Rektor om Oslo Science City: – Vi har fulgt spillereglene

Hvordan vil Oslo Science City påvirke UiO som breddeuniversitet? Hvordan sikres ansattes medbestemmelse? Kan navnet byttes ut? I går svarte rektor UiO-styret.

GOD PROSESS: – Vi har fulgt spillereglene og hatt dette i styret gjentatte ganger. Og vi har informert om hvordan vi jobber. Det er ingen skjult agenda her, forsikret rektor Svein Stølen universitetsstyret.

Foto: Ola Gamst Sæther

Oslo Science City har figurert i mange dokumenter og UiO-styresaker på UiO de siste årene.

Langt sjeldnere er medlemsforeningen satt opp som egen styresak. Men i går, omtrent ett år siden forrige gang, var Oslo Science City informasjonssak i universitetsstyret. 

Etter en innledende presentasjon ved rektor Svein Stølen – som også er styreleder i Oslo Science City – måtte både Stølen og universitetsdirektør Arne Benjaminsen svare på en rekke kritiske spørsmål fra styremedlemmene.

Oslo Science City – Norges første innovasjonsdistrikt
Etablert som en medlemsforening i mars 2019 og offisielt åpnet i august 2020. I november 2021 ble en mulighetsstudie presentert på Oslo Rådhus.
* Formålet er å «utvikle Norges mest kunnskapstette område til et verdensledende innovasjonsdistrikt».
* UiO-rektor Svein Stølen er styreleder.
* De elleve medlemmene er: UiO, Oslo kommune, investeringsselskapet Ferd, Oslo Cancer Cluster, SINTEF, Forskningsparken i Oslo, Oslo universitetssykehus HF, Helse Sør-Øst RHF, Norges Geotekniske Institutt (NGI), Studentsamskipnaden SiO og Oslo Pensjonsforsikring

– Ingen ting i denne planen binder UiO

Hva er egentlig Oslo Science City?

– Vi prøver å få til et samspill rundt Universitetet i Oslo, Oslo universitetssykehus, Sintef og andre som gjør at vi klarer å ta kunnskap i bruk. Uten å miste hva vi er som universitet, oppsummerte Stølen overfor styret i sin innledende presentasjon.

I november i fjor lanserte foreningen sin såkalte Mulighetsstudie. I tillegg til blant annet å peke ut fire faglige gravitasjonsfelt, er det her tegnet inn flere nye bygninger på UiOs campus. Ved Blinden stasjon foreslås et dScience-senter. På øvre Blindern foreslås et Demokratiets hus. Eksisterende bygninger på Nedre Blindern er blitt til «Oslo Bærekraftsenter».

Mulighetsstudien er imidlertid kun en studie av muligheter, understreket rektoren.

– Ingen ting i denne planen binder UiO. Men den gir oss et grunnlag for å tenke videre på hvordan vi kan utvikles. Den vil også hjelpe oss med å ha en dialog med Oslo kommune om hvordan arealer utvikles rundt oss, sa han.

– Et prosjekt som handler om å skaffe ressurser

Veien videre handler både om eiendom og faglig samspill med andre aktører, beskrev Stølen:

– Her er det ekstremt viktig å understreke at UiO bestemmer selv. Alle beslutningsprosesser må gjennom de ordinære regimene for vedtak, med medvirkning av studenter, IDF og universitetsstyret. Vi har ikke gitt fra oss noe som helst autonomi. Dette sitter vi på og bestemmer selv.

– Og så er vi opptatt av samspill med de andre aktørene. Da kan vi få til synergier som vi ikke får til uten å snakke med de andre. Og så kommer gravitasjonsområdene hvor vi skal legge til rette for møter, samarbeid og finansiering gjennom Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Horisont Europa. Her er det stort potensial for å få til mer, fortsatte han.

Økonomisk sett skal deltakelsen ikke gå på bekostning av noe, forsikret rektoren på spørsmål fra førsteamanuensis Ingrid Lossius Falkum.

– Dette er et prosjekt som handler om å skaffe ressurser, ikke bruke ressurser. Vi tenker at det er et mulighetsrom her som gjør at vi skal få til prosjekter som vi ellers ikke ville fått til, beskrev han.

– Veldig mange fra UiO har vært involvert i workshops og deltatt med stort hjerte og stor iver. Det har kanskje vært den største utgiften, fortsatte Stølen og la til at medlemsavgiften i foreningen er på rundt 250 000 kroner.

– Ingen skjult agenda 

Er det plass til alle i Oslo Science City?

Professor Finn-Eirik Johansen problematiserte konsekvensene for UiO som breddeuniversitet:

– I mulighetsstudien er det fire temaer som er trukket frem. Det er ganske brede temaer som sikkert vil kunne engasjere mange fagmiljøer totalt sett. Allikevel kan det jo være at UiO som breddeuniversitet blir litt mindre tydelig. Det kan være at enkelte fagmiljøer føler at de faller helt utenfor dette Oslo Science City konseptet, påpekte han og spurte videre:

– Er det tenkt på om man skal gjøre noen undersøkelser eller høringer internt om hva oppslutningen er? Ligger det bak her en strategi fra ledelsen som vi ikke er kjent med, om å dreie universitetet i en bestemt retning? Eller fokusere på bestemte faglige områder? Jeg synes det er veldig uklart hvordan UiO som breddeuniversitet passer inn i denne satsingen.

Rektor svarte ikke på om det kunne være nyttig med en høring om saken, men avkreftet at det foreligger noen hemmelige planer:

– Vi har fulgt spillereglene og hatt dette i styret gjentatte ganger. Og vi har informert om hvordan vi jobber. Det er ingen skjult agenda her, forsikret han.

Fra «samfunnsinnovasjon» til «demokrati og inkludering»

Stølen avviste ikke at enkelte fagområder har en større plass i Oslo Science City enn andre.

– Du har helt rett i at det å velge noen fagområder som vi i første omgang prøver å få til et samspill med andre aktører på, gir noen begrensninger, medga han.

Samtidig mente rektoren at man i en startfase måtte gjøre det på denne måten.

– For meg handler dette om å starte et eller annet sted og velge noen fagområder som vi er omforent om. Vi har tre satsinger vi har jobbet med lenge og vi har brukt den tankegangen. Sånn sett føler jeg dette er veldig forankret i universitetsstyret og organisasjonens tenkning over lengre tid, sa han.

Om ikke alle fagområder er inkludert i dag, sto det enda dårligere til for halvannet til to år siden, ifølge viserektor Mette Halskov Hansen. Den gang var kritikken at hele humsam-feltet ikke var tydelig nok inne.

– Så det kom et gravitasjonsfelt som het «demokrati og inkludering», trakk hun fram, og la til at mange humsam-forskere også er involvert i Oslo Science City-temaene miljø, klima og datavitenskap.

– Nå opplever jeg at dette er veldig bredt forankret i mange fagmiljøer på tvers. Det tror jeg er veldig bra, sa Hansen.

Rektor kunne videre fortelle at gravitasjonsfeltet «demokrati og inkludering» tidligere gikk under navnet «samfunnsinnovasjon».

– Det var våre miljøer på HF og SV som sørget for at det ble omdøpt og gjort om til noe helt annet, forklarte han.

ETTERLYSNING: Førsteamauensis Ingrid Lossius Falkum ønsket seg flere styresaker om Oslo Science City.    (arkivfoto: Ola Sæther)

Medbestemmelse? – Følger de rutiner og prinsipper som gjelder

Førsteamanuensis Ingrid Lossius Falkum ville vite hvordan ansattes medbestemmelse sikres i arbeidet med Oslo Science City.

Svaret fra universitetsdirektør Arne Benjaminsen var at dette skjer på ordinært vis:

– I den grad UiO engasjerer seg gjennom et faglig samarbeid skjer det på UiOs faglige premisser og det som ellers ligger til grunn for et faglig samarbeid. Handler det om en byggesak eller lignende, så vil en byggesak i UiOs regi bli håndtert som en hvilken som helst byggesak i vår regi, sa universitetsdirektøren.

– Så ansatte ved Universitetet i Oslo følger de rutiner og prinsipper som gjelder for ansattes medvirkning og medbestemmelse her, slo han fast.

Tross universitetsdirektørens forsikring, plukket studentrepresentant Karl Oskar Lie Bjerke opp tråden fra Falkum:

– Vi må være opptatt av at alle spørsmål som berører UiO følger de korrekte prosedyrene for høring og medbestemmelse. Ikke bare spørsmålene om de fysiske premissene vi forvalter selv, men også faglig kurs og andre spørsmål som skulle dukke opp i dette samarbeidet, sa studenten og poengterte:

– Ettersom Oslo Science City flagges som et viktig satsingsområde som UiO skal ta del i, så bør det være en forventning om at ledelsen og administrasjonen legger til rette for dette.

Universitetsdirektør Arne Benjaminsen sa seg helt enig:

– Vi legger vekt på å legge til rette for at det skal faktisk være slik som du sier, sa han henvendt til Lie Bjerke.

Ønsket flere styresaker

Etter flere kommentarer om mulig manglende medbestemmelse, ba rektor administrasjonen om å hente fram en oversikt over alle styresakene Oslo Science City har vært innom de siste årene.

I forkant av styresaker har både IDF og studentene vært involvert, påpekte han.

Oversikten rektor viste fram inkluderte blant annet syv «Status bygge- og eiendomssaker» og flere årsplaner.

Ikke minst var Oslo Science City et helt sentralt tema i arbeidet med revidert masterplan for eiendom som ble vedtatt i 2021, framhevet han.

– Sånn sett tenker jeg at styret har vært temmelig godt orientert om hva som har skjedd og hvordan vi har jobbet, konkluderte rektoren.

Falkum presiserte at hun mente det ville være nyttig for styret å diskutere Oslo Science City i egne styresaker, og ikke som del av «diverse byggesaker».

– Det er ikke nødvendigvis Oslo Science City som har vært tema for disse sakene, poengterte hun.

Rektor mente derimot at Oslo Science City hadde vært tydelige tema i flere av de nevnte sakene. Dessuten hadde styret også en I-sak om satsingen på samme tid i fjor, påpekte han.

– Men vi diskuterer gjerne dette mer, lovte rektoren.

GÅR RIKTIG FOR SEG: – Ansatte ved Universitetet i Oslo følger de rutiner og prinsipper som gjelder for ansattes medvirkning og medbestemmelse her, forsikret universitetsdirektør Arne Benjaminsen. (arkivfoto: Ola Sæther)

Hva med navnet?

I august i fjor meldte Uniforum at direktør Åse Wetås i Språkrådet hadde bedt Oslo Science City skaffe seg et norsk navn. Den oppfordringen er foreløpig ikke fulgt.

Ingrid Lossius Falkum ønsket å høre mer om bakgrunnen for navnet. Er det hugget i stein eller åpent for diskusjon, undret hun.

– UiO er del av en medlemsforening og denne foreningen heter Oslo Science City. Navnet henviser til vedtaket i bystyret der dette navnet er brukt, forklarte rektoren.

– Jeg synes det er et godt navn og det har jeg syntes fra første stund. Da foreningen var oppe i universitetsstyret i 2018 var det ingen diskusjon rundt navnet. Jeg tror du selv var i styret den gangen, sa han henvendt til Falkum.

Inntil Oslo kommune bruker et annet navn på satsingen, må UiO bare forholde seg til dette, konstaterte rektoren.

– Men siden du er inne på språk, så har det vært mye diskusjon rundt språket i mulighetsstudien. Vi er helt enig i mye av den kritikken. Der er det en del uheldige formuleringer, medga han.

POSITIV: – Jeg synes dette er et veldig spennende initiativ og noe som vil være svært nyttig både for Oslo og for universitetet, sa eksternt styremedlem Farooq Akram. (arkivfoto: Ola Sæther)

– Hvorfor har vi ikke tenkt på dette før?

Selv om de fleste spørsmålene fra styremedlemmene var av det litt kritiske slaget, ble det også plass til litt skryt. Særlig positiv var analysedirektør i Norges Bank Farooq Akram.

– Jeg synes dette er et veldig spennende initiativ og noe som vil være svært nyttig både for Oslo og for universitetet. Det vil bidra til at Oslo vil bli en mer attraktiv by for både forskere og studenter og gi åpenbare fordeler for universitet, sa han og la til:

– I ettertid slår det meg at gitt universitetets størrelse og dets plassering i byen, hvorfor har vi ikke tenkt på dette her før, eller hvorfor vi ikke har kommet lengre?

 

Av Helene Lindqvist
Publisert 9. feb. 2022 16:35 - Sist endra 11. feb. 2022 09:32
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere