– Vi har snakket overraskende lite om Oslo Science City

Hvem skal legge premissene for framtidas UiO? NTL-leder Natalia Zubillaga etterlyser ledelsens initiativ til en diskusjon om UiOs rolle i Oslo Science City.

ETTERLYSER DISKUSJON: – Vi har snakket overraskende lite om Oslo Science City og mulige implikasjoner ved dette samarbeidet. Universitetets rolle kunne med hell vært mer informert om og diskutert på ledelsens initiativ. Både i universitetsstyret, med fagforeningene og på resten av UiO, sier NTL-leder Natalia Zubillaga.

Foto: Ola Gamst Sæther

Universitetet i Oslo er en sentral partner i Oslo Science City – Norges første innovasjonsdistrikt.

Rektor Svein Stølen er styreleder og med på laget er blant andre Oslo kommune og investeringsselskapet Ferd. For to måneder siden lanserte foreningen sin mulighetsstudie. Denne inkluderer en rekke omfattende forslag til utvikling av universitetet.

Men hva vil deltakelsen i Oslo Science City egentlig innebære for UiO? Det er uklart for flere.

Oslo Science City – Norges første innovasjonsdistrikt

* UiO-rektor Svein Stølen er styreleder.
* OSC ble etablert som en medlemsforening i mars 2019 og offisielt åpnet i august 2020. I november 2021 ble en mulighetsstudie presentert på Oslo Rådhus.
* Innovasjonsdistrikter er ifølge satsingens nettside «geografiske byområder der kunnskapsinstitusjoner og kunnskapstunge virksomheter samler seg og samarbeider med gründere, inkubatorer, investorer og det offentlige for å fremme innovasjon, kreativitet og kommersialisering av idéer og kunnskap».
* Mulighetsstudien peker ut fire såkalte faglige gravitasjonsfelt tilknyttet UiO: «Helse og livsvitenskap», «Klima, energi og miljø», «Demokrati og inkludering» og «Digitalisering og beregningsvitenskap».
* De elleve medlemmene i Oslo Science City er: UiO, Oslo kommune, investeringsselskapet Ferd, Oslo Cancer Cluster, SINTEF, Forskningsparken i Oslo, Oslo universitetssykehus HF, Helse Sør-Øst RHF, Norges Geotekniske Institutt (NGI), Studentsamskipnaden SiO og Oslo Pensjonsforsrikring

Les mer på nettsiden til Oslo Science City

– Akkurat nå mangler vi oversikt     

For NTL-leder Natalia Zubillaga er Oslo Science City blitt en viktig sak å følge med på. Men foreløpig er det hovedsakelig via media hun har kunnet følge prinsipielle diskusjoner rundt dette. Informasjonen fagforeningene på UiO har fått fra ledelsen, opplever hun som sparsom.

– Er det lett å henge med i hva som skjer i Oslo Science City?

– Nei, det er det ikke. Og akkurat nå mangler vi oversikt. Det er et enormt prosjekt og jeg stusser over at arbeidsgiver ikke har informert oss oftere, sier Zubillaga.

I fjor ble fagforeningene bare informert om prosjektet én gang, påpeker hun og viser til oversikten over fagforeningenes møter med ledelsen.

– Samtidig har det jo vært en lansering av mulighetsstudien. Men vi har snakket overraskende lite om Oslo Science City og mulige implikasjoner ved dette samarbeidet. Universitetets rolle kunne med hell vært mer informert om og diskutert på ledelsens initiativ. Både i universitetsstyret, med fagforeningene og på resten av UiO, slår Zubillaga fast.

– Svein Stølen er både rektor på UiO og styreleder for Oslo Science City. Ser du noen utfordringer ved den dobbeltrollen?

– Det er viktig at det dras noen klare grenser for rektors rolle i prosjektet. Han bør være tydelig på hvilken hatt han har på når.

Kritisert fra flere hold  

Ved lanseringen av mulighetsstudien fikk Oslo Science City mye oppmerksomhet for å ville endre navnet på Forskningsparken stasjon til Oslo Science City stasjon.

Men også innholdet er kritisert. Førstelektor Karl Fredrik Tangen ved Høyskolen Kristiania oppsummerte på nrk ytring 9. desember at: «Oslo Science City virker styrt av kapitalen, med universitetet som nyttig passasjer. Universitetets resultater skal være for alle, mens i en Science City er patenter, eierandeler og profitt suksess». 

I Uniforum har HF-dekan Frode Helland pekt på som en utfordring at «det er klart det alltid ligger utfordringer i det å få veldig tette bindinger til eksterne økonomiske interesser, og det vil være bekymringsfullt hvis UiO påtar seg enda større økonomiske forpliktelser i nye bygg».

Under overskriften «Sabler ned prestisjeplan» hevdet historieprofessor John Peter Collett i Klassekampen i romjulen at «Det er selvsagt lov å være optimist, men de planene som foreligger nå, vil presse universitetet til å tenke butikk».

Svein Stølen avviste i samme avis at Oslo Science City truer UiOs uavhengighet:

– Dette handler om hvordan vi skal kunne utvikle den faglige aktiviteten ved universitetet gjennom å styrke samhandlingen eksternt og internt, oppsummerte han overfor Klassekampen og forklarte:

– Det er ikke slik at vi nå skal gå over til mer oppdragsforskning. Derimot ønsker vi å videreutvikle den langsiktige grunnforskningen, og nå ser vi på hvordan den mer effektivt kan tas i bruk i samspill med eksterne aktører.

– Hvem skal legge premissene i framtiden?

Zubillaga mener kritikken som er kommet mot Oslo Science City er viktig. Det gjelder ikke minst den som går på sammenblandingen mellom forskning og næringsinteresser, og på universitetets rolle og retning i framtiden.

Her er det mange momenter som må avklares og stort behov for diskusjoner, konstaterer NTL-lederen.

– Prosjektet handler om byutvikling, campusutvikling og faglig utvikling. Og legger opp til et tett samarbeid med næringslivet. Men hvem er det som skal legge premissene i framtiden? Hvor skal pengene komme fra? Hvordan kan vi sikre at næringsinteressene ikke blir styrende?

– Rektor er ute og gjør det klart at dette ikke skal påvirke den faglige autonomien. Samtidig består dette prosjektet også av mange andre interessenter og aktører. NTL er opptatt av at det ikke skal skje en kommersialisering av forskning, og vil sikre finansiering som er uavhengig av næringslivets prioriteringer. Vi opplever allerede i dag et sterkt press i retning næringsretting og konkurranse om penger, og spørsmålet er om ikke dette vil bidra til å forsterke denne utviklingen, advarer Zubillaga.

Oslo Science City påvirker for øvrig ikke bare forskningen og de vitenskapelige ansatte, påpeker NTL-lederen.

– Rektor sier at han vil ha en levende campus også om kvelden. Det kan sikkert være fint for mange det. Men om universitetet skal være åpnet på kveldstid vil dette få konsekvenser for mange som jobber her, for eksempel dem som drifter bygningene. UiO er også en arbeidsplass, og planene rundt Oslo Science City vil berøre mange grupper ansatte, slår hun fast.

DEMOKRATIETS HUS OG TORGET: «I krysset til forbindelsesgaten mot Forskningsparken ligger Demokratiets hus og det åpne torget. Det ligger midt i Sentralområdet. Her legges et nytt flerfunksjonelt innovasjonsnav med forskning på samfunnsinnovasjon, demokratiutvikling og inkludering. Samtidig etableres det et nytt torg for samling av mennesker for åpne debatter, politiske arrangementer, kulturelle arrangementer, faglige samlinger og mer» (Tekst og illustrasjon fra mulighetsstudien Oslo Science City)

Rektor: – Styret har blitt adekvat involvert

Universitetsstyrets første åpne sak i 2021 var informasjonssaken «Presentasjon av Oslo Science City» ved direktør Christine Wergeland Sørbye.

Utover dette har det ikke vært noen styresaker verken i 2020 eller 2021 med «Oslo Science City» i tittelen.

Oslo Science City har likevel figurert i en rekke styresaker de siste årene, påpeker rektor Svein Stølen.

– Hvordan er universitetsstyret hittil involvert i Oslo Science City?

– Jeg mener styret har blitt adekvat involvert, svarer rektoren i en e-post og utdyper:

– Det hele startet i styremøtet 2. mai 2017 hvor UiOs nye samarbeidsavtale med Oslo kommune ble diskutert. Her sto Oslo kommunes campusutviklingsplaner sentralt. Avtalen signerte byrådsleder og jeg i Professorboligen like etter at jeg ble rektor.

Et halvt år senere, i februar 2018, ble betegnelsen «Oslo Science City» benyttet første gang, forklarer rektoren videre. Dette i styresaken Kunnskapshovedstaden Oslo – målsetninger og prioriteringer. Innledningsvis ble det her trukket fram et spørsmål til diskusjon i styret: «Hvordan skal vi sammen med omgivelser, myndigheter og andre interessenter få til en attraktiv sone for forskning, studentliv og innovasjon?».

Senere har UiO-styret vært innom Oslo Science City i en rekke saker. Det gjelder blant annet syv «Status bygge- og eiendomssaker» i perioden 2018–2021. I tillegg er arbeidet med Oslo Science City tydeliggjort og forankret i Årsplan 2020–2021, Årsplan 2021–2023 og i Årsplan 2022–2023. Og videre har Oslo Science City vært sentral i arbeidet med Revidert masterplan for eiendom, framhever Stølen.

Nåværende universitetsstyre fikk en orientering om status for Oslo Science City på sitt oppstartsseminar, opplyser rektoren og legger til at Oslo Science City også er omtalt i årsrapporter til Kunnskapsdepartementet.

– Rektor burde tatt initiativ til dialog

Også fagforeningene har fått greit med informasjon, slik rektoren beskriver det.

– Har fagforeningene på UiO fått god nok informasjon om Oslo Science City?

– Fagforeningene har i tillegg til involvering knyttet til styresaker blitt tidlig involvert da Oslo kommune for alvor startet arbeidet med campusutviklingen, slår Stølen fast.

NTL-lederen slår seg ikke til ro med rektorens svar.

Til tross for at Oslo Science City i flere år er omtalt i årsplaner, statussaker om bygg og eiendom og Revidert masterplan for eiendom, mener Zubillaga at dette ikke holder.

NTL ønsker en overordnet prinsipiell diskusjon om Oslo Science City?

– Ja, jeg mener at de problemstillingene som debatteres nå, er noe som rektor selv burde ha tatt initiativ til å ha dialog rundt. Jeg er overrasket over at det ikke har skjedd, sier NTL-lederen og fortsetter:

– Når det gjelder spørsmålet om vi har fått nok informasjon så er det slik at selv om Oslo Science City har vært en del av andre store og omfattende saker som det har vært informert om, så har ikke satsingen i seg selv blitt satt nok på agendaen. Vi har for eksempel ikke fått noe presentasjon av mulighetsstudien.

Har etterlyst informasjon

Hovedtillitsvalgt Belinda Eikås Skjøstad i Forskerforbundet har foreløpig ikke så mye å si om Oslo Science City.

Derimot kan hun fortelle at fagforeningen har bedt ledelsen om mer informasjon.

– Forskerforbundet har på IDF-møte med rektor og universitetsdirektør i januar etterlyst informasjon om Oslo Science city, og bedt om at saken settes opp på et eget IDF-møte, skriver Skjøstad i en e-post til Uniforum.

Et slikt møte kommer, har fagforeningene nå fått beskjed om. 

– Er det behov for en diskusjon om UiOs rolle og deltakelse i Oslo Science City?

– Ja, og fagforeninger har så langt ikke vært involvert med tanke på mulige økonomiske konsekvenser og hvordan dette vil berøre de ansatte. Det ligger flere ideer her med forslag til tiltak som ikke ennå er drøftet med oss, påpeker Skjøstad.

– Hvilke utfordringer ser Forskerforbundet ved UiOs deltakelse i Oslo Science City?

– Det må vi komme tilbake til når vi har fått fyldig informasjon i saken.

– Det er bare en mulighetsstudie

Heller ikke Parat-leder Asle Fredriksen oppgir å ha veldig god oversikt over hva som skjer i Oslo Science City. Foreløpig er han imidlertid ikke bekymret.

– Dette er noe som er veldig i startgropa. Så foreløpig er det god tid til å få mer informasjon, sier han.

– I fjor ble fagforeningene informert konkret om Oslo Science City bare én gang. Var det nok?

– Det kommer an på hva som kommer fram når vi etter hvert skal ha et eget møte om Oslo Science City. Om vi da blir presentert for noe konkret som er på vei, eller om det fremdeles bare er snakk om en visjon.

– Er det noen fare for at mulighetsstudien legger føringer på prosesser på UiO?

– Jeg er ikke redd for at UiO nå har bundet seg til noe. Det er bare en mulighetsstudie. Da må man ta med alle muligheter, poengterer Fredriksen.

Leder Sarah Younes i Akademikerne UiO ønsker ikke å uttale seg om Oslo Science City i denne runden, men skriver i en e-post til Uniforum at Akademikerne følger opp saken i IDF på vanlig måte.

LITE KONFLIKT: – Dette er en medlemsforening hvor det er få konfliktområder og stor konsensusorientering, beskriver UiO-rektor og styreleder for Oslo Science City Svein Stølen. Her på lanseringen av mulighetsstudien sammen med direktør Christine Wergeland Sørbye og kronprins Haakon.   (Foto: Ola Gamst Sæther)

– Medlemsforening med få konfliktområder

Rektor Svein Stølen forteller at han opplever en betydelig vilje på UiO til å delta i Oslo Science City.

Har det vært nok informasjon og diskusjon på UiO om universitetets rolle i Oslo Science City? Hvis nei, hva vil du gjøre med det?     

– Det har vært diskusjon om Oslo kommunes campusutvikling og vår involvering i sektorpressen og til dels i rikspressen. Ikke minst da Oslo kommune tidlig i 2019 vedtok planen med enstemmig og tverrpolitisk enighet, svarer Stølen i en e-post.

– Hvilke utfordringer ser du som rektor ved UiOs deltakelse i Oslo Science City?

– Vi må evne å bruke medlemsforeningen i arbeidet med å utvikle UiO faglig. Derfor er involvering av fakulteter og bruk av våre tre tverrfaglige satsninger svært viktig. Vi opplever at det er betydelig vilje, og det opp til ledelsen å få dette til på en god måte.

– Du er samtidig rektor på UiO og styreleder for Oslo Science City. Er det utfordrende å kombinere de to rollene?

– Dette er en medlemsforening hvor det er få konfliktområder og stor konsensusorientering. Alle er enige om å styrke båndene og søke faglig utvikling og evne til å ta kunnskapen i bruk mer effektivt.

Av Helene Lindqvist
Publisert 28. jan. 2022 05:40
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere