, mener jeg at man bør unngå det, sier Zubillaga som tidligere har tatt til orde for at ledere generelt ikke bør sitte i universitetsstyret.

– Bør medlemmer av universitetsstyret være «renere» enn andre, og dermed si nei til ikke-utlyste stillinger?

– Når man er valgt inn i universitetsstyret har man fått tillit fra organisasjonen både til å utøve og forvalte vervet. Derfor stilles det jo noen strengere forventinger til hvordan vi forvalter den tilliten, og det gjelder nok også forventninger til hvordan vi skal opptre. Det gjelder for alle typer roller og verv der en er valgt.

NTL-lederen tror ikke LOS-direktørenes rekruttering av universitetsstyremedlemmer hittil har utfordret studenter og ansattes tillit til UiOs styre og ledelse. Men tilliten kan ikke tas for gitt, advarer hun:

– Dersom dette blir praksis framover, at styret blir en «rekrutteringspool» for ledelsen, så kan det selvfølgelig føre til svekket tillit på sikt. Og derfor er det viktig at arbeidsgiver er bevisst de signalene dette kan sende ut.

Stølen: – ikke noe annerledes i denne saken

Rektor og UiO-styreleder Svein Stølen ser ifølge sine skriftlige svar til Uniforum ikke noe spesielt ved at styremedlemmer tilsettes i stillinger som ikke har vært lyst ut.

– Hva synes du som styreleder om at direktører i sentraladministrasjonen kontakter medlemmer av universitetsstyret og tilbyr dem stillinger som ikke har vært lyst ut? Og hva synes du om at styremedlemmene takker ja?

– Styremedlemmene er formelt sett i verv som de har i tillegg til sine roller som studenter eller ansatte. Det er positivt for UiO at vi har dyktige ansatte og studenter som engasjerer seg i ulike roller ved universitetet. Universitetsdirektøren svarer når det gjelder ansettelsen av de to det gjelder. Disse ansettelsene ligger innenfor hans delegerte ansvar, skriver Stølen via universitetsledelsens kommunikasjonsstab.

– Er dette en problemstilling dere har diskutert innad i styret? Hvis ja, fortell gjerne om diskusjonen. Hvis nei, hvorfor har dere ikke snakket om dette?

– Dette er ikke et tema for universitetsstyret. Vi har et valgreglement som setter rammene for hvem som kan sitte i styret. Når det gjelder behandling av styresaker ved UiO, må alle medlemmer vurdere sin habilitet fra sak til sak, og det er ikke noe annerledes i denne saken.

• Kristin Clemet: - Eg ville ha takka nei, om eg hadde visst at møta var opne

Benjaminsen: – De ble ikke ansatt i kraft av styrevervene

Universitetsdirektør Arne Benjaminsen påpeker at tilsettingene av både Østby som seksjonsleder og Lie Bjerke i ledelsens kommunikasjonsstab er gjort i henhold til regelverket.

– Ved (minst) to anledninger har direktører i sentraladministrasjonen henvendt seg til medlemmer av UiOs øverste organ med tilbud om ikke-utlyste stillinger. Er det problematisk på noe vis?

– Begge tilsettingene det refereres til her er gjort i henhold til regelverket. De det gjelder ble ansatt i vikariater hvor det var behov for å få inn kvalifiserte folk raskt, og hvor vi ikke var pålagt å lyse ut. De ble ikke ansatt i kraft av styrevervene. Så er det slik at de fleste som er valgt til universitetsstyret faktisk er ansatte eller studenter, og det synes vi er bra. Reglementet definerer tydelig hva slags stillingstyper som gjør at man ikke er valgbar til styret. Det gjelder et fåtall stillinger på ledernivå, svarer Benjaminsen.

– I hvilken grad (om noen) er det problematisk at medlemmer av UiOs øverste organ takker ja til tilbud om stillinger på UiO som ikke har vært lyst ut?

– Nei, ettersom regelverket er fulgt i begge tilfeller. Så vil disse dette gjelder selvfølgelig måtte gjøre habilitetsvurderinger dersom det skulle bli nødvendig, på lik linje med øvrige medlemmer i styret, skriver Benjaminsen. 

• Les også: Eksterne styremedlemmer styrer UiO fra Zoom

Sandlie: – Ingen habilitetskonflikter har oppstått

Personaldirektør Irene Sandlie så i fjor ingen utfordringer knyttet til ansettelsen av styremedlem Marianne Midthus Østby, ifølge hennes skriftlige svar til Uniforum.

– Vurderte du hvordan det tar seg ut overfor resten av UiO og samfunnet forøvrig da du tilbød en ikke-utlyst lederstilling til et medlem av UiOs øverste organ? Hvis ja, hvilke tanker gjorde du deg?

– Jeg har tidligere gitt Uniforum informasjon i denne saken. På tidspunktet ansettelsen skjedde var det viktig å rekruttere en leder i et vikariat med riktig kompetanse og som raskt kunne gå inn i stillingen for å ivareta de ansatte og oppgavene i stillingen. Den det gjelder ble ansatt fordi hun har erfaring og kompetanse som er særlig relevant for stillingen, blant annet hennes lange erfaring som tillitsvalgt, skriver Sandlie.

– Siden valgreglementet sier uttrykkelig at dette ledernivået er valgbart til universitetsstyret, så jeg ingen utfordringer knyttet til ansettelsen. Stillingen har heller ingen arbeidsoppgaver eller ansvar som tilsier habilitetsutfordringer. Nå har den det gjelder vært over et halvt år i stillingen, og det fungerer veldig godt. Ingen habilitetskonflikter har oppstått, vurderer personaldirektøren.

Det har ikke lykkes Uniforum å få en kommentar fra UiO-styremedlem Marianne Midthus Østby til denne saken.