Bærekrafthuset: Kjønnsforskerne blir ikke med på hva som helst

Fem eksisterende UiO-enheter foreslås av en arbeidsgruppe å inngå i en helt ny enhet kalt Bærekrafthuset.

Én av disse er Senter for tverrfaglig kjønnsforskning (STK). Men hvorfor det, egentlig? Som arbeidsgruppen også viser til, forsker ikke alle her på bærekraft.

Står det noe på spill for kjønnsforskningen på UiO? Uniforum har tatt en prat med senterleder Inger Skjelsbæk, som selv har sittet i Bærekrafthusets arbeidsgruppe.

• Les også: Fem UiO-enheter foreslås slått sammen til enheten Bærekrafthuset

– Derfor er vi med videre

Mens enheten «Bærekrafthuset» foreslås etablert allerede i 2025, anslås selve huset, dagens Farmasibygning, å være innflyttingsklart i 2026–2027.

Tidspunktet faller sammen med 40-årsjubileet til Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, som ble etablert i 1986 som et eksternfinansiert, midlertidig forsknings- og ressurssenter i UiOs randsone. I dag er de organisert som et frittstående senter direkte under UiOs styre.

– Omtrent samtidig som STK fyller 40 år, foreslås det at senteret kanskje skal oppløses og gå inn i Bærekrafthuset?

– Nei, vi skal ikke oppløses. Men hvis vi går inn i Bærekrafthuset, blir vi en del av en ny enhet, presiserer Skjelsbæk.

– Arbeidsgruppen har ikke tatt stilling til om STK skal beholde senterstrukturen eller ei?

– Nei, men det står også i rapporten at det skal sikres stor medvirkning i prosessen. Og derfor er vi med videre, og så ser vi hvordan dette blir. Foreløpig er ingenting besluttet.

I rapporten anbefales det at «nye organisasjonsformer vurderes», framfor at sentrene STK og SUM (Senter for utvikling og miljø) videreføres som egne senter under Bærekrafthuset. Dette «med tanke på behovet for nyskaping». Men det tas altså ikke endelig stilling til spørsmålet.

Uansett er det ikke nødvendigvis slik at STK-lederen stiller seg bak alt som står i rapporten:

– Jeg har ikke skrevet rapporten, men har vært med på å diskutere den. Og da har jeg fått inn ting som har vært viktig for ansatte på STK og styret vårt, for eksempel at vår egenart skal ivaretas, sier Skjelsbæk.

• Les også: Bærekrafthuset møtte motstand i universitetsstyret

Har satset på bærekraft i flere år

Temaet bærekraft kom inn i STKs strategi i god tid før senteret ble med i diskusjonene om Bærekrafthuset. På senterets nettside slås det fast at «Kjønnsforskningen har et særlig potensial for å bidra til et mer bærekraftig samfunn i bred forstand».

– I strategien vår fra 2020 var det naturlig for oss å si at kjønnsforskning også handler om å utvide forståelsen av hva bærekraft kan være, hva bærekraft kan medføre og hva sosiale endringer kan medføre. Mange her er opptatt av disse temaene, og vi merker at vi har noe å bidra med. For eksempel har vi utviklet et nytt kurs om bærekraft, og dette kom i stand før vi ble involvert i samtalene om bærekrafthuset, forteller senterlederen.

– Hvordan vil det styrke STK å bli en del av Bærekrafthuset?

– Det er spennende å få være med på å tenke ut noe nytt. Likestilling og kjønnstematikk er en del av FNs bærekraftsmål, og kjønnsforskningen har alltid jobbet med å tenke ut forestilte nye virkeligheter. Likestilling var for eksempel ikke noe folk trodde på fra gammelt av, så her har kjønnsforskningen i sitt vesen mye å bidra med, sier Skjelsbæk og fortsetter:

– For oss vil det være interessant å komme i tettere dialog med andre miljøer som jobber med forestillinger om bærekraftige måter å leve på. Vi kan både lære noe av andre miljøer, og tilføre noe selv.

– Dere vil kunne bli enda mer tverrfaglige enn i dag?

– Det kan vi bli, ja.

– Bærekraft kan sies å ha blitt et moteord. Er det derfor ekstra viktig for et senter som dere å knytte dere opp mot det?

– Vi forholder oss til begrepet fordi det resonnerer med hva vi jobber med. Vi har ikke løpt etter det begrepet fordi det er moderne, men fordi det gir gjenklang i kunnskapsutviklingen på feltet.

– Hva er det sterkeste argumentet mot at STK skal gå inn i Bærekrafthuset?

– Dette er en idé som enda er under utvikling, så akkurat hvordan det blir, det vet vi ikke. Da blir det også vanskelig å svare på hva jeg skulle være imot.

• DEBATT: Motstand mot Bærekrafthuset?

Passer bedre for noen enn for andre

Viserektor Mette Halskov Hansen har beskrevet bærekraft som et fleksibelt begrep som kan romme det meste. Samtidig passer det bedre for noen kjønnsforskere enn for andre, konstaterer STK-direktøren:

– Det er ikke sånn at bærekraftmerkelappen umiddelbart passer for alle hos oss. Men jeg opplever gehør for at vi skal få bevare bredden i fagmiljøet vårt om vi går inn i Bærekrafhuset.

Så kan det også hende at noen av dem som i utgangspunktet ikke mener at de jobber med bærekraft, finner at koblingen kan være der likevel, påpeker Skjelsbæk.

– Men bærekraft skal ikke bli noen tvangstrøye. Vi skal være det sammensatte miljøet vi også er i dag, hvor det er plass både til dem som jobber konkret med bærekraft, og til andre som ikke gjør det.

– Risikerer man at det over tid vil bli færre og færre kjønnsforskere som ikke holder på med noe bærekraftrelatert?

– Det er i hvert fall ikke en målsetting.

– Kan det å gå inn i Bærekrafthuset bety begynnelsen på slutten for kjønnsforskningsatsingen på UiO?

– Hvis jeg hadde opplevd det sånn, så ville vi aldri gått inn for det. Da ville vi ikke vært med på det, understreker Skjelsbæk.

– Jeg har oppfattet at vi har blitt invitert inn fordi vi er et helhetlig fagmiljø, og så har vi sagt at vi vil fortsette å være et fagmiljø, og det er på det premisset vi går inn i samtalene. Det har vi sagt veldig tydelig fra om til rektoratet.

– Er statusen STK har i dag som senter under universitetsstyret, en «truet» posisjon?

– Jeg opplever ikke noen trusler om at vi skal legges ned, om det er det du mener. Men diskusjonen om hvordan vi som i dag ligger utenfor fakultetsstrukturen bør organiseres, har pågått i mange år.

Lov å si sin mening?

Da arbeidsgruppens rapport ble presentert for universitetsstyret tidligere i desember, ble det etterspurt informasjon om hvordan forslaget mottas av berørte ansatte, og om hvordan de ansatte involveres.

– Hvordan er stemningen på STK for å gå inn i Bærekrafthuset?

– Vi har hatt mange diskusjoner internt. Viserektor Mette Halskov Hansen og SUM-direktør Sidsel Roalkvam har vært på besøk og vi har hatt kjempegod dialog med flere miljøer. Dessuten er styret vårt involvert, beskriver Skjelsbæk og fortsetter:

– Vi er nysgjerrige på hva det kan bli og vi er interessert i å være med i dialogen videre. Så er vi også litt avmålte, ettersom vi ikke vet helt hva dette kan bli til. Jeg opplever staben som genuint nysgjerrig og litt skeptisk.

– Har du inntrykk av at alle tør å si sin mening i diskusjonene dere har?

– Ja, jeg håper det og har inntrykk av det. I høst hadde vi et to-dagers senterseminar om saken. Vi har også stabsmøter hver tirsdag. Her deltar alle ansatte, og der kommer dette ofte opp. Nå er det jo hittil bare laget en rapport som er presentert for universitetsstyret, og så skal dette konkretiseres mer i løpet av våren. Da regner jeg med at det dukker opp flere spørsmål og kommentarer, og bekymringer og forhåpninger. Så vi håper å ha en god prosess før dette skal opp igjen i universitetsstyret til sommeren.

– Er det allerede avgjort at dere skal inn? Sånn uformelt?

– Nei, det er det ikke, og det har jeg sagt i alle møter. Dersom dette blir noe vi ikke synes passer oss, så kan vi trekke oss ut. Men sånn som det er nå, så vet vi ikke helt hva dette blir.

– Er det en fare for at i det øyeblikket man «vet hva det blir», så er det for sent å snu?

– Det kan jeg ikke forskuttere. Men vi skal være med på diskusjonen om hvordan dette kan ta form.

• Les også: SUM vil bygges ut til Oslo Bærekraftsenter, Hessen vil heller bygge det opp fra scratch

Ønsker egen kjønnsforskningsledelse

Bærekrafthuset foreslås å etableres som en ny enhet på nivå med fakultet og museum, med egen ledelse og administrasjon. Ledelsen skal være representert i dekangruppen, forskningskomiteen, utdanningskomiteen.

I dag er ikke STK representert noen av disse stedene.

– Vi er på utsiden av det, sånn som vi er plassert nå. Hvis vi kommer inn i Bærekrafthuset, og huset blir organisert på en måte som gjør oss tettere på disse foraene, så er det noe vi tror kan være ok for oss. Samtidig betyr ikke det at vi skal gi opp statusen som fagmiljø.

– Foretrekker du at STK skal beholdes som et eget senter inni Bærekrafthuset, eller at det skal kokes inn i noe nytt?

– Altså vi er et senter, vi har vår egen finansiering og vi har vårt eget styre. Det har enda ikke blitt foreslått at styret eller senteret skal oppløses eller at finansieringen skal endres. Vårt ønske er å gå inn som et helhetlig miljø.

Uavhengig av hvordan Bærekrafthuset skal ledes fra toppen, ønsker Skjelsbæk en egen kjønnsforskningsledelse for sitt miljø. Det har hun sagt klart fra om.

– Vi ønsker å være et helhetlig miljø som fungerer langt på vei sånn som vi gjør nå, oppsummerer hun.

– Du ser for deg at STK skal fortsette omtrent som før, bare i nye lokaler?

– Det blir kanskje en spissformulering. Vi skal jo være med på å utvikle noe nytt, og løfte opp nye temaer og problemstillinger. Samtidig er vi allerede et helhetlig miljø som vi skal ta vare på. Det er klart at UiO må ha et kjønnsforskningsmiljø.

I KORRIDOREN:

Flere på Senter for tverrfaglig kjønnsforskning har tanker om hva det vil kunne si å bli en del av Bærekrafthuset. Her deler to av dem sine:

Harriet Bjerrum Nielsen, professor emerita

Hva forsker du på?
Jeg har forsket spesielt på barn og ungdom i et kjønns- og generasjonsperspektiv.

Hvordan vil du linke denne forskning til bærekraft?
Det vet jeg faktisk ikke. Bærekraftbegrepet er litt diffust for meg, men jeg har skjønt at det også skal handle om sosial bærekraft og her kommer jo kjønn og likestilling inn som viktige dimensjoner. Mine studier av kjønn og likestilling i oppveksten kan sees som en del av det. 

Senter for tverrfaglig kjønnsforskning er foreslått å inngå i Bærekrafthuset. Har du noen tanker om det?
Jeg har ikke fulgt prosessen så nøye, men som utgangspunkt synes jeg jo at senteret har en veldig bra plassering direkte under universitetsstyret. Her har det hatt en veldig selvstendig og fri posisjon som også har passet godt med senterets mandat om å stiumulere til kjønnsforskning ved alle UiOs grunnenheter. Det har undertiden vært litt kluss med kommunikasjon og inkludering fra UiOs side, men jeg mener fordelene har vært større enn ulempene. Hvis den posisjonen ikke kan opprettholdes, må man jo selvfølgelig vurdere om Bærekrafthuset kan være en løsning. Men da vil jeg være litt redd for at dette vil kunne føre til en innskrenking både av senterets mandat og av kjønnsforskningsfeltet. Altså at det kobles til ren likestillingsforskning og ekstern formidling, mens kjønnsforskningen jo dekker mye mer enn det: For eksempel litterære, filosofiske eller historiske prosjekter, eller mer teoriorientert samfunnsforskning.

Er det et tema at STK kan forsvinne om det ikke går inn i Bærekrafthuset?
Jeg er jo pensjonert nå, så jeg vet ikke helt hvor diskusjonene om dette står. Men jeg har tidligere vært leder av senteret gjennom mange år, og det har med jevne mellomrom blitt foreslått å legge oss inn under et fakultet. Og det tror jeg er en enda dårligere idé, også i forhold til senterets tverrfaglige mandat. Alle kjønnsforskningssentrene i Norden som er blitt lagt inn under et fakultet, har blitt usynlige ganske raskt, mistet sin kraft og framdrift, og mange av dem helt forsvunnet. Så det er den dårligste ideen, mens den beste vil være å bevare oss slik vi er. Det er mulig at Bærekrafthuset kan være en mellomting, men da ville det være viktig å sikre senterets særegne profil og selvstendighet – både faglig, økonomisk og styringsmessig. 

Savner du noe informasjon om prosessen?
Nei, jeg tror all informasjonen som finnes er blitt presentert på senteret. Jeg tror dette har blitt bredt diskutert, og at de tingene jeg har gitt uttrykk for nå, er noe andre også diskuterer.

Kristin Engh Førde, postdoktor

Hva forsker du på?
Jeg forsker på sosiokulturelle aspekter ved reproduksjon, særlig assistert reproduksjon.

Hvordan vil du linke dette til bærekraft?
Det er enkelt. Reproduksjon er et kjernespørsmål på mange forskjellige måter: I spørsmålet om befolkning, om velferdsstatens bærekraft, om kjønnsrettferdighet og andre former for rettferdighet. Hvem skal få lage barn og ikke, og hva skal samfunnet bidra med i den forbindelse?

Senter for tverrfaglig kjønnsforskning er foreslått å inngå i et Bærekrafthus. Har du noen tanker om det?
Jeg synes det er en spennende og inspirerende idé, med store utfordringer og spørsmålstegn knyttet til seg. Hva skal bærekrafthuset være? Hvorfor skal man ha et Bærekrafthus ved et universitet? Og hva skal være Senter for tverrfaglig kjønnsforsknings plass i dette? Det er ikke alt vi jobber med som kan knyttes til bærekraft på en direkte og opplagt måte. Og sånn skal det jo fortsette å være, mener jeg. Så finnes det også spørsmål som er mer knyttet til organisering og institusjonelle utfordringer. Så jeg er avventende positiv, eller positivt avventende. Noe sånt.

Savner du noe informasjon om prosessen?
Jeg synes lederen vår er flink til å holde oss orientert om at dette er en prosess med mange spørsmålstegn. Det dukker også opp nye spørsmål underveis, og det er kanskje ikke så rart, for det er jo en veldig kompleks prosess.

Senterlederen holder dere informert om at det ikke er så mye informasjon?
Det er vel heller det at mye er uavklart. Og noe er uavklart på tidspunkt hvor man kanskje hadde sett for seg at det skulle vært avklart. Man kan få et inntrykk av at veien blir til mens man går her, for å bruke en klisjé. Men jeg opplever ikke at det er noen brist på informasjonsflyten internt hos oss.