– Tiden er moden for en diskusjon om norskkrav for universitetsstyremedlemmer

Midtveis i valgperioden til UiOs første ikke-norskspråklige universitetsstyremedlem er meningene ulike om hvor viktig norskkunnskaper er i UiOs øverste organ.

UKLART OPPHAV: – Jeg vet ikke når eller hvorfor UiO kom fram til dette, eller hvem som har tatt diskusjonen, fordi forvaltningsspråket i Norge er norsk. Dette er en viktig problemstilling, og de har nettopp tatt diskusjonen på NTNU, så hvorfor ikke også hos oss? Det spør UiO-styremedlem Marianne Midthus Østby. (Foto: Ola Gamst Sæther)

I fjor vår ble for første gang en ikke-norskspråklig kandidat valgt inn som fast representant i UiOs styre.

Derfra har UiO måttet prøve seg fram. Tilretteleggingen som gis er simultantolkning av styremøter og -seminar, engelskspråklige sammendrag av styresaker og tilsending av eventuelle presentasjoner i forkant av møtene.

Er utfordringen dermed løst en gang for alle? Eller er det behov for å diskutere prinsipielt om medlemmer av UiOs øverste organ burde beherske det norske forvaltningsspråket?

Meningene er nokså delte blant styremedlemmene Uniforum har vært i kontakt med.

Universitetsstyret

* Universitetsstyret er UiOs øverste organ. Styret har elleve medlemmer og består av styreleder (rektor), to fast vitenskapelig ansatte, én midlertidig vitenskapelig ansatt (velges årlig), én teknisk-administrativ ansatt, to studenter (velges årlig) og fire eksterne medlemmer.
* Styret har ansvar for at den faglige virksomheten holder høy kvalitet og for at institusjonen drives effektivt og i overensstemmelse med de lover og regler som gjelder. 
Les mer på UiO.no

Stølen: – Jeg har ikke vært i kontakt med NTNU om dette

Like før jul presiserte NTNUs styre valgreglementet som allerede stilte krav til norskkunnskaper for å være medlem av universitetsstyret. Det skjedde etter kaoset som oppsto i fjor vår, da en student som viste seg ikke å oppfylle NTNUs språkkrav, fikk flest stemmer i valget men likevel ingen styreplass.

NTNU konsulterte Kunnskapsdepartementet, som slo fast at språkkravet ikke var diskriminerende og at universitetet hadde adgang til å nekte studenten styreplassen.

I saksnotatet til styresaken i desember vises det til at «Styret er NTNUs øverste organ og behandler komplekse saker av prinsipiell og strategisk karakter. God språkforståelse er derfor nødvendig for å utøve vervet som styremedlem.»

Erfaringen fra UiO ble også brukt som argument for ikke å åpne for styremedlemmer som ikke kan norsk. NTNU skriver:

«Erfaringene fra UiO, med dagens teknologi og løsninger, viser imidlertid at det fortsatt er behov for å stille krav til ferdigheter i norsk språk for å kunne inneha styreverv. Spørsmålet er på hvilket nivå».

Sitatet får UiO-rektor Svein Stølen til å stusse.

– Er du enig med NTNU i at erfaringen fra UiO viser at det er behov for å stille krav til ferdigheter i norsk språk?

– Jeg vet ikke hva som lå til grunn for NTNUs konklusjon. Jeg har ikke vært i kontakt med NTNU om dette, sier han til Uniforum.

Går tilbake på tidligere uttalelse

I dag står Stølen ikke lenger inne for det han uttalte til Uniforum i mars i fjor, nemlig at «Slik det er nå, er sakspapirer og dialogen på norsk. Så man bør forstå norsk og kunne lese norsk, ellers vil det være veldige krevende å sitte i styret». 

– Nei, med tilrettelegging så må dette være mulig på samme måte som at mange store viktige og vanskelige internasjonale møter skjer effektivt og godt med simultanoversettelse, vurderer rektoren.

– Hva taper UiO på å stille krav om norskkompetanse for å sitte i universitetsstyret?

– Da taper vi perspektiver fra en stor og viktig gruppe ansatte som blir møtt av UiO på en annen måte enn oss som er norskspråklige. Dette er viktige perspektiver når vi skal utvikle oss som et internasjonalt ledende universitet.

DETTE ER UTFORDRENDE: – Det er mye som er kjent kontekst og selvfølgeligheter for de andre, som ikke er det for meg. Så selv om møtene simultantolkes, er det en del som forsvinner i det som for meg blir ukjent kontekst, sier stipendiat og ikke-norskspråklig UiO-styremedlem Elisabet Garcia Gonzalez. (arkivfoto: Ola Sæther)

Stiller ikke til gjenvalg

Stipendiat Elisabet Garcia Gonzalez er glad for å høre at Stølen nå går tilbake på det han sa i fjor:

– Dette er et veldig godt eksempel på at når man tester ut noe man ikke trodde var mulig, så ser man noen ganger at det er mulig likevel. Rektor ser nå at tilretteleggingen fungerer og at den virker inkluderende. Jeg er veldig glad for å ha fått være med på å åpne opp for denne muligheten, sier hun.

– Hva har den største utfordringen vært for deg som ikke-norskspråklig styremedlem?

– Det er vanskelig å være den eneste av oss. Det er mye som er kjent kontekst og selvfølgeligheter for de andre, som ikke er det for meg. Så selv om møtene simultantolkes, er det en del som forsvinner i det som for meg blir ukjent kontekst. I og med simultantolkingen hører jeg også alt det de andre sier med en liten forsinkelse. Dermed kan det noen ganger ta lengre tid å reagere på det som blir sagt, beskriver stipendiaten som opprinnelig er fra Spania.

Representanten for de midlertidig, vitenskapelige ansatte velges årlig. Garcia Gonzalez har stilt til valg begge de to siste årene. Året før hun ble valgt til fast representant, ble hun valgt til første vara.

Til våren blir hun ikke å finne blant kandidatene.

– Stipendiatperioden min løper ut året. Jeg er dermed ikke valgbar, forklarer hun.

– En diskusjon bør inkludere fagmiljøer innen språk

Slik Garcia Gonzalez ser det, er det utelukkende gevinster å hente for UiO ved å åpne styret for ikke-norskspråklige ansatte og perspektivene disse bringer med seg.

Er det likevel behov for en diskusjon om krav til norskkunnskaper for å sitte i UiO-styret?

– De siste månedene har det vært en del diskusjon om konsekvenser av internasjonalisering. Slike diskusjoner har en tendens til å bli stygge, konstaterer stipendiaten med henvisning til debatten som har gått i etterkant av et Khrono-intervju med forskeren Cecilie Hellestveit.
Om man skal diskutere språk konkret, bør diskusjonen i alle fall inkludere fagmiljøer innenfor språk, slår hun fast:

– Det er komplisert å lære seg nye språk. Kanskje vi bør snakke mer om hvordan vi kan støtte personer som vil lære seg norsk, og vise mer forståelse for at det er vanskelig å lære seg det i løpet av to år, som er kravet for dem som tilsettes fast.

ÅPEN FOR Å ENDRE SYN: – Jeg mener i utgangspunktet det bør stilles krav til kompetanse i norsk for å sitte i universitetsstyret, sier styremedlem Marianne Midthus Østby. (foto: Ola Sæther)

– Jeg vet ikke når eller hvorfor UiO kom fram til dette

Styremedlem Marianne Midthus Østby mener tiden er moden for en diskusjon om det bør stilles krav til norskkunnskaper for å sitte i universitetsstyret.

– Spørsmålet er aktualisert både ved at UiO i et halvt år har tilrettelagt for sitt første ikke-norskspråklige medlem og gjennom diskusjonen som har vært ved NTNU, påpeker seniorrådgiveren som representerer de teknisk-administrative ansatte i styret.

En slik diskusjon bør i første omgang starte på ledelsens initiativ, vurderer Østby. Selv har hun allerede tatt stilling, men er åpen for å endre syn:

– Jeg mener i utgangspunktet det bør stilles krav til kompetanse i norsk for å sitte i universitetsstyret. Men her vil det selvfølgelig være mange ulike meninger rundt om på universitetet, og disse argumentene vil jeg lytte til dersom diskusjonen kommer på styrets bord.

Østby understreker at standpunktet hennes er prinsipielt. Det har ikke noe å gjøre med innsatsen til UiOs ikke-norskspråklige medlem, som hun beskriver som kjempegod. Rent praktisk er heller ikke ordningen med simultantolk til hinder for gjennomføringen av styremøtene, påpeker hun:

– Vi andre i styret merker ikke noe til tilretteleggingen, bortsett fra at vi må snakke inn i mikrofon slik at tolkene som sitter i et annet rom skal høre oss.

– Hvorfor må spørsmålet om språkkrav diskuteres? UiO har jo allerede et standpunkt?

– Jeg vet ikke når eller hvorfor UiO kom fram til dette, eller hvem som har tatt diskusjonen, fordi forvaltningsspråket i Norge er norsk. Dette er en viktig problemstilling, og de har nettopp tatt diskusjonen på NTNU, så hvorfor ikke også hos oss?

Vil styrke satsingen på integrering og norskopplæring

Universitetsstyret har ifølge UiO.no «ansvar for at den faglige virksomheten holder høy kvalitet og for at institusjonen drives effektivt og i overensstemmelse med de lover og regler som gjelder».

For å kunne ivareta dette ansvaret er det nødvendig å beherske språket i offentlig forvaltning, argumenterer Østby.

– Arbeidsspråket i administrasjonen på UiO er norsk. Det er åpenbart at man vil gå glipp av mange nyanser i sakene om man ikke behersker språket, slår hun fast.

Et krav om å beherske norsk vil uten tvil gjøre at UiO går glipp av mange kloke hoder i styreverv, erkjenner Østby. Løsningen hun foreslår er likevel en annen enn å åpne for ikke-norskspråklige styremedlemmer:

– Jeg mener det er bedre å sette inn mer målrettede ressurser og tiltak på norskopplæring og integrering av internasjonale ansatte, argumenterer hun.

DILEMMA: – Jeg mener det ikke vil være riktig med et absolutt krav om å kunne norsk for å sitte i styret. Samtidig er det svært gode grunner til at styrets arbeid foregår på norsk, gitt at vi befinner oss i en norsk samfunnskontekst og store deler av styrets arbeid foregår opp mot denne, sier førsteamanuensis og styremedlem Ingrid Lossius Falkum.  (Foto: Ola Gamst Sæther)

Foreslår språkpolitisk utvalg

Førsteamanuensis og representant for de faste vitenskapelige ansatte Ingrid Lossius Falkum har merket seg at NTNU er i gang med å revidere sine språkpolitiske retningslinjer.

Et utvalg ledet av professor Terje Lohndal ble satt ned i fjor høst, og skal presentere sitt arbeid i 2022, ifølge Universitetsavisa.

– UiO kunne bli inspirert av dette og sette ned et bredt utvalg som også inkluderte internasjonale ansatte. Det ville vært bra for UiO med en prinsipiell, praktisk og inkluderende diskusjon rundt språkbruk og språkpolitikk nå. De forrige retningslinjene ble vedtatt i 2010, og mye har skjedd på dette området siden da, sier Falkum. 

Hun påpeker at internasjonale ansatte møter på en rekke språkutfordringer i arbeidshverdagen, og nevner felles-eposter på norsk som et eksempel.

– Hva med spørsmålet om språkkrav i norsk for å sitte i UiO-styret, er det behov for å diskutere det konkret?

– Ja, det tenker jeg det er behov for. Det kom tydelig fram ved forrige valg. Men det bør gjøres som del av en større gjennomgang av språkpolitikken ved UiO, der også tema som navn på bygninger og satsinger bør diskuteres.

– gode grunner til at styrets arbeid foregår på norsk

Falkum legger ikke skjul på at hun synes spørsmålet om språkkrav for å sitte i UiO-styret utgjør et dilemma.

At UiO har noe å tape ved å ha et slikt krav, er åpenbart, slår hun fast:

– En stor andel av særlig én velgergruppe, de midlertidige vitenskapelige ansatte, vil da ikke kunne stille til valg. Så det vil være et stort problem for universitetsdemokratiet. Nå får vi dessuten også stadig flere nyansatte i faste stillinger som ikke behersker norsk fra dag én.

– Inntrykket mitt så langt er at nåværende ordning fungerer bra. Den har funnet sin form, selv om det sikkert er rom for forbedringer. Så i denne perioden vil vi gjøre oss noen erfaringer, konstaterer Falkum og fortsetter:

– Jeg mener det ikke vil være riktig med et absolutt krav om å kunne norsk for å sitte i styret. Samtidig er det svært gode grunner til at styrets arbeid foregår på norsk, gitt at vi befinner oss i en norsk samfunnskontekst, og store deler av styrets arbeid foregår opp mot denne. Innenfor disse forutsetningene tenker jeg det må være opp til hver enkelt velgerkrets å ta stilling til hvordan de er best representert i styret.

OPP TIL STYRET: – Dersom styret ønsker en utredning, så vil det settes i gang, svarer rektor Svein Stølen på spørsmål om det er behov for en diskusjon eller utredning av spørsmålet om språkkrav i norsk for styremedlemmer. Elisabet Garcia Gonzalez i forgrunnen.

– Åpen for å lytte til argumenter

Civita-leder og eksternt UiO-styremedlem Kristin Clemet svarer ikke konkret på spørsmålene Uniforum har stilt henne på e-post, men skriver følgende:

 «Jeg har ikke deltatt i noen diskusjon om dette, så jeg vil selvsagt være åpen for å lytte til argumenter, dersom det kommer en slik diskusjon.

Men rent umiddelbart er det min holdning at arbeidsspråket i styret bør være norsk.

Det betyr at et styremedlem som ikke forstår eller snakker norsk (eller skandinavisk), må få en form for oversettelse, slik det praktiseres i dag.»

VIKTIG FOR UNIVERSITETET: – UiO ønsker å være et internasjonalt forskningsuniversitet og rekrutterer godt internasjonalt til vitenskapelige stillinger. Da må vi legge til rette for at personer uten norskkunnskaper også kan sitte i styrer og delta i driften av universitetet, argumenterer professor Finn-Eirik Johansen.

Ser ikke behov for en diskusjon

Professor Finn-Eirik Johansen svarer «nei» på spørsmål om det bør stilles krav til kunnskaper i norsk for å sitte i universitetsstyret. Dette er heller ikke noe han ser behov for å diskutere.

– Er det behov for en diskusjon eller utredning av spørsmålet om språkkrav i norsk for å sitte i UiO-styret?

– Nei. UiO ønsker å være et internasjonalt forskningsuniversitet og rekrutterer godt internasjonalt til vitenskapelige stillinger. Da må vi legge til rette for at personer uten norskkunnskaper også kan sitte i styrer og delta i driften av universitetet, slår han fast.

– Hva risikerer UiO eventuelt å tape ved å ha medlemmer i universitetsstyret som ikke behersker norsk?

– Vi vinner mer enn vi taper fordi et styre har større verdi dersom ulike stemmer med ulikt erfaringsgrunnlag kommer til, vurderer Johansen.

– En risiko kan være at oversetting av dokumenter og tolk under møter ikke er god nok og at medlemmer som ikke behersker norsk dermed ikke får mulighet til å delta i diskusjoner på lik linje med de norskspråklige, legger han til.

– Dersom styret ønsker en utredning, vil det settes i gang

Før jul uttalte Elisabet Garcia Gonzalez til Uniforum at tilretteleggingen hun får som styremedlem har noe forbedringspotensial. Kvaliteten på de engelskspråklige sammendragene varierer, sa hun blant annet, samtidig som hun understreket at hun ikke ville være for kritisk mot UiO som nå gjør dette for første gang.

Rektor vil overfor Uniforum ikke ta stilling til om tilretteleggingen universitetet i dag tilbyr er god nok, og svarer at det er noe medlemmet selv må vurdere. Som styreleder fungerer det imidlertid «meget godt» å lede møter der det benyttes simultantolk for et av medlemmene, slår han fast.

 Er det behov for en diskusjon eller utredning av spørsmålet om språkkrav for å sitte i UiO-styret?

– Vi skal alltid diskutere ulike aspekter av styrets funksjon og arbeid. Språk, åpne versus lukkede møter etc. vil være en del av det. Det er naturlig at styret gjør det. Dersom styret ønsker en utredning, så vil det settes i gang, svarer rektoren.

– Et initiativ til en diskusjon eller utredning vil altså ikke komme fra ledelsen med det første?

– Vi diskuterer styrets funksjon regelmessig i etterkant av noen styremøter. Da er jeg først og fremst opptatt av å høre styremedlemmenes refleksjoner over styrets arbeid. Jeg mener selv at universitetsdemokratiet også må omfatte internasjonalt tilsatte.

STUDENTUTFORDRING: – Per dags dato har ikke Studentparlamentet tilrettelagt for at de som ikke behersker norsk skal kunne være medlem av arbeidsutvalget, forteller studentrepresentant Julianne Grovehagen.
(foto: Studentparlamentet)

– Urimelig med norskkrav

Dersom UiO hadde hatt et krav om norskkompetanse, ville Elisabet Garcia Gonzalez ikke vært en del av universitetsstyret. Det hadde vært et stort tap, framhever studentrepresentant Julianne Grovehagen.

– Jeg er glad for å ha henne i styret, og setter pris på innsatsen hun gjør. Hun beriker styret med viktige perspektiver. Det finnes så mange stipendiater ved UiO som ikke har kompetanse i norsk. Det er heller ikke slik at alle er i Norge så lenge at de får tid til å lære seg språket. Jeg mener at det beste for Universitetsstyret er at flest mulig stemmer ved UiO er representert. Man utestenger mange fra å stille til valg om man stiller krav til kompetanse i norsk, slår hun fast.

– Er det behov for en diskusjon eller utredning av spørsmålet om språkkrav i norsk for å sitte i UiO-styret?

– Jeg synes det er urimelig å kreve at man behersker norsk for å sitte i Universitetsstyret, siden UiO er et universitet med både ansatte og studenter fra store deler av verden. Om vi skal ta en slik diskusjon håper jeg den også kan omhandle hva mer som kan gjøres for å tilrettelegge for de som ikke behersker norsk.

– Med tanke på UiO i en internasjonal sammenheng, og UiO sine mål i Strategi 2030 om å fornye sitt internasjonale utdanningssamarbeid, og ved å legge til rette for integrerte studieløp på tvers av landegrenser, språk og fag, så mener jeg at det er viktig at man ikke ekskluderer studenter og ansatte fra å stille til Universitetsstyret, bare fordi de ikke behersker det norske språket. Det viktigste er jo perspektivene som beriker hele UiO, poengterer Grovehagen.

Utfordrende om studentrepresentantene ikke kunne norsk

Men hva om det ikke var en ansatt, men studentrepresentantene som ikke behersket norsk?

Grovehagen tror det ville bydd på utfordringer:

– Om begge studentene i universitetsstyret ikke hadde kompetanse i norsk, ville det innebære at også Studentparlamentet måtte tilrettelegge for disse to studentene. Siden det er slik at studentene som er representanter i universitetsstyret også må være medlem av Arbeidsutvalget ved Studentparlamentet, hvor de har andre roller. Per dags dato har ikke Studentparlamentet tilrettelagt for at de som ikke behersker norsk skal kunne være medlem av arbeidsutvalget, siden ikke alle dokumenter er oversatt til engelsk, og arbeidsspråket per nå er norsk, skriver Grovehagen og legger til:

– Så, om det skulle skje, tenker jeg de studentene ville støtt på de samme utfordringene som Garcia Gonzalez har beskrevet, både som medlem av universitetsstyret og av Arbeidsutvalget ved Studentparlamentet.

 

Av Helene Lindqvist
Publisert 11. jan. 2022 05:40 - Sist endra 11. jan. 2022 11:52
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere