Slik skal humsam unngå å bli «hjelpevitenskap» i Oslo Science City

Humsam var lenge ikke tiltenkt noen videre rolle i Oslo Science City. For ett år siden ble Tore Rem hanket inn for å bidra til å ivareta humsam-perspektivet. 

TAR STYRING: Tore Rem har i en årrekke vært opptatt av at humsam-fagene ikke skal reduseres til en «hjelpevitenskap». – Det handler om å komme inn med våre egne problemstillinger. Være med fra starten av for å stille spørsmålene som vi opplever som relevante, sier han.

Foto: Ola Gamst Sæther

På framtidas øvre Blindern kan «Demokratiets hus» bli en viktig møteplass og destinasjon for fremragende forskere, engasjerte studenter og relevante fagmiljøer fra hele verden.

Huset skal være «et åpent og inkluderende rom for nyskaping i tett samspill med næringsaktører og offentlige myndigheter». I bygningene rundt blir det plass til mediebedrifter, interesseorganisasjoner, politiske aktører, kunstnere og influensere.

Forslaget er en del av mulighetsstudien Oslo Science Citys presentasjon av gravitasjonsfeltet «demokrati og inkludering».

«Frontfigur» utad i flere sammenhenger, er Tore Rem, direktør for UiO:Norden og fra 2023 direktør for UiO:Demokrati.

Oslo Science City – Norges første innovasjonsdistrikt
Etablert som en medlemsforening i mars 2019 og offisielt åpnet i august 2020. I november 2021 ble en mulighetsstudie presentert på Oslo Rådhus.
* Formålet er å «utvikle Norges mest kunnskapstette område til et verdensledende innovasjonsdistrikt».
* UiO-rektor Svein Stølen er styreleder.
* De elleve medlemmene er: UiO, Oslo kommune, investeringsselskapet Ferd, Oslo Cancer Cluster, SINTEF, Forskningsparken i Oslo, Oslo universitetssykehus HF, Helse Sør-Øst RHF, Norges Geotekniske Institutt (NGI), Studentsamskipnaden SiO og Oslo Pensjonsforsikring

«Koblet på» for å ivareta humsam

Da Uniforum for noen måneder tilbake intervjuet humsam-dekanene om Oslo Science City, ble gravitasjonsfeltet «Demokrati og inkludering» trukket fram av dem alle.

At gravitasjonsfeltet eksisterer, er ingen selvfølge. I mulighetsstudien selges det inn som noe nokså eksotisk.

Her heter det at «Et innovasjonsdistrikt som satser tungt på samfunnsinnovasjon, demokratiutvikling og inkludering vil fremstå som noe unikt og særpreget i dagens flora av innovasjonsdistrikter rundt om i verden».

Gravitasjonsfeltet var lenge ikke en del av planene for innovasjonsdistriktet. I et notat fra Oslo kommune fra januar 2020 var det pekt ut fire mulige fagområder som kunne prege Oslo Science City: «digital transformasjon», «energi», «miljø og klima» og «helse og livsvitenskap». Senere ble fagområdet «samfunnsinnovasjon» tatt inn. Og det er dette som ifølge UiO-rektor og styreleder for Oslo Science City Svein Stølen etter hvert ble til «demokrati og inkludering»:

– Det var våre miljøer på HF og SV som sørget for at det ble omdøpt og gjort om til noe helt annet, beskrev Stølen overfor universitetsstyret i februar i år. For halvannet til to år siden hadde det nemlig vært en «kritikk» at hele humsam-feltet ikke var tydelig nok inne i satsingen, forklarte viserektor Mette Halskov Hansen i samme møte.

Akkurat hvor dårlig stemningen hadde vært, eller om den slett ikke hadde vært så dårlig, kjenner ikke Rem til.

– Helt genuint, det aner jeg ikke. Jeg kom inn i prosessen på et senere tidspunkt, svarer han på Uniforums spørsmål. 

I slutten av januar i fjor ble direktøren «koblet på» av ledelsen for å bidra til å ivareta humsams rolle og perspektiv i Oslo Science City, og da spesielt i gravitasjonsfeltet «demokrati og inkludering».

– Utfordrer ikke UiO som breddeuniversitet

Om kritikken mot mangelfull humsam-deltakelse i Oslo Science City med dette er ute av verden for godt, er foreløpig åpent.

Rem har i en årrekke vært opptatt av at humsam-fagene ikke skal reduseres til en «hjelpevitenskap». En slik diskusjon må humsam ha gående hele tiden, oppfordrer direktøren, og viser til at han sammen med professor Helge Jordheim gjorde et stort poeng ut av dette i 2014, i utredningen Hva skal vi med humaniora?.

– Det handler om å komme inn med våre egne problemstillinger. Være med fra starten av for å stille spørsmålene som vi opplever som relevante, slår han fast.

– I Oslo Science City vil «demokrati og inkludering» være det gravitasjonsfeltet der humsam tydeligst har eierskap, men det er viktig at humsam-dimensjonen også kommer inn i de andre feltene. Og så er det selvfølgelig ikke bra hvis dette skulle trekke ressurser bort fra humsams basisvirksomhet. Men jeg tror alt i alt at dette kan være en god mulighet for oss, og at det vil være feil ikke å engasjere seg, sier han.

Slik Rem vurderer det, utfordrer ikke Oslo Science City UiOs status som breddeuniversitet. Alle på universitetet skal ikke være med, konstaterer han. 

– Det blir jo som i andre faglige prioriteringer og satsinger. De som ønsker det og som er mest faglig egnet, bidrar.

GJØR IKKE JOBBEN ALENE: På lanseringen av mulighetsstudien på Oslo Rådhus deltok Tore Rem sammen med forskningsdekan på HF, Mathilde Skoie.         (Foto: Ola Gamst Sæther)

«Demokratiets hus» er slett ikke det viktigste for Rem

På tidspunktet Rem ble trukket inn i Oslo Science City, var det fremdeles ikke vedtatt av universitetsstyret at UiO:Norden skulle «bli» UiO:Demokrati. Den langvarige prosessen var likevel godt i gang og forslaget var nettopp sendt ut på høring.

– Hvordan vil Oslo Science City styrke UiO:Demokrati?

– Min rolle i dette har vært å bidra til at kulturelle og samfunnsmessige dimensjoner ved innovasjon, forstått som kunnskap i bruk, blir ivaretatt. For UiO:Demokrati vil deltakelsen kunne skape nye arenaer og kontaktflater mot andre deler av samfunnet. Antakelig vil dette primært bety det offentlige og NGOer, og i noe mindre grad næringslivet. Vi står overfor store samfunnsutfordringer, og UiO har et potensial for å ta en større del av kompetansen vår i bruk, oppsummerer Rem.

– Hva det blir til, kommer også veldig an på hva som kommer inn av friske midler, påpeker han.

Mulighetsstudiens forslag om et «Demokratiets hus» er slett ikke det viktigste for direktøren.

– Internt har jeg sagt at det som er viktig for meg, er substansen. Fagligheten. Det er der vi må begynne, framhever han.

– Men dersom vi får et levende, tverrfaglig demokratiforskningsmiljø som med stor margin overskrider det vi har i dag, så kan det godt hende at Demokratiets hus kan være en god møteplass. Ikke for å flytte ut forskere, men for å skape et sted hvor ulike samfunnsaktører kan sitte, og hvor det er mulig å ha seminarer, undervisning og annen virksomhet, fortsetter direktøren.

Møteplasser vil det i alle tilfeller være behov for relativt raskt:

– Men hvorvidt det heter Demokratiets hus eller Demokratiets rom eller Demokratiets sal er ikke så viktig for meg, sier Rem.

– ganske små midler går inn i disse satsingene

UiO:Norden ble i sin tid etablert for perioden 2015–2022, da under navnet «Unpacking the Nordic Model». I juni i fjor var vedtaksforslaget for UiO-styret at «satsingen UiO:Norden endres til UiO:Demokrati med virkning fra 2023». I stedet ble det enstemmig vedtatt å «terminere» UiO:Norden fra 2023 og «etablere» UiO:Demokrati for perioden 2023–2030. Rem blir med videre som direktør.

– Vi må ta vare på erfaringene fra UiO:Norden, og lære, samtidig som dette skal være noe nytt. Jeg tror poenget med vedtaket i universitetsstyret var at man ikke skal sementere satsinger. Nå får vi noe som er friskere og i mindre grad bare en videreutvikling av noe som har eksistert, beskriver Rem.

I februar i år var det UiO:Energi sin tur til å bli foreslått videreført under navnet UiO:Energi og miljø. Saken ble imidlertid trukket i løpet av styrediskusjonen, og kommer tilbake til universitetsstyret nå til uka.

I UiO:Energi-høringen reiste jusdekan Ragnhild Hennum en generell bekymring for at «UiOs tverrfaglige satsninger, som var ment å være midlertidige, etter hvert blir så langvarige at de får preg av å være permanente». En slik utvikling kan forandre UiOs karakter fra et bredt faglig sammensatt universitet til et «satsingsuniversitet», påpekte Hennum.

Rem ser annerledes på det:

– I det store bildet er det ganske små midler som går inn i disse satsingene. Jeg tror heller ikke at man blir et «satsingsuniversitet» av å ha tre satsinger på ganske sentrale samfunnsutfordringer. Men det handler om å ha en balanse, og jeg er selvfølgelig opptatt av å ha en løpende kritisk diskusjon om saken. Så må satsingene bevise at de har livets rett. De må gi merverdi, skape noe man ikke ville oppnådd uten slike grep.

Stor entusiasme rundt UiO:Demokrati         

At demokrati har manifestert seg som et viktig, tverrfaglig felt hvor UiO bør investere ressurser, er Rem ikke i tvil om.

– Vi fikk enormt mange høringsinnspill da forslaget var på høring. I dag opplever vi stor entusiasme rundt satsingen, og mange maser etter når utlysningen vår kommer. Det vil skje tidlig på høsten. Så jeg tror virkelig vi kan få til noe spennende her. Ikke bare internt på universitetet men også i møte med samfunnet og i samarbeid med ulike institusjonelle partnere.

Faglig bredde er et stikkord for direktøren:

– Her vil de sterkeste samfunnsvitenskapelige og statsvitenskapelige miljøene være sentrale. Men vi skal også forsøke å skape nye ting gjennom å få med juss, teologi, humaniora og utdanningsvitenskap. I tillegg vil vi være åpne mot medisin og matnat, men det er ikke noen tvil om at dette er den av UiOs tre satsinger som har det tyngste humsam-perspektivet, sier han.

Droppet «klimaskepsis» og «klimafornektelse»

Enkelte som besvarte UiO:Demokrati-høringen var inne på utfordringen med å forske på politiserte problemstillinger og hvordan strategiutkastet forholdt seg til dette.

MN-fakultetet skrev med henvisning til bruk av begreper som «klimaskepsis» og «nasjonalisme» at «det med fordel kunne tydeliggjøres at universitetet har en åpen, utforskende tilnærming til ulike problemstillinger».

Blant dem som spilte inn som privatpersoner var professor og instituttleder Einar Uggerud. Han støttet hovedlinjene i forslaget, men hadde også lignende innvendinger som MN-fakultetet. Blant annet skrev han at «bruk av begrepene "klimafornektelse og klimaskepsis" er uheldig da det virker ekskluderende og polariserende».

I det endelige utkastet var både «klimaskepsis» og «klimafornektelse» tatt vekk.

– Vi valgte å gå tilbake på det, ut ifra at det ble oppfattet som for politiserte begreper, sier Rem.

– Var begrepsbruken et forvarsel om at her kommer det en moralistisk og oppdragende satsing som skal gi de riktige svarene?

– Nei, det tror jeg virkelig ikke. Men det er klart det er en spenning mellom det rent deskriptive og mer normative definisjoner av demokrati, og også vitenskapen versus selve samfunnsutfordringene, sier Rem og utdyper:

– Det er ikke noen tvil om at demokratiet er truet og i tilbakegang. Det er empirisk godt belagt. Vi snakker sammen på et tidspunkt hvor et demokrati blir angrepet av noe som minner sterkt om et autokrati. Så det er klart det finnes viktige ting som vi ikke bare kan tenke på som helt nøytrale. Det er grunner til å mene at demokratiet er å foretrekke framfor autokratiet, og UiO skal også være en samfunnsaktør. Slike spørsmål ble diskutert både i arbeidsgruppen og i høringen.

DEMOKRATIETS HUS OG TORGET: Mulighetsstudiens forslag om et «Demokratiets hus» er slett ikke det viktigste for Tore Rem. – Internt har jeg sagt at det som er viktig for meg, er substansen. Fagligheten. Det er der må vi begynne, sier han. (illustrasjon fra mulighetsstudien Oslo Science City)

– Vi skal ha en kritisk diskusjon om Oslo Science City

NTL-leder Natalia Zubillaga uttalte om Oslo Science City i januar at «Universitetets rolle kunne med hell vært mer informert om og diskutert på ledelsens initiativ. Både i universitetsstyret, med fagforeningene og på resten av UiO».

Da Oslo Science City var informasjonssak i Universitetsstyret i februar, etterlyste førsteamanuensis Ingrid Lossius Falkum flere styresaker om satsingen mens professor Finn-Eirik Johansen spurte om UiO hadde vurdert å gjennomføre undersøkelser eller høringer om oppslutningen internt. Johansen spurte også «Ligger det bak her en strategi fra ledelsen som vi ikke er kjent med, om å dreie universitetet i en bestemt retning?».

– Jeg mener også at vi skal ha en kritisk diskusjon om Oslo Science City. Det er en balansegang mellom at universitetet går for nye ting og satsinger versus det vi tenker på som basisvirksomheten, konstaterer Rem.

– Selv er jeg her primært opptatt av UiO:Norden- og UiO:Demokrati-biten. Og når vi nå først eksisterer som satsing, mener jeg det er naturlig at vi bidrar konstruktivt inn i prosessen om Oslo Science City, trekker han fram.

– Er det noe udemokratisk ved UiOs deltakelse i Oslo Science City?

– Jeg kan ikke si det. Jeg opplever prosessen som åpen. Den utviklet seg organisk, men var i hvert fall faglig forankret via fakultetene. Ut ifra det jeg har sett fra utsiden, så har dette også vært behandlet ganske mange ganger i universitetsstyret. Så det er ikke sånn at dette ikke har vært oppe til diskusjon. I tillegg er det viktig å huske på at UiO bare er én av mange partnere, og at prosessen tross alt er i en relativt tidlig fase. Det har foreløpig dreid seg om faglig idémyldring som underlag for en mulighetsstudie. Men om fagorganisasjonene opplever at de er koblet av, så vil jeg mene at det er viktig at de heretter kobles på, sier Rem.

 

 

Av Helene Lindqvist
Publisert 4. mars 2022 05:40
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere